Lørdag 28. mai 2016
PROTESTER: Franske fagforeninger lover å trappe opp kampen for å stoppe omstridte arbeidslover. Her streikende CGT-arbeidere ved et bensindepot i Donges. FOTO: Stephane Mahe, REUTERS/SCANPIX
• Venstreprotester preger hele Frankrike • Forsker: Det er EUs ytre høyre som vinner fram
Europa flykter til høyre
Undersak

Venstre-sida sliter

Populismeforsker Cas Mudde mener den europeiske venstresida, på tross av tilsynelatende oppturer de siste årene, befinner seg i en svært vanskelig situasjon.

Han mener de tradisjonelle sosialdemokratiske partiene i mange land sperrer muligheten for dannelsen av nye partier, som kan føre «ekte sosialdemokratisk politikk». Han mener Jeremy Corbyns forsøk i Storbritannia viser at endring innenfra av slike partier er svært vanskelig.

– Samtidig overlever de sosialdemokratiske partiene hele tida ved å late som de endrer seg, sier Mudde.

Nye partier har også skuffet, mener han. Syriza i Hellas utviste en stor grad av «inkompetanse» da de vant makten i 2015. Prosjektet var dømt til å bli knust av EU. Han mener også at mye av kraften i Podemos i Spania er borte etter at det ferske venstrepartiet nylig allierte seg med det gamle venstrepartiet Izquierda Unida foran nyvalget i juni.

Mudde håper protestbevegelsen i Frankrike kan få langsiktige konsekvenser, men peker på at et mylder av allerede eksisterende, men impotente venstrepartier etterlater svært lite handlingsrom for nye bevegelser og partier.

Cas Mudde
OFFENSIV: Venstresida fyller gatene i Frankrike. Men det er den radikale høyresida som kommer til å vinne makt i Europa i årene som kommer, sier Cas Mudde.

EU

I går lovet franske fagforeninger å «utvide og støtte» streikeaksjoner i industrien for å øke presset på regjeringen til François Hollande. Siden slutten av mars har Frankrike blitt preget av store protester mot Hollandes ønske om å tilfredsstille næringslivet med store arbeidsreformer.

Nederlandske Cas Mudde er en av verdens fremste forskere på populisme i Europa, og han ser de franske protestene som et naturlig resultat av skuffelsen sosialdemokrater som Hollande etterlater seg.

Han ser også protestbølgen som et desperat forsøk fra venstresida på å komme på offensiven i et Frankrike og et Europa hvor det for alvor er den radikale høyresida som er på frammarsj.

– Radikale venstrepartier sliter over hele Europa. Samtidig inntar radikale høyrepartier alle deler av EU, kommisjonen, rådet og parlamentet og vil innta regjeringer i flere land i årene som kommer, sier Mudde.

Fakta

Populismeforsker Cas Mudde:

• Nederlandsk professor ved Universitetet i Georgia i USA og en av verdens mest anerkjente forskere på ytre høyre i Europa og Nord-Amerika.

• Har bakgrunn fra universiteter i land som Ungarn, Slovakia, Sverige, Storbritannia, Belgia, Tsjekkia og Spania.

• Samarbeider med Senter for ekstremismeforskning (C-REX) ved Universitetet i Oslo.

Ytre høyre vil vinne

Mudde, som i dag er ansatt ved universitetet i Georgia i USA, har bakgrunn fra en rekke europeiske universiteter. Selv advarte han lenge mot alarmisme knyttet til høyresidas framvekst. Men de siste årene, ikke minst med eksplosjonen i flyktningkrisa i 2015, har gjort Mudde «alvorlig bekymret» for den radikale høyresidas suksess.

I Frankrike ligger neste års presidentvalg an til å bli en duell mellom høyreradikale Marine le Pen og konservative Nicolas Sarkozy. I Østerrike var den radikale høyresida bare rundt 30.000 stemmer fra å vinne presidentembetet forrige søndag. Men ved det langt viktigere nasjonale valget er det trolig høyreradikale FPÖ som vinner makta.

– FPÖ er størst på målingene og ender trolig med regjeringsmakt og statsminister. Dansk Folkeparti ser også ut til å gå den veien, og jeg tror disse to landene vil bli de første der radikale høyrepartier blir det dominerende regjeringspartiet, sier Mudde.

Han peker også på at regjeringer i land som Ungarn, Polen og Kroatia allerede i stor grad er influert av ideer og politikk langt til høyre.

Ideologisk høyreflukt

Mudde mener de radikale høyrepartienes største innflytelse i dag skjer gjennom hvordan de presser hele den ideologiske og politiske samtalen i Europa til høyre. Dette skaper blant annet en debatt som «drives av autoritære og nativistiske svar på flyktningkrisa».

– Flyktninger blir oppfattet som en fare, og den eneste løsningen er å patruljere havet, stenge grenser og som i Ungarn, kriminalisere ulovlige ankomster.

Han mener humanitære og strukturelle diskusjoner mer eller mindre har forsvunnet fra maktens korridorer.

– EUs avtale med Tyrkia handler om oppdemming. Det er ingen diskusjon om hvordan flyktningene behandles. Det samme gjelder med terror. Det finnes ingen strukturelle diskusjoner om hvorfor unge menn går inn i dette, og ingen anti-terror-planer i EU-systemet handler om bedre integrasjonspolitikk, men kun om lov og orden, sier Mudde.

Mens de radikale høyrepartiene lenge fikk drahjelp av at de ble undervurdert med tanke på sin kapasitet og popularitet, er situasjonen i dag en helt annen.

– I mange land, og i store deler av EU-systemet, dominerer isteden en forestilling om at fakta og fornuftige argumenter ikke har noen effekt på folket, og at de store partiene derfor må etterlikne de radikale høyrepartienes politikk, men på et mer moderat vis, sier Mudde.

Han peker på at Slovakias sosialdemokratiske statsminister nylig sa at det «ikke finnes noen plass for islam i Slovakia».

– Trenger vi virkelig et radikalt høyreparti ved makten for å bli bekymret når sosialdemokratiske statsministere sier ting som dette, spør Mudde retorisk.

Demokratiet krymper

Mudde mener høyrepopulismens suksess i stor grad skyldes at det knapt finnes forskjell på de etablerte partiene.

– I de tre store krisene i 2015, terror, flyktninger og Hellas, var det minimalt med avstand mellom sentrumhøyre og sentrumvenstre-partier, sier han.

Gjennom det han kaller «udemokratisk liberalisme», har de politiske elitene gitt fra seg politisk makt gjennom privatisering og større innflytelse for uavhengige institusjoner som domstoler og sentralbanker.

De populistiske partiene sier på sin side at de vil gjøre det demokratiske handlingsrommet større igjen.

– Det skapes nå en konfrontasjon mellom en elite som har depolitisert det politiske og utfordrere som skaper illusjoner om at du kan gjøre hva du vil, sier Mudde.

eirikgs@klassekampen.no

Fredag 20. oktober 2017
RIK: Andrej Babis kalles Tsjekkias Trump. Landets nest rikeste mann og protestpartiet hans vil vinne helgas valg, men forskere mener det er feil å gi ham et Trump-stempel.
Torsdag 19. oktober 2017
LAST CALL: Konflikten mellom Spania og Catalonia eskalerer. Spanias statsminister truer nå for alvor med å bruke grunnlovsparagrafen som fratar Catalonia selvstyremyndigheten.
Onsdag 18. oktober 2017
KRISETID: Omgitt av ofre for USAs narkotikaepidemi, prøver Suzanne Valle å få livet til å gå opp. Hun mener Donald Trump gjør en god jobb.
Tirsdag 17. oktober 2017
VALG: Søndagens valg har snudd opp ned på det politiske landskapet i Østerrike og åpner for ny høyre­koalisjon i EU.
Mandag 16. oktober 2017
ANSPENT: – Muligheten for krig er veldig stor her nå, sier Wasta Rasul til Klassekampen over telefon fra fronten i utkanten av Kirkuk.
Lørdag 14. oktober 2017
STRID: Frontene skjerpes i den kurdiskkontrollerte provinsen Kirkuk i Irak.
Fredag 13. oktober 2017
AVTALE: President Donald Trump retter skytset mot Irans raketter og Revolusjonsgarden når han ikke vil bekrefte atom­avtalen fra 2015.
Torsdag 12. oktober 2017
LA JUEGA: Mens grasrota radikaliseres, spiller nasjonalistiske eliter i Spania og Catalonia et farlig spill for å dekke over eget vanstyre.
Onsdag 11. oktober 2017
I BRANN: Forskere mener klimaendringer har skylda for skogbrannene i USA, men landet sløyfer trolig sine klimagasskutt.
Tirsdag 10. oktober 2017
VENSTREVANSKER: Podemos-leder Pablo Iglesias ble buet ut av spanjoler på flyplassen i Barcelona.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk