Klassekampen.no
Tirsdag 10. mai 2016
Den muslimske Askepott

Medier

Det er flott å se at muslimske jenter krever rett til å bestemme over sin egen kropp og seksualitet, og det er spennende å følge debatten om frigjorte muslimske jenter. Jeg har selv gått denne veien.

Men medias fremstilling av denne prosessen er konstruert og forenklet. Det har vært et par gyldne eksempler i media om dette. Det er blitt til fortellingen om den muslimske Askepott som finner en norsk prins og lever lykkelig til sine dagers ende.

Så rosenrødt er ikke dette bildet. Etter en opprivende frigjøringsprosess venter en tøff kamp for å overleve og finne seg selv i en verden av individualister med annerledes og til dels «merkelige» preferanser for oss.

For en jente som kommer fra en tradisjonell kultur som setter strenge rammer om livsutfoldelsen, kan en hyggelig, velment gest fra en mann fort bli forvekslet med et frieri. Verden der ute blir forvirrende. Vi har ikke utviklet et seksuelt, kroppslig språk. Det har derimot de menn som henvender seg til oss. En del norske menn oppfatter disse kvinnene som naive og eksotiske, og tiltrekkes nettopp av det. Andre er lei frie norske jenter og lengter etter de faste rammene som det gamle kjønnsrollemønsteret tilbyr; den lydige kvinnen og den dominerende mannen, nettopp det mønsteret disse jentene har tatt opp kampen mot og avvist.

Enkelte norske menn har en fetisj eller erotisk fantasi om å ligge med en muslimsk jente. Kanskje ender hennes første «frigjorte» erfaring med at hun har vært et objekt i et veddemål mellom kompiser.

Det er mange ukjente faktorer å forholde seg til for en kvinne som er «ny» i en verden av individuell frihet. Vi blir lagt an på av menn som tror de får en «full hekk» hos kvinner fra Midtøsten. De skryter av hvor mange mørkhudede jenter de har hatt. De er ikke interessert i kvinnens personlighet, hennes liv og interesser. De aner heller ikke at vi kvinner fra Midtøsten er de mest trimmede, at hårfjerning med laser er god business i Midtøsten. Jeg nevner ikke engang dem som forventer at vi skal sitte og høre på når de snakker dritt om islam og Midtøsten generelt, de som viser til Midtøsten som «Drittøsten» der vi har fedreland, familie og venner.

Mitt poeng er at media skal levere fakta, være nyansert og realistisk, ikke lage sentimental-tv à la «Ungkaren» ut av vår frigjøringsprosess.

Er det uten interesse hva som skjer når den muslimske kvinnen har gått igjennom frigjøringsprosessen og er frigjort? Hva som venter henne der ute? Da skrus nemlig kameraene av, da overlates hun til en fortid som stadig innhenter henne og en fremtid der fordommene stadig vekk finner nye masker å skjule seg bak.

mina_bai@hotmail.com

Artikkelen er oppdatert: 27. mai 2016 kl. 14.41

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk