Eg var tolv år. Den jenta i klassen som eg likte aller best, anga varmt av menstruasjon. Det var ei duft eg nyleg var blitt fortruleg med. Me stod ansikt og ansikt mellom pultrekkene og såg einannan smilande inn i auga, utan ord, innvigde i ein ærefull fellesskap.
I denne høgeffektive veka gjekk mann og barn stillare i dørene.