Klassekampen.no
Torsdag 26. mai 2016
SV mellom Libya, Syria og Nato

SV

Som et siste argument til forsvar for SVs støtte til Natos krig mot Libya hevder Heikki Eidsvoll Holmås at krigen var i samsvar med folkeretten fordi den hadde «et klart mandat» i en resolusjon i FNs sikkerhetsråd (Klassekampen 24. mai).

Argumentet forutsetter at en militær operasjon (krigshandling) automatisk vil være i samsvar med folkeretten når den har fått en FN-resolusjon i ryggen. Denne «automatiske» oppfatningen ser bort fra den åpenbare mulighet at sikkerhetsrådet kan komme til å vedta resolusjoner som strider mot folkeretten fordi stormaktene i gitte situasjoner av «opportunistiske grunner» kan se seg tjent med det.

For at en resolusjon i sikkerhetsrådet om bruk av militære midler for å løse en konflikt skal være i samsvar med folkeretten, må den være konsistent med FN-pakten. Denne slår blant annet fast at bruk av militære midler som en siste utvei bare er legitim dersom alle forsøk på å løse konflikten med fredlige midler har mislyktes.

I Libyakrigen 2011 avslo USA/Nato straks forsøk fra Den afrikanske union (AU, tidligere Unionen av afrikanske stater) med Gaddafis samtykke på å mekle mellom de stridende parter. Representanter fra AU ble etter hvert direkte hindret i å komme inn i Libya i bestrebelsene på å få mekling i stand etter at Nato hadde startet bombingen. Denne obstruksjonen av diplomati og forhandlinger var åpent i strid med FN-pakten.

Natos krig var fra første stund et ledd i USAs offisielt kjente strategi om å fjerne («take out») følgende sju regimer i denne rekkefølge: Irak, Syria, Libanon, Libya, Somalia, Sudan, Iran. Strategien ble formulert i et «klassifisert dokument» i Pentagon i 2000, altså før terroren 9. september 2001, men først gjort offentlig kjent av general Wesley Clark, som ledet Natos folkerettsstridige krig mot Jugoslavia i 1999 (med støtte fra SV), i 2007. Hvordan kunne SVs stortingsgruppe være uvitende om dette?

Det er altså ikke riktig som Holmås hevder at «krigen endret karakter» etter hvert. Hvis vi skal tro Holmås, ser heller ikke dagens SV-gruppe i Stortinget noen strategisk sammenheng mellom Nato og USAs «evige» kriger i Irak og Afghanistan, nå utvidet til Syria via Libya.

hnk.ebbing@gmail.com

Artikkelen er oppdatert: 7. juni 2016 kl. 09.59

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk