Lørdag 28. mai 2016
Tette skott: – Den mest betente typen tverrfaglighet, er den hvor en gruppe fra ett fagfelt skal studere et annet. Det kan raskt etablere seg defensive skott innen begge miljøene og klimaet for dialog kan bli svært vanskelig, sier postdoktor Silje Aambø Langvatn.
Forskning på justismord i grenselandet mellom litteraturvitenskap og juss får kraftig kritikk:
Et tverrfaglig problem
Juss og litteratur­vitenskap må være noe av det vanskeligste å få noe akademisk interessant ut av, mener forsker Silje Aambø Langvatn.

akademia

Tverrfaglighet er kanskje det fremste moteordet i akademia det siste tiåret. Å la forskere fra ulike fagfelt gå sammen i en høyere enhet har vært et mantra i høyere utdanning etter tusenårsskiftet. Men kan det gå for langt? Er det nødvendigvis lurt å koble sammen ulike fag i troen på at det kan komme noe fruktbart ut av det?

I går fortalte Klassekampen om et prosjekt om justismord ved Universitetet i Bergen som får bitende kritikk for sin forskning i grensesnittet mellom litteraturvitenskap og juss.

Professor Eivind Kolflaath karakteriserte prosjektet, som blant annet har forsket på Liland-saken, Moen-saken og Treholt-saken, for mislykket, tendensiøst og raljerende.

Fakta

Tverrfaglighet:

• Tverrfaglighet, eller interdisiplinæritet, har de siste årene vært framtrendene i akademia.

• Mange forskningsprosjekter trekker veksler på akademikere fra ulike fagfelt for å løse konkrete problemer eller studere ulike fenomener.

• I går skrev Klassekampen om kritikken mot et tverrfaglig prosjekt om justismord ved Universitetet i Bergen.

Vanskelig å stå utenfor

En som har jobbet mye tverrfaglig, er postdoktor Silje Aambø Langvatn ved Universitetet i Oslo. Forskeren beskriver tverrfaglighet som et vanskelig ideal.

– Det er flere måter å bedrive tverrfaglighet på. Man kan sette sammen forskere fra ulike fagfelt til å forske på samme problemstilling ut fra sine fag og sine metoder. Eller så kan man forsøke å kombinere og syntetisere to eller flere fag i såkalt transdisiplinær forskning, sier Langvatn.

Forskeren mener også det er viktig forskjell på om en forskningsgruppe inneholder representanter fra det fagområdet man skal studere, eller om gruppa studerer et område helt utenfra.

Den kritiserte forskningen i Bergen plasserer seg i siste kategori. I justismordprosjektet har litteraturvitere brukt poststrukturalistisk tegnteori på rettsvitenskapelige temaer, uten samarbeid med jurister.

Forskere på defensiven

Forsker Langvatn er ikke i tvil om hvilken tverrfaglig øvelse som er mest krevende.

– Den mest betente er den hvor en gruppe fra ett fagfelt skal studere et annet. Det kan raskt etablere seg defensive skott innen begge miljøene og klimaet for dialog kan bli svært vanskelig, sier Langvatn som understreker at hun uttaler seg om tverrfaglighet generelt og ikke spesielt om konflikten i Bergen.

Mye tyder på at de defensive skottene ved Universitetet i Bergen allerede er nede.

Leder Arild Linneberg for justismordprosjektet kalte i går kritikken fra Kolflaath for «(...) et skrekkeksempel på hvordan en fra en hegemonisk systemservil tenkning avfeier annerledestenkende med et helt annet og systemkritisk syn på vitenskapelighet».

En dårlig match

Langvatn peker også på at sammenstillingen mellom litteraturvitenskap og rettsvitenskap kan være noe av det mest krevende.

– Jeg kan se for meg at juss og litteraturvitenskap kan være to av de verste disiplinene å få til å samarbeide, sier Langvatn.

Jussen er en klassisk vitenskap med sin egen terminologi og sterke fagtradisjoner.

– Men i ethvert forsøk på samarbeid vil man måtte prøve å forstå rettssystemets og rettsvitenskapens særegenhet, mener Langvatn.

Hun avviser ikke at et tverrfaglig prosjekt mellom litteraturvitenskap og juss kunne gitt gode resultater.

– Men det ville nok krevd at man samarbeidet mer enn det kan se ut som de har gjort i dette tilfellet.

Spis lunsj sammen!

Langvatn mener det fort kan gå prestisje i forskningen hvis fagfeltene ikke møtes jevnlig.

– Min tidligere veileder, filosofen Gunnar Skirbekk, sa en gang at tverrfaglighet krever at man spiser lunsj sammen daglig. Den type debatt og korrigering man kan få i slike fora er viktig. Hvis man har begynt å gi ut artikler før det andre fagfeltet kommer på banen, har man allerede investert for mye og dialog blir vanskelig, mener Langvatn.

– Hva skal til for å lykkes med et tverrfaglig prosjekt?

– For det første hjelper det å ha klart definert hva man studerer og hva man prøver å oppnå. De ulike fagene definerer problemer ulikt, og hvis man ikke er enige om nøyaktig hva man studerer, har man et stort problem.

– For det andre trenger man god tid dersom man skal sette seg inn andre fagfelt. Det kan være frustrerende å bruke mye tid å lese seg opp på andres fagfelt og å høre på innlegg som ikke synes å ha noe relevans for ens eget fag, men det er nødvendig.

– Er det for sterk betoning av tverrfaglighet i norsk akademia i dag?

– Tverrfaglighet har kommet for å bli. På sitt beste reiser den viktige og nødvendige problemstillinger og får fram nye perspektiver og innsikter.

Legger vekt på ulike ting

Selv arbeider Langvatn som postdoktor ved «PluriCourts», et tverrfaglig senter ved Universitetet i Oslo som ser på legitimiteten til internasjonale domstoler.

Hun mener det har stor verdi for senteret at det har forskere med ulik bakgrunn.

– Mens en jurist vil se på legalitetsaspektet ved domstolene, vil en statsviter se på aksepten av domstolene og på hvorvidt stater følger opp dommene derfra. Filosofer fokuserer ofte ensidig på spørsmål om rettferdighet og tilstrekkelig moralsk begrunnelse, sier Langvatn.

Forståelse av andres metoder og fagterminologi er en forutsetning for alle former for tverrfaglighet, mener forskeren.

– Ellers tar man bare med seg egne begreper, metoder og oppfatninger om hva som er viktige problemstillinger inn i prosjektet. Hvis det er gjort riktig kan det føre til nye vinklinger og innsikter, men fallhøyden er veldig stor, sier Langvatn.

morten.smedsrud@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 29. mai 2016 kl. 10.09
Onsdag 19. september 2018
Kulturbyråd Rina Mariann Hansen (Ap) vil opprette en egen pressestøtteordning for Oslo-aviser. – Vi ønsker en bredere offentlighet av hensyn til lokal­demokratiet, sier hun.
Tirsdag 18. september 2018
60 aviser risikerer å gå dukken dersom Stortinget åpner for postomdeling annenhver dag, advarer Landslaget for lokalaviser. – Dette forslaget er helt vanvittig, sier Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk.
Mandag 17. september 2018
Filmskaper Deeyah Khan har reist hjem til amerikanske høyreekstremister for å intervjue dem. Hun mener det er en dårlig idé å nekte folk en talerstol.
Lørdag 15. september 2018
Hvor kommer det fra, ønsket om å nekte folk en talerstol? Forskere peker på identitets­politikk, populisme og «hyperfølsomhet» som forklaringer.
Fredag 14. september 2018
Filmparken ber regjeringen oppheve tidligere vedtak om å selge til høystbydende. Dramaserier som «Heimebane» har blåst nytt liv i det nedleggingstruede filmstudioet.
Torsdag 13. september 2018
Museene i Akershus overtar gjerne den kuriøse samlingen til kunstner Guttorm Guttormsgaard. Men det vil koste millioner å ta imot 30.000 bøker, kunstverk og bruksgjenstander.
Onsdag 12. september 2018
Margit Sandemo var begeistret for at «Sagaen om Isfolket» endelig var klar i lydformat. Men dagens bokavtale gjør at lydbøkene ikke kan legges ut for strømming før til neste vår.
Tirsdag 11. september 2018
Ideen om at vi må slippe til ekstreme holdninger for å hindre at de sprer seg, har lite belegg i forskningen.
Mandag 10. september 2018
Vänsterparti-politiker Ali Esbati avviser ideen om at Sverigedemokraterna har vokst fordi partiet har blitt boikottet.
Lørdag 8. september 2018
Tre nye bøker om kjønn og makt – ett intervju. Helene Uri, Anne Bitsch og Hedda Lingaas Fossum ser både håp og tusen år gamle strukturer.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk