Klassekampen.no
Lørdag 4. juni 2016
Illustrasjon: Knut Løvås, knutlvas@gmail.com
Man kan ikke føle seg til kunnskap om kunstgjødsel eller genteknologi.
Urban følsomhet

Evangelisten Aril Edvardsen fikk på 1960-tallet en misjonsbefaling fra Gud om å spre sin religiøse overbevisning til hele verden. Bevegelsen kalte han «Troens Bevis». Navnet er genialt: De som forankrer sin tro i bevis og sin kunnskap om verden i ikke-vitenskapelige dogmer, begrunner sine standpunkter med utgangspunkt i hellige skrifter som verken lar seg overprøve eller forandre. Med fundamentalister kan man vanskelig diskutere.

Jeg er oppvokst i en intellektuell, liberal, urban familie der det ble lagt stor vekt på meninger og følelser. Nå har jeg bodd mer enn 30 år som inngiftet på gård i Flatdal, en av Telemarks frodigste daler med et aktivt landbruk. Her er det produksjon og forvaltning som står sentralt. Livet som urban eksilant har vært lærerikt, til tider slitsomt, en øvelse i å tenke om hva som er viktig i verden. «I begynnelsen var ordet» står det i Bibelen. Det er feil. I begynnelsen var maten. Svigermor dyrket jordbær og poteter til hun var 92 år gammel og hadde tre frysere.

Jeg havner ofte i debatt med sekulære, opplyste mennesker som har et nærmest dogmatisk syn på natur, økologi og i særdeleshet matproduksjon. De samme som lever teknologisk avanserte, hypermobile liv i byen, med fjernoppvarmet hytte på fjellet og helgeturer til New York, omtaler naturen som hellig, statisk og implisitt harmonisk. Grovt forenklet synes det som om det finnes et knippe innbyrdes beslektede synspunkter på landbruk som hevdes med

sterke følelser og lavt kunnskaps- og presisjonsnivå i deler av den urbane middelklassen: «Økologisk landbruk er mest bærekraftig. Økologisk mat er særlig sunn. Kunstgjødsel er skadelig. Kraftfôr er moralsk forkastelig. Genmodifisering av mat må bekjempes».

Ingen forskning bekrefter at økologisk landbruk er mer bærekraftig enn å anvende moderne teknologi. Om all norsk matproduksjon skulle vært økologisk, må man ifølge forskerne øke arealet betydelig, noen mener opp mot 70 prosent. Det betyr i praksis å fjerne skog eller dyrke myr, noe som tilsvarer årlige utslipp fra sju millioner biler.

Det finnes ingen dokumentasjon på at økologisk mat er sunnere enn vanlig norsk mat produsert etter gjeldende regler. Kunstgjødsel inneholder ikke «gift», men består hovedsakelig av nitrogen, fosfor og kalium som trengs for å drive ressurseffektivt. Fosformangelen i verden er den største utfordringen, både totalt og i et globalt fordelingsperspektiv. Det forskes på fosforgjenvinning fra biologisk avfall. Kraftfôr er en viktig proteinkilde for produksjonsdyr, debatten handler om mengder og import. Det viktigste er å øke andelen norskprodusert kraftfôr. Likevel blir altså 83 prosent av norsk melk produsert på norsk fôr i dag, og bare mellom tre og fem prosent er importert soya.

Genetisk modifisering representerer nye muligheter for forbedring og foredling, slik bønder alltid har drevet med. «Genteknologi medfører langt mindre inngrep enn de tradisjonelle metodene med kjemikalier og stråling for å introdusere tilfeldige mutasjoner og kromosomendringer som kan føre til en ønsket egenskap (…) Den svært strenge lovgivningen i Europa, og Norge spesielt, har ført til at vi nå risikerer å overlate forskning, utvikling og innovasjon i landbruket til nasjoner i Afrika, Amerika og Asia og til de store multinasjonale selskapene», skrev professor Trine Hvoslef-Eide i Aftenposten november 2014.

Gården vår har vært i familien fra 1600-tallet. I dag produserer den store mengder melk, sauekjøtt og storfekjøtt. For litt over ett år siden ble melkeproduksjonen effektivisert i form av nytt fjøs og samdrift med to andre bønder. Få i distriktet her er i tvil om at det store, nye fellesfjøset, basert på topp moderne teknologi, er å fortsette tradisjonen med å bygge landet. Du skal etterlate deg mer enn du arvet.

Økologi er en biologisk vitenskap, ikke en tro eller en bevegelse. «Økologisk» er ikke synonymt med «miljøvennlig». På samme måte er genetikk en vitenskap. Genteknologien som sådan er verken «god» eller «ond». Vitenskapen er etisk stum, men anvendelsen er selvsagt gjenstand for etiske og politiske verdivalg.

Den danske forfatteren Hans-Jørgen Nielsen advarte i sin bok «Den fraktale boogie» mot å blande kategoriene naturvitenskap og etikk. I mitt istykkerleste eksemplar fra 1991 har jeg i sin tid streket under påminnelsen: «Det står ikke skrevet i kvantene at du ikke skal slå i hjel.»

elswense@online.no

Skribentene Karin Moe, Brit Bildøen, Olav Elgvin, Maria Dyrhol Sandvik og Elisabeth Swensen analyserer og kommenterer dagsaktuelle temaer og politiske fenomener lørdager.

Artikkelen er oppdatert: 8. juni 2016 kl. 14.14

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk