Torsdag 2. juni 2016
SNIKANGREP FRA BRUSSEL: Brussel-baserte Corporate Europe Observatory mener Norge utsetter seg selv for økonomisk fare ved å overføre finanstilsynsmakt til EU. Foto: eirik grasaas-stavenes
Overføring av finansmakt til EU åpner for spekulasjon mot norsk økonomi, advarer eksperter:
Varsler angrep på Norge
Undersak

– Via EØS-avtalen

Konfrontert med CEOs advarsler svarer Finansdepartementet i liten grad på kritikken.

Departmenetet framhever imidlertid at EUs finansregelverk først og fremst kommer til Norge gjennom EØS-avtalen, ikke gjennom tilknytning til EUs finanstilsyn.

Men departementet bekrefter at EUs tilsynsorganer vil få mer makt over norsk finanssektor.

«EU har etter finanskrisen utarbeidet svært mye nytt regelverk for finansmarkedet. Mange av disse EU-rettsaktene legger også noen oppgaver til EUs finanstilsynsmyndigheter. For å kunne ta slikt regelverk inn i EØS-avtalen må vi derfor ha en løsning på hvordan Efta-statene skal forholde seg til EUs finanstilsynssystem», skriver departementet i epost til Klassekampen.

De mener det «vil være vanskelig å se for seg et fungerende EØS-samarbeid uten at EØS/Efta-statene har tilknytning til EUs finanstilsynssytem».

Departementet sier at «EUs regelverk vedtas fremdeles av Parlamentet, Rådet og Kommisjonen. Hvis nytt EØS-relevant EU-regelverk ikke tas inn i EØS-avtalen, følger det av EØS-avtalen at aktuelle deler av avtalen vil kunne suspenderes».

FINANSTRØBBEL: Regjeringen vil overføre makt over norsk finansindustri til EU. – Det betyr å utsette norske interesser for angrep fra hedgefond og andre spekulative interesser, sier finanseksperter i Brussel.

EU

Regjeringen vil overføre tilsynsmyndighet over norsk finansindustri til EU, via Efta-organet Esa.

13. juni skal Stortinget stemme over det som vil bli den største suverenitetsavståelse siden Norge ble med i EØS i 1994.

Kenneth Haar, finansreguleringsekspert ved Brussel-baserte Corporate Europe Observatory (CEO), mener maktoverføringen betyr at Norge underlegger seg et svakt EU-regelverk som i stor grad er jobbet fram av store banker og andre finansinstitusjoner. Maktoverføringen vil kunne åpne for spekulative angrep mot norsk økonomi, mener CEO, som overvåker businesslybbyen i Brussel.

– Nordmenn burde være bekymret. Det er en veldig omfattende pakke regjeringen deres prøver å få gjennom, sier Haar, som har lest det norske lovforslaget.

Fakta

EUs felles finanstilsyn:

• Regjeringen har sendt et lovforslag til Stortinget om å overføre myndighet over norsk finanssektor til EU.

• Forslaget innebærer at norske myndigheter og norske finansinstitusjoner underlegges finanstilsyn i EU for henholdsvis bank, forsikring og pensjon, verdipapirhandel og systemrisiko.

• Forslaget krever tre firedels tilslutning i Stortinget etter grunnlovens paragraf 115. Stortinget stemmer over forslaget den 13. juni.

Truer norske interesser

Suverenitetsavståelsen er så omfattende at den aktiverer Grunnlovens paragraf 115, som sier at et forslag må støttes av tre firedeler av Stortinget for å vedtas.

Haar mener norske parlamentarikere bør stemme nei til et grep som «vil svekke norske myndigheters mulighet til å regulere sitt eget finansmarked».

– Står vi i fare for å gi fra oss makt til finanskrefter som kan true norske interesser?

– Ja, bestemt, sier Haar.

CEO peker på at EUs regelverk blant annet kan gi Norge mindre mulighet til å stanse spekulative hedgefond.

– EU-regelverket sier at hedgefond som er godkjent i et EU-land, må få operere i alle. Dette er de aller mest spekulative finansvirksomheter, og det gir god mening å kunne si nei tak til besøk fra dem. Men det er det vanskelig eller umulig å gjøre under EU-reglene, sier Haar.

– Hvordan kan dette ramme Norge?

– Hedgefond kan ha en helt avgjørende innflytelse på økonomien. I fjor forsøkte flere slike fond å spekulere mot greske bankers aksjer og brakte – ifølge de greske myndighetene – dermed hele den nasjonale økonomien i fare. Et naturlig trekk fra Hellas ville ha vært å forby dem å operere i landet. Men det er ikke mulig under EU-reglene.

Haar sier også EUs regler for såkalt shortselling er svake og «gir god plass til spekulative angrep på økonomien».

–Svakt regelverk

I sitt lovforslag sier regjeringen at «den internasjonale finanskrisa i 2008 ledet til mer omfattende regulering og tilsyn med finanssektoren i Europa og USA».

– Regjeringen sier EU etter krisa har tatt viktige grep når det gjelder finansregulering?

– De tar helt feil i sin vurdering, sier Haar.

Han peker på at selv om EU i perioden etter krisa «var preget av store debatter og store politiske slag om finansregulering», så var det «som regel finanslobbyistene som tok siste stikk».

Isteden blåser det tvert imot en liberaliseringsvind gjennom Brussel.

– Tendensen i EU handler ikke om å sikre stabilitet eller å unngå nye kriser, men om å lette den regulatoriske byrden på banker og investeringsfond. Alt snakk om strammere regulering har stilnet. Alt handler om deregulering, og den britiske EU-kommissæren for finans er både effektiv og ambisiøs.

EUs liberaliseringsiver henger ifølge Haar blant annet sammen med ønsket om å blidgjøre Storbritannias finansindustri før Brexit-avstemning 23. juni.

Sterk finanslobby

Haar sier til og med at USAs regulering er sterkere enn EUs.

– Det er derfor finanssektoren er så oppsatt på å forhandle om finansregulering under TTIP – for at få amerikanerne til at bringe reglene ned på EUs nivå, forklarer han.

Esa-tilsynet Norge vil operere under, er en blåkopi av regelverket til EUs tilsynsorganer. Deres regelverk er i stor grad skrevet med hjelp fra sterke finanskrefter.

– Vi har undersøkt disse tilsynsorganene mange ganger, og igjen og igjen ser vi at deres rådgivende grupper domineres totalt av finansmarkedets store spillere. Denne nærheten mellom institusjonene og lobbyistene er farlig.

Klassekampen har tidligere omtalt at bankinnskuddsgarantien, summen du får igjen dersom en bank går konkurs, vil kunne halveres, fra to millioner til 100.000 euro, dersom Norge harmoniserer sine regler med EU.

EU kom fram til sin garantisum under press fra interesser som European BankingFederation, BNP Paribas og British Bankers’ Association.

Ifølge en CEO-rapport fra 2014 bruker finansindustrien årlig over 120 millioner på lobbyvirksomhet i Brussel. Over 1700 lobbyister i totalt rundt 700 lobbygrupper jobber på vegne av banker og andre finansinstitusjoner i Brussel.

eirikgs@klassekampen.no

Torsdag 19. juli 2018
SLUTT: Tyrkia avsluttet i går den to år lange unntakstilstanden. Sentrale deler videreføres likevel i en ny terrorlov.
Onsdag 18. juli 2018
NY VENDING: Donald Trumps oppførsel åpner opp for samarbeid med Russland på flere områder, mener russisk professor. Vestlige politikere raser mot Trumps ettergivenhet overfor Putin.
Tirsdag 17. juli 2018
HELSINKI: Putin møtte Trump i går med krav om å stoppe vestens kalde krig-retorikk. Møtet kan indikere en form for normalisering, sier Russland-forsker Flemming S. Hansen.
Mandag 16. juli 2018
JUSS: Den britiske regjeringen legger seg nært eksisterende EU-avtaler i utkastet til ny brexit-avtale. – De kvitter seg med overherredømmet til EU-domstolen, mener ekspert på europarett.
Lørdag 14. juli 2018
NULLTOLERANSE: Trump-administrasjonen bruker separasjonen av barn fra foreldre som et avskrekkingsmiddel. – Dette er politisk barnemishandling, sier professor i barnepsykologi.
Fredag 13. juli 2018
PREKÆRT: Mens Nato-toppmøtet diskuterte Afghanistan-strategi, advarte Flyktninghjelpen om at millioner av afghanske barn står uten tilgang til skole.
Torsdag 12. juli 2018
SNUR: Etter tolv års brudd med IMF, har Argentina akseptert å motta det største lånet i pengefondets historie. Tusener av argentinere vil miste jobbene sine i 2019.
Onsdag 11. juli 2018
LABOUR: Mens det brenner i Det konservative partiet, roper flere på den britiske venstresida på nyvalg.
Tirsdag 10. juli 2018
SPLITTET: Det konservative partiet er i fullt opprør etter at regjeringens plan for brexit ble bestemt. Britiske velgere er delt i synet på planen.
Mandag 9. juli 2018
INDRE STRID: Tory-parlamentarikere kaller brexit-ministere «forrædere» etter en plan kritikere ser som «total kapitulasjon» overfor EU.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk