Torsdag 12. mai 2016
Ikke skremt: – Jeg er jeg mer positiv når det gjelder inntekter fra digitale abonnementer nå enn jeg var for ett til to år siden, sier konsernsjef Rolv Erik Ryssdal (t.h.) i Schibsted. I går la han fram tallene fra første kvartal sammen med konserndirektør Trond Berger.
• Ny undersøkelse viser problemer med overgangen til digitalt abonnement • Schibsted: – Ikke bekymret
Få vil kjøpe digitalavis
Undersak

Papiravisene fortsetter stupet

– VG kommer aldri til å vokse på papir igjen, uansett hva vi gjør, sier sjefredaktør Torry Pedersen i VG.

Han har nettopp hørt sjefen i eierkonsernet Schibsted, Rolv Erik Ryssdal, presentere tall som viser at opplaget på hverdager nå er på 98.000, mot over 390.000 i glansdagene på begynnelsen av 2000-tallet.

– Dette viser at vi står over de samme fundamentale utfordringene som preger hele mediebransjen, sier Pedersen.

Utfordringene handler om stupende annonseinntekter og at færre kjøper mediehusenes gamle melkeku: papiravisa.

Redaktøren er likevel optimist når det gjelder digitale abonnement som i VG nå er oppe i 81.000.

– Det er isolert sett oppløftende, men vi må enten få enda flere abonnenter eller ta høyere pris hvis vi skal finansiere den kostbare journalistikken vår, sier han.

Pedersen hevder imidlertid at VG ikke er like avhengig av såkalt digital konvertering som de tradisjonelle abonnementsavisene.

– Jeg vil minne om at VG er i en særstilling med sine 2,3 millioner lesere hver dag. Vi har fortsatt betydelige inntekter fra annonsesalg, i motsetning til mange andre, sier Pedersen.

– Kvartalsrapporten viser at de digitale annonseinntektene også går ned?

– Våre digitale inntekter er totalt sett flate mot fjoråret, når man tar med abonnement. Vi må nok innse at verden aldri kommer tilbake dit hvor det var en knapphet på informasjon. I dag befinner vi oss i et landskap der det er overflod av informasjon.

Dette har eierkonsernet Schibsted skjønt for lengst. Når den tradisjonelle kjernevirksomheten, avisene, går dårlig, er det rubrikkannonsene som sikrer overskuddet.

Schibsted driver i dag rubrikktjenester i 24 land, og spesielt i Frankrike er inntjeningen høy. Derfor kunne Schibsted i går presentere et samlet driftsoverskudd før investeringer på 635 millioner kroner, en vekst på 25 prosent fra året før.

Bare 16 prosent av nordmennene som ennå ikke har et digitalt avisabonnement, er svært eller ganske interessert i å tegne det.

– Man kan jo frykte at de som ikke er interessert i å abonnere digitalt, er de som får nyhetene sine på andre måter enn avis, og derfor er tapt for avisene, sier Pål Andreas Mæland.

Han er ansvarlig for den nye Medieundersøkelsen som legges fram under Nordiske mediedager i Bergen i dag.

Undersøkelsen viser at:

46 prosent har tilgang til et digitalt avisabonnement.

Blant dem som ikke har digitalt abonnement i dag, sier 58 prosent at de «ikke er særlig interessert» i å tegne et slikt abonnement.

Kun 16 prosent er enten «svært interessert» eller «ganske interessert» i å begynne å abonnere digitalt.

Fakta

Medieundersøkelsen:

• Siden 1999 har Respons Analyse på vegne av Nordiske mediedager gjort en undersøkelse som følger utviklingen i mediene med både publikums og mediebransjens øyne.

• De årlige undersøkelsene gir innblikk i hva journalister mener om sitt yrke og innflytelsen journalistikken har.

• Samtidig skal spørreundersøkelsen vise hvordan publikum opplever mediene og journalistenes arbeid.

Kilde: Nordiske Mediedager

Lei av pluss-tegnet

Tallene kan tyde på at markedet for digitale abonnementer er i ferd med å bli mettet. Mæland har likevel minst like stor tro på at forklaringen kan være en annen.

– Det kan være vi ser den samme tregheten i avisene som vi ser ved all teknologisk innovasjon: Det tar tid å få med seg alle, men de kommer etter hvert, sier han.

Mæland er derfor ikke så bekymret for de tilsynelatende negative tallene fra årets undersøkelse.

– Det er positivt at 46 prosent sier de har et digitalt abonnement. Husk at vi fortsatt er ganske tidlig i historien til digitale avisabonnementer, sier Mæland som til daglig er journalist i schibstedeide Bergens Tidende.

Mæland tror flere og flere begynner å bli lei av å se pluss-tegnet på saker de tidligere fikk gratis, og derfor registrerer seg som digitale abonnenter.

– I Bergens Tidende har vi en dag en policy på at minst halvpartene av sakene på nettsiden skal være pluss-saker. Det hjelper, sier han.

Det meste peker nedover

I en tid med fallende annonseinntekter, løssalg og papirabonnementer, er såkalt digital konvertering – å få leserne til å betale for digitalt innhold – den store drømmen for norske medier.

Schibsted la i går fram tall som viste at konverteringen er på god vei. For eksempel har schibstedavisa VG i dag 81.000 digitale abonnenter.

Nettopp derfor trekker Rolv Erik Ryssdal, konsernsjef i Schibsted, fram digitale abonnentinntekter som et lyspunkt i dagens Medie-Norge.

– Jeg er veldig fornøyd med utviklingen i digitale abonnenter. Det viser at det gjøres mye positivt arbeid i våre redaksjoner når det gjelder å utvikle produktene, sier han til Klassekampen.

Dårlig annonsesalg

Veksten gjør at han ikke blir uroet av at medieundersøkelsen viser at folk er skeptiske til å tegne digitale abonnementer.

– I et lengre og større perspektiv er jeg mer positiv når det gjelder digital konvertering enn jeg var for ett til to år siden. Da viste undersøkelser at det omtrent ikke fantes betalingsvilje noe sted, sier Ryssdal.

Han ser mørkere på mulighetene til å tjene penger på reklame.

– Jeg er bekymret for utviklingen i annonsemarkedet, sier han.

Tallene fra de schibstedeide, norske abonnementsavisene viser at annonseinntektene totalt falt med 26 prosent i første kvartal.

Papirannonsene falt med 26 prosent. Kanskje mer foruroligende er det at summene fra nettannonsene falt med 12 prosent.

– Dette har to hovedforklaringer: konjunktur og struktur, sier Ryssdal.

– Det må du nesten forklare.

– Vi ser at folk drar i bremsen når det er usikkerhet i økonomien. Dette ser vi nå særlig på Vestlandet, der markedsføring er noe av det første bedriftene kutter.

– Og det strukturelle?

– Når det gjelder det strukturelle, ser vi at Facebook og Google tar stadig større markedsandeler. Svaret vårt på dette må være å bli enda bedre på produktutvikling i avisene, sier Ryssdal.

morten.smedsrud@klassekampen.no

Lørdag 18. november 2017
Ansatte i akademia får ingen spørsmål om seksuell trakassering i arbeids­miljøundersøkelse. Det kan bidra til at slike saker går under radaren, frykter fagforeningsleder Ellen Dalen.
Fredag 17. november 2017
For ett år siden varslet en rapport at flere ansatte skal ha sluttet ved Det juridiske fakultet i Oslo som følge av seksuell trakassering. Dekanen vil heller «se framover» enn å granske saken.
Torsdag 16. november 2017
Midlertidig ansatte er mer utsatt for seksuell trakassering enn faste, viser rapport. I NRK opplever klubbleder Richard Aune at det spesielt er vikarene som vegrer seg for å melde fra.
Onsdag 15. november 2017
«Smålig.» «Kulturfiendtlig.» Det er noen av reaksjonene på at kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) ikke vil dele ut et eneste stats­stipend i år.
Tirsdag 14. november 2017
I september i år hadde ikke VG og Dagbladet en eneste kunstanmeldelse på trykk. – Det svekker refleksjonen rundt kunst, advarer Hilde Tørdal i Norske Billedkunstnere.
Mandag 13. november 2017
EUs personvern­lov er godt nytt for den enkeltes personvern, sier Attac-leder Petter S. Titland. Men han frykter at Tisa-avtalen kan komme i veien for loven.
Lørdag 11. november 2017
Antallet anmeldelser i norske aviser er mer enn halvert på ti år. – Et demokratisk problem, mener lederen av Kritikerlaget.
Fredag 10. november 2017
I en ny søknad foreslår arkitektfirmaet Snøhetta en rekke endringer for å få det omdiskuterte prosjektet «A House to Die In» godkjent. Byantikvaren i Oslo er positiv til endringene.
Torsdag 9. november 2017
EUs nye regelverk for personvern vil gi Datatilsynet tilgang til intern informasjon i redaksjonene. Det kan føre til at kilder blåses, varsler presseorganisasjonene.
Onsdag 8. november 2017
Videooverføring av teater er ikke nevnt med ett ord i regjeringens kultur­budsjett. – Vi er dramatisk akterutseilt, sier Riksteatrets sjef Tom Remlov.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk