Lørdag 21. mai 2016
HARDT PRESSET: Venezuelas president Nicolás Maduro (i midten) hilser tilhengerne under et møte i regjeringspartiet PSUV i Caracas torsdag. FOTO: REUTERS/NTB scanpix
• Unntakstilstand i Venezuela fortsetter • Forsker advarer om demokratisk forfall
Mener et skifte må til
Undersak

– Kunne vært unngått

Forsker Bendicte Bull mener krisa i Venezuela henger sammen med myndighetenes økonomiske politikk og holdning overfor landets næringsliv. Det som ofte er legitime bekymringer knyttet til produksjonsvilkår, avfeies fort som boikott og politisk posisjonering, mener hun.

– Jeg tror ikke noe næringsliv i verden kunne produsert med priskontroller, en overvaluert valuta og manglende forutsigbarhet, sier hun.

Bull peker på at det også finnes en stadig mer utbredt korrupsjon i den offentlige administrasjonen, noe som igjen øker graden av vanstyre. Kompetanse i offentlig sektor har blitt svekket ved at offentlige jobber ofte tildeles på bakgrunn av politisk støtte.

Selv om de politiske forskjellene mellom Hugo Chávez og Nicolás Maduro er små, sier Bull at Chávez nok hadde et mer kompetent grep om landets administrasjon.

– Ville dagens situasjon oppstått om Chávez hadde levd videre?

– Noen mener dagens situasjon lå i kortene hele tida. Det er jeg ikke enig i. Men jeg tror den økonomiske modellen som ble lagt i 2003 ville ha ført til en dyp krise uansett, men at noen av feilene Maduro har gjort kunne vært unngått, sier hun.

– Kaoset som nå har oppstått, kunne kanskje Chávez unngått fordi han hadde større kontroll og støtte i flere deler av statsapparatet enn Maduro.

Benedicte Bull
KRISE: Chavistene begrunner unntakstilstanden med at høyresida og USA vil velte Venezuelas regjering. Men president Nicolás Maduro og chavistene må selv ta svært mye av skylda for krisa i landet, mener forsker Benedicte Bull.

VENEZUELA

Unntakstilstanden president Nicolás Maduro har innført i kriserammede Venezuela ble i går opprettholdt etter at landets høyesterett forkastet opposisjonens påstander om at den er grunnlovsstridig.

Avgjørelsen er foreløpig siste ledd i en høyspent situasjon i oljeøkonomien som er rammet av lave råvarepriser, negativ vekst, inflasjon og varemangel. Maduro hevder at landets høyreside, med støtte fra USA, igjen prøver å forsterke og utnytte den økonomiske krisa for å velte venstreregjeringen som har styrt siden Hugo Chávez tok makten i 1999.

Latin-Amerika-forsker Benedicte Bull tolker Maduros utfall først og fremst som en upopulær leders desperate forsøk på å beholde makten.

– Vil et regjeringsskifte være det beste for Venezuela?

– Ja, jeg ser ikke at landet kan komme seg ut av krisa med dagens styre. Chavistene har styrt i 17 år, og alle land trenger utskiftninger, sier hun.

Fakta

Venezuela:

• Innbyggertall: 31 millioner.

• President: Nicolás Maduro.

• BNP per innbygger: 15.900 amerikanske dollar.

• Landet er Sør-Amerikas største oljeprodusent.

• Sosialisten Hugo Chávez ble valgt til president i 1998. Styrte til sin død i mars 2013.

• Visepresident Nicolás Maduro vant presidentvalget i april 2013.

• Sosialistpartiet PSUV mistet sitt flertall i nasjonalforsamlingen under valget i desember 2015, men Maduros periode utløper først i 2019. Kilde: NTB

Artikkelen er sist endret søndag 22.05.16.

Få attraktive alternativer

Bull har ved flere anledninger gått i rette med det hun mener har vært unyansert Venezuela-kritikk fra høyresida.

Hennes tro på at politisk endring er nødvendig i Venezuela har imidlertid styrket seg særlig de siste årene.

Nå mener hun at andre krefter, for eksempel en bred opposisjonskoalisjon, må få slippe til. Chavistene «må selv ta veldig mye av skylda for dagens krise», mener Bull.

– Det har selvfølgelig ikke vært lett å komme til makten med en så sterk og USA-orientert elite. Men chavistene har lenge visst at deres økonomiske politikk har gjort dem ekstremt utsatt for oljeprisfall. Når nedgangen kom, svarte de med å ta opp lån istedenfor å gjøre noe med en feilslått økonomisk modell, sier hun.

Bull peker også på at heller ikke dagens høyreopposisjon er noen «spesielt attraktiv løsning».

– Den er svært splittet og inneholder også flere fra det gamle regimet fra tida før Chávez. Han kom jo til makten fordi det gamle regimet kollapset totalt, sier hun.

– Ettersom stadig flere demokratiske veier til endring stenges, blir opposisjonen mer desperat. Opposisjonsleder Henrique Capriles virker å ville framprovosere en reaksjon fra militæret. Det kan være en farlig strategi. Men noen tidligere Chavez-lojale militære går nå ut og tar avstand fra Maduro, sier hun.

Partisk høyesterett

Bull ser unntakstilstanden som siste ledd i en rekke udemokratiske grep fra chavistene som lenge har samlet stor makt i presidentens hender.

Forskeren mener parlamentsvalget i desember i fjor, da opposisjonen sikret to tredels flertall i parlamentet, ble «et veiskille»:

– Etter dette tok chavistene full kontroll over høyesterett som nå blokkerer viktge avgjørelser i Kongressen. Chavistene har hele tida skrytt av en veldig demokratisk grunnlov med gjenkallingsrett og renhårige valg. Men nå trenerer de gjenkallingsretten for å hindre opposisjonen i å få til et gjenvalg før januar, noe som betyr at chavistene vil beholde regjeringsmakten, sier Bull.

Hun mener Maduros angrep på utenlandsk innblanding først og fremst er «et desperat forsøk på å skape intern enhet».

Men hun påkeker at det riktignok finnes «sterke krefter i USA lenge har ønsket å kvitte seg med chavistene og støttet opposisjonen».

– Og man skal ikke kimse av høyresidas organisasjonsevne i Latin-Amerika.

Dette ble tydelig da høyresida i Brasil tidligere i mai lyktes med å avsette president Dilma Rousseff i det mange så som et «kupp» og som Bull beskriver som «en ikke-legitim presidentavsettelse».

Bull reagerer imidlertid på at Maduro nå prøver å sammenligne situasjonen i Brasil med Venezuela.

– Maduro sier «se hva som skjedde i Brasil» og at «vi er neste på lista». Men situasjonen i Brasil var veldig annerledes, ikke minst ettersom Rousseff og hennes parti har hatt en helt annen respekt for politiske institusjoner enn det man har vist i Venezuela, sier Bull.

– Det som opprører meg særlig, er at det i stor grad var venstresida i Latin-Amerika som kjempet mot diktaturene og sørget for demokrati. Nå virker det som om Maduro med sin krigsretorikk mener han har rett til å sette alt dette til side.

– Mener du at han undergraver noe av det som har vært venstresidas viktigste oppnåelse i Latin-Amerika?

– Ja, men det betyr selvsagt ikke at det ikke også er krefter på høyresida som gjør det, som Michel Temrs og andres skitne spill i Brasil viser. Og sammen med det som skjer i Venezuela skapes bare en endeløs nedadgående spiral.

eirikgs@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 22. mai 2016 kl. 21.55
Fredag 20. oktober 2017
RIK: Andrej Babis kalles Tsjekkias Trump. Landets nest rikeste mann og protestpartiet hans vil vinne helgas valg, men forskere mener det er feil å gi ham et Trump-stempel.
Torsdag 19. oktober 2017
LAST CALL: Konflikten mellom Spania og Catalonia eskalerer. Spanias statsminister truer nå for alvor med å bruke grunnlovsparagrafen som fratar Catalonia selvstyremyndigheten.
Onsdag 18. oktober 2017
KRISETID: Omgitt av ofre for USAs narkotikaepidemi, prøver Suzanne Valle å få livet til å gå opp. Hun mener Donald Trump gjør en god jobb.
Tirsdag 17. oktober 2017
VALG: Søndagens valg har snudd opp ned på det politiske landskapet i Østerrike og åpner for ny høyre­koalisjon i EU.
Mandag 16. oktober 2017
ANSPENT: – Muligheten for krig er veldig stor her nå, sier Wasta Rasul til Klassekampen over telefon fra fronten i utkanten av Kirkuk.
Lørdag 14. oktober 2017
STRID: Frontene skjerpes i den kurdiskkontrollerte provinsen Kirkuk i Irak.
Fredag 13. oktober 2017
AVTALE: President Donald Trump retter skytset mot Irans raketter og Revolusjonsgarden når han ikke vil bekrefte atom­avtalen fra 2015.
Torsdag 12. oktober 2017
LA JUEGA: Mens grasrota radikaliseres, spiller nasjonalistiske eliter i Spania og Catalonia et farlig spill for å dekke over eget vanstyre.
Onsdag 11. oktober 2017
I BRANN: Forskere mener klimaendringer har skylda for skogbrannene i USA, men landet sløyfer trolig sine klimagasskutt.
Tirsdag 10. oktober 2017
VENSTREVANSKER: Podemos-leder Pablo Iglesias ble buet ut av spanjoler på flyplassen i Barcelona.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk