Mandag 6. juni 2016
FARYAB: Daværende forsvarsminister Espen Barth Eide i Faryab under overføringen av sikkerhetsansvaret til afghanske sikkerhetsstyrker i 2014. FOTO: Stian Lysberg Solum/ 8Forsvarets Mediesenter
I dag får Norge dommen
Undersak

13 år

med krig i Afghanistan:

• 7. oktober 2001: USA starter «krigen mot terror» med «Operation Enduring Freedom» og omfattende bombing av Afghanistan og Taliban.

• November-desember 2001: Taliban flykter fra Kabul og USA innsetter Hamid Karzai som president. Karzai vinner også Afghanistans første valg i 2004.

• 10. januar 2002: Norge slutter seg til ISAF-styrken som Nato opprettet måneden før.

• 2003-2012: Norge får ansvaret for sikkerheten i den nordlige provinsen Faryab. Driver og med opptrening av afghanske sikkerhetsstyrker.

• 2005: Taliban starter geriljakrig mot de føderale myndighetene og mot de internasjonale styrkene.

• 2005-2008: Taliban gjenvinner store områder, noe Barack Obama vil slå tilbake med å øke antallet soldater fra 50.000 til 130.000 i 2009–10.

• 2008-2012: Norge skal bidra med 750 millioner kroner i årlig bistand til Afghanistan 2008 til 2012. Pengene skal blant annet gå til helse og utdanning.

• 2011: USA starter sin tilbaketrekking av soldater.

• 2014: Norge og ISAF-styrken avslutter sin Afghanistan-operasjon og overlater sikkerhetsansvaret til afghanske myndigheter.

• 2015-2016: Taliban er på offensiven og vinner kontroll over stadig nye områder.

LÆREPENGE: Landets fremste Afghanistan-eksperter feller dom over Norges Afghanistan-krig. – Må få konsekvenser for nye norske militæroperasjoner, sier Liv Kjølseth i Afghanistankomiteen.

Afghanistan

Hva betydde Norges 13 år lange militære og sivile innsats i Afghanistan? Hvilken effekt hadde vi på stabiliteten i det krigsherjede landet? Og hva kan nye norske utenlandsoperasjoner lære av oppdraget som kostet rundt 20 milliarder kroner og tok livet til ti norske soldater?

Dette er blant spørsmålene som skal besvares når et regjeringsoppnevnt utvalg i dag feller sin dom over Norges Afganistan-oppdrag. Utvalget, som ledes av tidligere forsvarsminister og utenriksminister Bjørn Tore Godal, legger klokka 11 fram en rykende fersk rapport jobbet fram av noen av Norges fremste Afghanistan-eksperter.

Ifølge mandatet skal rapporten inneholde «en helhetlig evaluering av den totale norske innsatsen» og «kartlegge og vurdere alle sider ved Norges engasjement i Afghanistan i tidsrommet 2001-2014».

Fakta

Afghanistan-utvalget:

• Regjeringsoppnevnt utvalg som har evaluert Norges sivile og militære innsats i Afghanistan de siste 13 årene.

• Ledet av tidligere forsvars- og utenriksminister Bjørn Tore Godal (Ap).

• Også bestått av blant annet krigsstudieprofessor Mats Berdal, generalløytnant Torgeir Hagen, PRIO-direktør Kristian Berg Harpviken, og seniorforsker Astri Suhrke og tidligere etikkrådleder Gro Nystuen.

Kilde: NTB

Taliban på frammarsj

Afghanistan-krigen brøt løs da USAs startet sin «krig mot terror» med «Operation Enduring Freedom» og bombing av Taliban-regimet i oktober 2001.

Norge sluttet seg til ISAF-styrken i 2002. Fra 2005 til 2012 hadde Norge ansvar for stabilisering og gjenoppbygging av Faryab-provinsen nord i landet.

Etter at ISAF-trakk seg ut i 2014, kontrollerer Taliban i dag store deler av Faryab.

Afghanistan er nå sterkt preget av myndighetenes manglende kontroll og Talibans stadige frammarsj.

– Må få følger

Leder for Afghanistankomitteen, Liv Kjølseth, sier hun blir overrasket om ikke Afghanistan-rapporten feller en knusende dom.

Nå håper hun rapporten kan hindre nye kostbare og fatale norske utenlandsoperasjoner.

Som Klassekampen skrev lørdag skal Norge i Jordan trene USA-plukkede syriske opprørere til krigen mot IS i Syria. Kjølseth peker på at Norge dermed igjen vikler seg inn i et militært oppdrag på gale premisser.

– Igjen handler det egentlig om å gjøre en jobb for USA. Nå forventer vi at Afganistan-rapporten spiller inn på debatten om Syria og hva Norge skal gjøre i den konflikten.

– Hva bør vi lære?

– At militærmakt har store begrensninger og at slike situasjoner ikke trenger mer våpen og militarisering, men det motsatte. Dette er ikke bare noe vi sier, men også kritikk fra Forsvaret selv.

– Vi kan gjøre ting verre enn de allerede er?

– Ja, det er klart. I Afghanistan har Norge bidratt til en langt mer komplisert og uforutsigbar konfliktsituasjon enn da krigen startet i 2001, sier Kjølseth.

Store deler av skylden ligger på norske politikeres iver etter å tilfredsstille USA.

– Det å være en god alliert med USA har vært den viktigste beveggrunnen for Norges rolle i Afghanistan, sier hun.

Norge overvåket afghanere

Kjølseth sier den største nyheten fra Afghanistan-rapporten kan bli informasjon som knytter Norge tettere til USAs utstrakte bruk av tortur og mishandling av fanger. Lekkasjer fra NSA-varsleren Edward Snowden i 2013 viste at Norge også drev etterretningsvirksomhet i Afghanistan og overvåking av afghanere. Snowden-dokumentene viste at Norge i desember 2012 alene avlyttet 33 millioner telefonsamtaler og delte dataene med amerikanske NSA.

– Vi vet ikke hvilken type informasjon Norge har gitt til amerikanerne. Når vi vet hvilken fangebehandling USA har praktisert, kan norsk etterretningsvirksomhet i verste fall ha ført til pågripelser som igjen har ført til bruk av tortur, sier Kjølseth.

– Når man er del av en allianse kan man ikke fraskrive seg ansvaret for det alliansepartnere driver med.

eirikgs@klassekampen.no

Lørdag 19. mai 2018
SNUDDE: Populismeforsker Cas Mudde er EU-skeptikeren som i dag mener EU-integrasjonen er pent nødt til å øke.
Fredag 18. mai 2018
PRESS: Mens Trump overkjørte sine allierte og skrotet atomavtalen med Iran i forrige uke, ser det ut til at haukene i hans administrasjon saboterer forhandlingene med Nord-Korea før de har begynt.
Onsdag 16. mai 2018
SKYLD: Israels drap på palestinske demonstranter er Hamas’ skyld, mener USA, som blokkerte et forslag om en FN-gransking av massakren.
Tirsdag 15. mai 2018
MØRK DAG: Mens Israel feiret åpningen av USAs ambassade i Jerusalem, skal minst 40 palestinerne ha blitt drept i protester på Gazastripen. – Deres kuler skremmer oss ikke, sier flyktningen Om Ashraf (70).
Mandag 14. mai 2018
BRUSSEL-PLAN: EU frykter Jeremy Corbyns sosialisme så mye at de lage en brexit-avtale som hindrer venstrepolitikken han kjemper for.
Lørdag 12. mai 2018
NY KRAFT: Konservative i Iran og krigshaukene i USA jubler over Donald Trumps atomavtalebrudd. Nå ligger Iran-avtalens framtid i europeiske regjeringskontor og styrerom.
Fredag 11. mai 2018
KRIGSFARE: Konflikten mellom Israel og Iran i Syria har eskalert kraftig etter at USA trakk seg fra atomavtalen. Flere frykter at USA nå vil angripe Iran.
Onsdag 9. mai 2018
FRUSTRASJON: – Politikerne må forstå at løftebrudd og feilslått økonomisk politikk hindrer den demokratiske utviklingen i Tunisia, sier tidligere fag­foreningstopp.
Tirsdag 8. mai 2018
VISJONÆR: Emmanuel Macron skulle få Angela Merkel med på storstilt EU-reform. Men ifølge økonom og Macron-tilhenger Patrick Artus har presidenten allerede gitt opp.
Mandag 7. mai 2018
JUBILANT: Titusener av demonstranter markerte ett år med president Emmanuel Macron ved å angripe hans økonomiske politikk.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk