Onsdag 18. mai 2016
SPENNING: Islamistiske brigadister i nærheten av Libyas hovedstad Tripoli i februar i år. Libyas statsminister Fayez al-Sarraj har bedt verdenssamfunnet om militærhjelp for å bekjempe Den islamske staten. Foto: MAHMUD TURKIA, AFP/NTB Scanpix
Vesten vil sende våpen til Libya og trene regjeringssoldater for å bekjempe IS:
Vil stanse IS i Libya
BEVÆPNES: Ledere fra 25 land ble mandag enige om å sende våpen til den libyske koalisjonsregjeringen. Eksperter i Midtøsten er uenig om når det bør skje.

libya

– Situasjonen i Libya i ekstremt ille økonomisk, politisk og sikkerhetsmessig. Det krever at alle parter bidrar for å stabilisere Libya, uttalte den libyske statsminister Fayez al-Sarraj i Wien på mandag.

I april advarte ledelsen i Libya om at terrorgruppa Den islamske staten (IS) kan komme til å kontrollere mesteparten av landet, med mindre en storoffensiv settes i gang.

Ledere fra 25 land, inkludert medlemmene i FNs sikkerhetsrådet og Libyas naboland, deltok på møtet, og ble enige om å gi koalisjonsregjeringen, som FN meklet fram forrige måned, anerkjennelsen som landets eneste legitime ledelse.

Landene vil gi Sarraj-regjeringen dispensasjon fra våpenblokaden mot Libya, og vil sende våpen og trene opp regjeringsstyrker. FNs må godkjenne dispensasjonen før den begynner å virke, men siden medlemmene i Sikkerhetsrådet deltok i Wien, er det ventet at FN vil godkjenne dispensasjonen.

– Det internasjonale samfunnet må først hjelpe libyerne til å opprette sterk sentralregjering og en nasjonal hær med en samlet ledelse. Dersom våpen sendes før dette, vil kaoset i Libya fortsette, sier Hassan Nafaa, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Kairo til Klassekampen.

Fakta

Libya:

• 2011: Nato, inkludert Norge, bomber Libya. Diktator Muammar Gaddafi blir styrtet og drept. Koas og anarki har preget landet siden.

• I august 2013 ble den internasjonalt anerkjente regjeringen og parlamentet drevet på flukt fra Tripoli.

• Islamistene fra Nasjonalkongressen gjenopprettet sitt parlament i Tripoli.

• Den islamske staten kontrollerer større områder i Libya. Flere islamistiske militser samarbeider med dem.

• Mandag ble Vesten enige om å gi våpen til regjeringshæren.

Våpenhjelp

– Vi ser frem til å etablere et partnerskap med Government of National Accord (GNA, interimsregjeringen, red.anm.) og Libyas naboland for å hjelpe landet til å takle trusselen som truer hele Middelhavsregionen og for å stanse menneskesmuglernes kriminelle virksomhet, het det i en felles uttalelse etter møtet.

«Vi er klare til å hjelpe den libyske regjeringen med å sende våpen og utstyr og trene regjeringstyrker i hele Libya», heter det videre.

Den libyske statsministeren gjorde det klart at det ikke er snakk om en internasjonal militær intervensjon, men om bistand til «trene og utstyre våre styrker». USAs utenriksminister John Kerry og Italias utenriksminister Paolo Gentiloni bekreftet også at det ikke foreligger planer om bakkestyrker i Libya.

– USA vil hjelpe Libya humanitært, økonomisk og sikkerhetsmessige, sa Kerry etter møtet.

Regjeringen og parlamentet er offisielt er tilbake i Tripoli etter lang tid med to parlamenter i landet, en i Tobruk og en i Tripoli. Inntil forrige måned kjempet disse to rivaliserende regjeringene om makten i landet.

Svak regjering

Det råder i dag stor splittelse på begge sider, og deler av parlamentet boikotter regjeringen. Det har ført til at koalisjonsregjeringa ikke har lyktes i å bli statuert av parlamentet. I et forsøk på å ende den vranglåste politiske situasjonen utnevnte det FN-støttede presidentrådet i landet mandag 18 ministre i en de-facto regjering.

Heller ikke hæren har en ledelse som aksepteres av alle, og militser fortsetter å operere i landet. Noen støtter regjeringen, mens andre er lojale overfor IS.

– Situasjonen i Libya er prekær, og terrorgruppa IS har lyktes med å gjennomføre stadig flere angrep og vinne nye områder. Internasjonal militær bistand er nødvendig, men først må det jobbes for å innlemme militser i den libyske hæren, sier Nafaa.

– Når det skjer, må alle andre militser og grupper erklæres ikke-legitime og motkjempes. Før dette skjer, vil internasjonal våpenhjelp til Libya ikke endre den kaotiske situasjonen på bakken, utdyper han videre.

Natos skyld

Rakha Ahmed Hassan, utenriksekspert ved Egyptian Council for Foreign Affairs, er uenig med Hassan og mener at militær bistand er et førsteskritt mot stabilitet i det krigsherjede Libya.

– Egypt har lenge bedt om militær bistand til den libyske hæren. Vi må begynne et sted, og ved å støtte den svake koalisjonsregjeringen bidrar vi til å gjøre dem sterke. Du får aldri et sterkt sentralstyre, dersom du ikke har en veltrent og sterk hær, uttaler han til Klassekampen.

Hassan sier at dagens katastrofale situasjon i Libya er en direkte konsekvens av Nato-krigen mot Libya i 2011, og at «Nato prøver å rette opp noen av feilene».

– Nato gikk til krig uten å tenke på hva som ville skje etter at diktator Muammar Ghaddafi ble styrtet og drept. I dag ser Vesten at de berøres direkte av kaoset i Libya, ikke minst gjennom flyktnin­g­krisa og faren for eksport av sovende terrorceller. De prøver å rydde i krigens fatale konsekvenser, sier han til Klassekampen.

Han tror det kan bli behov for bakkestyrker i Libya.

amal.wahab@klassekampen.no

Tirsdag 16. januar 2018
DRAMATISK: Hvis FN må kutte i tilbudet til millioner palestinske flyktninger, kan resultatet bli katastrofalt, sier FNs Christopher Gunnes.
Mandag 15. januar 2018
KORRUPT: Midtøsten-analytiker Nicholas Noe mener USA og EU finansierer et elitesystem som skaper problemene tunisiere protesterer mot.
Lørdag 13. januar 2018
KOALISJON: Uvissheten og tids­perspektivet for nyvalg i Tyskland tvinger fram en ny storkoalisjon i EU-krisenes tegn.
Fredag 12. januar 2018
PENTAGON-PLAN: Donald Trump og Pentagon utvikler ny atompolitikk. På planen står nye atomvåpen som skal bli enklere å bruke.
Torsdag 11. januar 2018
URO: Én person er drept og minst 200 arrestert i Tunisia. – Regjeringen må møte folk på halvveien før ting kommer ut av kontroll, sier fag­foreningstopp til Klassekampen.
Onsdag 10. januar 2018
MØTES: Familiegjenforening er blant sakene på dagsordenen i den nye kontakten mellom Nord- og Sør-Korea.
Tirsdag 9. januar 2018
SLIPPER IKKE INN: Israel skal stenge tilhengere av boikott ute. – Et klart tegn på at boikottkampanjen virker, sier leder av Palestinakomiteen, Kathrine Jensen.
Mandag 8. januar 2018
MØTES: I går startet de tyske sosialdemokratene og Angela Merkels kristendemokrater nye samtaler om storkoalisjon. Det er ennå mange skjær i sjøen.
Lørdag 6. januar 2018
OL-ÅND: Nord-Korea og Sør-Korea møtes tirsdag for å diskutere OL.
Fredag 5. januar 2018
PRESS UTENFRA: Irans fiender later som de er bekymret for det iranske folket for å presse fram regimeskifte, mener kritikere. USAs trusler mot atomavtalen øker usikkerheten som driver protestene.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk