Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Problemet med postmodernistenes samfunnskritikk var at de ikke kunne tilby et alternativ, mener medieviter Dag Asbjørnsen:

Snudde ryggen til politikken

Dag Eivind Undheim Larsen14. mai 2016

Vending: På 1980- og 1990-tallet foregikk det en aldri så liten intellektuell vekkelse på norske universiteter. De unge studentene kom da i nærkontakt med komplisert fransk filosofi kalt postmodernisme. Her fra et auditorium på Blindern i Oslo. Foto: NTB Scanpix

Postmodernismen traff det akademiske miljøet i Norge med et brak på 1980- og 90-tallet. Men den intellektuelle vekkelsen førte til en vending bort fra politikken, mener Dag Asbjørnsen.

Tenk om slaget på Stiklestad aldri har funnet sted, og at det bare er en oppdiktet historiefortelling. Tenk om vi mennesker egentlig ikke finnes, men bare er konstruert gjennom språket.

Bibliotekene gjør mye for integreringen, men har fortsatt en vei å gå, sier Norsk Bibliotekforening:

Biblioteker åpner opp

BibliotekMari Brenna Vollan, Morten S. Smedsrud (tekst) og Tom Henning Bratlie (foto)14. mai 2016

STUDERER: Hassan Abderahman fra Somalia har hatt et forhold til bibliotekene helt siden han kom til Norge som 24-åring.

Ett av tre biblioteker har ukentlige aktiviteter tilpasset minoritetsspråklige, viser ny undersøkelse.

På biblioteket på Tøyen i Oslo sitter Hassan Abderahman. Han studerer til vernepleier ved Høgskolen i Oslo og Akershus og skal snart levere en hjemmeeksamen. Abderahman er en av mange minoritetsspråklige som bruker biblioteket flittig, noe som er tema for en ny undersøkelse.

Flukt, flukt: Nelly Sachs opnar eit rom for Europas mørke.

I staden for

AnmeldelseEivind Myklebust14. mai 2016

Lys og mørke: Yad Vashem-minnesmerket i Jerusalem. Foto: Menahem Kahana, AFP/SCanpix

Heilag tid, heilagt rom. I religionshistorikaren Mircea Eliades «Det hellige og det profane» (1957) er den vesensulike erfaringa av tid og rom ein viktig motsetnad mellom det religiøse og det ikkje-religiøse mennesket. Paradoksalt nok har dette også blitt eit bindeledd – kanskje ei bru for forståing – i vår sekulariserte tid: Religionen angår færre, men det religiøse rommet betyr framleis noko, kanskje best innkapsla i samtida i Tomas Tranströmers ord frå «Romanske buer»: «Inni den veldige romanske kirken stod turistene tett / i halvmørket. / Hvelv etter hvelv gapende […] / Inni deg åpner seg hvelv etter hvelv uendelig».