Torsdag 2. juni 2016
SNIKANGREP FRA BRUSSEL: Brussel-baserte Corporate Europe Observatory mener Norge utsetter seg selv for økonomisk fare ved å overføre finanstilsynsmakt til EU. Foto: eirik grasaas-stavenes
Overføring av finansmakt til EU åpner for spekulasjon mot norsk økonomi, advarer eksperter:
Varsler angrep på Norge
Undersak

– Via EØS-avtalen

Konfrontert med CEOs advarsler svarer Finansdepartementet i liten grad på kritikken.

Departmenetet framhever imidlertid at EUs finansregelverk først og fremst kommer til Norge gjennom EØS-avtalen, ikke gjennom tilknytning til EUs finanstilsyn.

Men departementet bekrefter at EUs tilsynsorganer vil få mer makt over norsk finanssektor.

«EU har etter finanskrisen utarbeidet svært mye nytt regelverk for finansmarkedet. Mange av disse EU-rettsaktene legger også noen oppgaver til EUs finanstilsynsmyndigheter. For å kunne ta slikt regelverk inn i EØS-avtalen må vi derfor ha en løsning på hvordan Efta-statene skal forholde seg til EUs finanstilsynssystem», skriver departementet i epost til Klassekampen.

De mener det «vil være vanskelig å se for seg et fungerende EØS-samarbeid uten at EØS/Efta-statene har tilknytning til EUs finanstilsynssytem».

Departementet sier at «EUs regelverk vedtas fremdeles av Parlamentet, Rådet og Kommisjonen. Hvis nytt EØS-relevant EU-regelverk ikke tas inn i EØS-avtalen, følger det av EØS-avtalen at aktuelle deler av avtalen vil kunne suspenderes».

FINANSTRØBBEL: Regjeringen vil overføre makt over norsk finansindustri til EU. – Det betyr å utsette norske interesser for angrep fra hedgefond og andre spekulative interesser, sier finanseksperter i Brussel.

EU

Regjeringen vil overføre tilsynsmyndighet over norsk finansindustri til EU, via Efta-organet Esa.

13. juni skal Stortinget stemme over det som vil bli den største suverenitetsavståelse siden Norge ble med i EØS i 1994.

Kenneth Haar, finansreguleringsekspert ved Brussel-baserte Corporate Europe Observatory (CEO), mener maktoverføringen betyr at Norge underlegger seg et svakt EU-regelverk som i stor grad er jobbet fram av store banker og andre finansinstitusjoner. Maktoverføringen vil kunne åpne for spekulative angrep mot norsk økonomi, mener CEO, som overvåker businesslybbyen i Brussel.

– Nordmenn burde være bekymret. Det er en veldig omfattende pakke regjeringen deres prøver å få gjennom, sier Haar, som har lest det norske lovforslaget.

Fakta

EUs felles finanstilsyn:

• Regjeringen har sendt et lovforslag til Stortinget om å overføre myndighet over norsk finanssektor til EU.

• Forslaget innebærer at norske myndigheter og norske finansinstitusjoner underlegges finanstilsyn i EU for henholdsvis bank, forsikring og pensjon, verdipapirhandel og systemrisiko.

• Forslaget krever tre firedels tilslutning i Stortinget etter grunnlovens paragraf 115. Stortinget stemmer over forslaget den 13. juni.

Truer norske interesser

Suverenitetsavståelsen er så omfattende at den aktiverer Grunnlovens paragraf 115, som sier at et forslag må støttes av tre firedeler av Stortinget for å vedtas.

Haar mener norske parlamentarikere bør stemme nei til et grep som «vil svekke norske myndigheters mulighet til å regulere sitt eget finansmarked».

– Står vi i fare for å gi fra oss makt til finanskrefter som kan true norske interesser?

– Ja, bestemt, sier Haar.

CEO peker på at EUs regelverk blant annet kan gi Norge mindre mulighet til å stanse spekulative hedgefond.

– EU-regelverket sier at hedgefond som er godkjent i et EU-land, må få operere i alle. Dette er de aller mest spekulative finansvirksomheter, og det gir god mening å kunne si nei tak til besøk fra dem. Men det er det vanskelig eller umulig å gjøre under EU-reglene, sier Haar.

– Hvordan kan dette ramme Norge?

– Hedgefond kan ha en helt avgjørende innflytelse på økonomien. I fjor forsøkte flere slike fond å spekulere mot greske bankers aksjer og brakte – ifølge de greske myndighetene – dermed hele den nasjonale økonomien i fare. Et naturlig trekk fra Hellas ville ha vært å forby dem å operere i landet. Men det er ikke mulig under EU-reglene.

Haar sier også EUs regler for såkalt shortselling er svake og «gir god plass til spekulative angrep på økonomien».

–Svakt regelverk

I sitt lovforslag sier regjeringen at «den internasjonale finanskrisa i 2008 ledet til mer omfattende regulering og tilsyn med finanssektoren i Europa og USA».

– Regjeringen sier EU etter krisa har tatt viktige grep når det gjelder finansregulering?

– De tar helt feil i sin vurdering, sier Haar.

Han peker på at selv om EU i perioden etter krisa «var preget av store debatter og store politiske slag om finansregulering», så var det «som regel finanslobbyistene som tok siste stikk».

Isteden blåser det tvert imot en liberaliseringsvind gjennom Brussel.

– Tendensen i EU handler ikke om å sikre stabilitet eller å unngå nye kriser, men om å lette den regulatoriske byrden på banker og investeringsfond. Alt snakk om strammere regulering har stilnet. Alt handler om deregulering, og den britiske EU-kommissæren for finans er både effektiv og ambisiøs.

EUs liberaliseringsiver henger ifølge Haar blant annet sammen med ønsket om å blidgjøre Storbritannias finansindustri før Brexit-avstemning 23. juni.

Sterk finanslobby

Haar sier til og med at USAs regulering er sterkere enn EUs.

– Det er derfor finanssektoren er så oppsatt på å forhandle om finansregulering under TTIP – for at få amerikanerne til at bringe reglene ned på EUs nivå, forklarer han.

Esa-tilsynet Norge vil operere under, er en blåkopi av regelverket til EUs tilsynsorganer. Deres regelverk er i stor grad skrevet med hjelp fra sterke finanskrefter.

– Vi har undersøkt disse tilsynsorganene mange ganger, og igjen og igjen ser vi at deres rådgivende grupper domineres totalt av finansmarkedets store spillere. Denne nærheten mellom institusjonene og lobbyistene er farlig.

Klassekampen har tidligere omtalt at bankinnskuddsgarantien, summen du får igjen dersom en bank går konkurs, vil kunne halveres, fra to millioner til 100.000 euro, dersom Norge harmoniserer sine regler med EU.

EU kom fram til sin garantisum under press fra interesser som European BankingFederation, BNP Paribas og British Bankers’ Association.

Ifølge en CEO-rapport fra 2014 bruker finansindustrien årlig over 120 millioner på lobbyvirksomhet i Brussel. Over 1700 lobbyister i totalt rundt 700 lobbygrupper jobber på vegne av banker og andre finansinstitusjoner i Brussel.

eirikgs@klassekampen.no

Mandag 25. september 2017
SKARPT: USAs president og Nord-Koreas leder sparer ikke på kruttet i omtale av hverandre. Få tror likevel det er reell fare for atomkrig.
Lørdag 23. september 2017
ANGSTVALG: I det gamle Øst-­Tyskland vil folk stille «forræderen» Angela Merkel for riksrett. Med ­Alternative für Deutschland er nasjonalismen tilbake i tysk politikk.
Fredag 22. september 2017
HISTORISK LINK: Venstrepartiet Die Linke lever på minner fra DDR. Blant gamle østtyskere er partiveteranen Gregor Gysi en politisk stjerne.
Torsdag 21. september 2017
SKYGGESIDA: Det blir stadig flere hjemløse i Berlin. Den ekstreme fattigdommen øker i den tyske hovedstaden.
Onsdag 20. september 2017
TABU: Spenningen i valget handler ikke om regjeringsmakt, men om et tabu i tysk politikk: innvandring.
Tirsdag 19. september 2017
VALG: Nesten tolv år etter valget som Hamas vant og som splittet palestinerne, kan det nå bli en ny sjanse for palestinske valg.
Mandag 18. september 2017
MAKT: Parlamentsmedlemmene i Kurdistan stemte for å holde folkeavstemning om løsrivelse, slik president Masoud Barzani ville. Samtidig mener mange av dem at han er en illegitim president.
Lørdag 16. september 2017
KAMP: Irakiske sikkerhetsstyrker gjør seg klare til å kaste IS ut av deres siste tilfluktssted. Spenning mellom Kurdistans selv­styremyndigheter og den irakis­ke regjeringen skaper problemer.
Fredag 15. september 2017
USIKKERT: Demokratene hevdet de har blitt enige med presidenten om framtida til 800.000 ulovlige innvandrere. Trump avviser avtalen, men åpner samtidig for å la innvandrerne bli.
Torsdag 14. september 2017
STØ KURS: Emmanuel Macron akter å få gjennom sin omstridte arbeidslov, tross kraftige protester.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk