Fredag 6. mai 2016
SKAL TRENE KRIGERE: Norske spesialsoldater skal trene syriske styrker i Jordan til å kjempe mot ekstremistgruppa IS. Bildet viser unge arabere og kurdere som får militær trening i mars, i grensebyen Rmeilan i de kurderstyrte områdene (Kobane) nordøst i Syria. Foto: DELIL SOULEIMAN, AFP/NTB scanpix
Syriaekspert ser det som urealistisk at Norges innsats kun kan rettes mot IS:
Blir en del av borgerkrigen
Undersak

Våpenhvile i Aleppo

USA og Russland fikk onsdag i stand en våpenhvileavtale for 48 timer mellom Syrias hær og opprørere i storbyen Aleppo. Våpenhvilen trådte i kraft rett etter midnatt natt til torsdag. Da Klassekampen gikk i trykken, holdt den fortsatt. Ifølge NTB var det rolig i byen, men innbyggerne fryktet at kampene skulle blusse opp igjen, og var redde for å bevege seg utendørs.

Siden 22. april har nærmere 300 sivile blitt drept i Syrias nest største by. Byen kontrolleres av regjeringsstyrkene i vest, mens de østlige bydelene er under kontroll av opprørere.

– Aleppo-avtalen er en utvidelse av våpenhvileavtalen som har vært i Damaskus og Latakia i noen dager, sier professor Knut S. Vikør.

– Problemet med våpenhvilene er at det oftest er uklart hvem som er omfattet av dem og hvilke grupper som ikke er omfattet. Det gjør at de blir ustabile, og kortvarige. Men alt hjelper. Den siste store våpenhvilen, som ble framforhandlet for noen uker siden, varte jo lenger og ble mer respektert enn forventet. Og det er tross alt bedre med 48 timer med mindre krig enn at kampene pågår kontinuerlig.

USA og Russland framforhandlet en landsdekkende våpenhvile i slutten av februar, men den er blitt brutt en rekke ganger. I slutten av april uttalte FNs Syria-utsending Staffan de Mistura at våpenhvilen knapt lenger var i live.

De Mistura har sagt at situasjonen kunne bli katastrofal hvis det ikke ble enighet om våpenhvile i Aleppo.

– Da kan vi oppleve at 400.000 mennesker flykter mot grensa til Tyrkia, advarte han onsdag, ifølge NTB.

FNs sikkerhetsråd var onsdag kveld samlet til hastemøte om situasjonen i Aleppo. Høytstående tjenestemenn sa der at de ansvarlige for sykehusangrep og sult i byen bør tiltales for krigsforbrytelser.

Minst seks personer er drept, og et tosifret antall er såret i to bombeeksplosjoner i en landsby i provinsen Homs, meldte syrisk statlig fjernsyn og eksilgruppen Sohr i går, ifølge NTB.

Det er foreløpig ukjent hvem som sto bak de to eksplosjonene, men tidligere har IS påtatt seg ansvar for lignende angrep i Homs-provinsen.

sissel.henriksen@klassekampen.no

KOMPLEKST: Krigen mot IS i Syria er en del av borgerkrigen, og ved å trene syriske opprørere blir Norge også involvert i borgerkrigen, mener professor Knut S. Vikør.

SYRIA

Syria gikk onsdag tungt ut med fordømmelse av Norges vedtak om å sende 60 spesialsoldater til Jordan for å trene syriske opprørere som kjemper mot ekstremistgruppa Den islamske staten (IS).

Utenriksminister Børge Brende kalte dette «en forventet og forutsigbar reaksjon», og fastholdt overfor NTB regjeringens syn om at «tiltakene hviler på et trygt folkerettslig grunnlag».

Fakta

Norsk militær innsats i Irak og Syria:

• Norge har siden 2014 hatt soldater i Irak for å bidra i kampen mot IS.

• Mandag kunngjorde regjeringen at Norge også skal sende 60 soldater til Jordan, for å trene syriske opprørere som kjemper mot IS.

• Det er ikke kjent hvilke opprørere som skal få norsk militærstøtte.

• De norske soldatene skal på sikt kunne delta i kamper inne i Syria.

• Irak ba om norsk hjelp, Syrias regjering fordømmer Norges vedtak.

Uklart hvem som skal delta

De norske soldatene skal etter planen være på plass i Jordan før sommeren. De norske styrkene skal trene opp arabiske, sunnimuslimske grupper «som det skal gjøres en god og grundig vurdering av», sier statsminister Erna Solberg til NTB.

Utover dette er lite kjent om hvilke grupper det faktisk dreier seg om.

Knut S. Vikør, professor i historie ved Universitetet i Bergen sier til Klassekampen at mens Norge tidligere i hovedsak har samarbeidet med kurdere, så er det nå helt nye grupper man skal alliere seg med, der det eneste som er definert er at det skal være sunnimuslimske arabere.

– Hvilke grupper er aktuelle å søke samarbeid med?

– Norge har to muligheter. De kan prøve å finne, eller skape, som USA har gjort, grupper som har en innretning/ideologi som ikke skaper problemer når det gjelder norske verdier og regler, sier Vikør, og trekker fram Divisjon 30, som ble trent av USA i Tyrkia og som overga seg og ga fra seg alle våpnene sine til den al-Qa’ida-allierte Nusrafronten så snart de kom over grensa til Syria i fjor høst.

– Hvis Norge velger den strategien, kan de legge vekt på å prøve å finne grupper som gjør det norske offiserer vil de skal gjøre, bare slåss mot IS, og ikke ha «feil» ideologi. Det finnes noen slike, men de er små og ubetydelige.

Det andre alternativet han ser, er å gi støtte til grupper innen Den frie syriske hæren (FSA) eller andre grupper som Norge har støttet tidligere.

– Da blir man naturligvis en del av den syriske borgerkrigen, for disse gruppene kjemper jo primært mot Syrias president Bashar al-Assad.

Skal ikke slåss mot Assad

Regjeringen understreker imidlertid at de norske soldatene nettopp ikke skal slåss mot Assad, selv om de også har åpnet for at de norske soldatene skal kunne operere inne i Syria sammen med opprørerne. Dette skal ifølge regjeringen da kun skje i operasjoner rettet mot IS.

Kilder i Forsvaret sier til Aftenposten at «Norge vil stanse oppdraget i Syria» dersom opprørerne de trener angriper Assads styrker, men kan i liten grad si hva som skal til for at Norge skal vurdere betingelsene for brutt.

Aftenposten skriver:

«Med andre ord: Krigere som ble opprørere for å angripe president Bashar al-Assads regime, skal få opplæring av norske soldater, under betingelsen at de kun angriper IS».

– Er det slik det er?

– Ja, hvis krigerne faktisk kun gjør det, så er det snakk om folk som lystrer ordre fra Norge og underlegger seg norske kampregler, og jeg veit ikke om det norske bidraget er så pass betydelig at det vil ha noen betydning, sier Vikør.

Midtøstenkjenneren sier at det er en illusjon å oppføre seg som om det finnes to separate kriger i Syria, en mot IS og en borgerkrig.

Illusjon å slåss bare mot IS

– Krigen mot IS er en del av den syriske borgerkrigen, og alle som deltar i krigen mot IS tar en eller annen side i den større konflikten om Syrias framtid. Hvis Norge skal yte noe betydningsfullt bidrag der, kan de ikke late som om de bare involverer seg i krigen mot IS. De vil automatisk bli involvert i borgerkrigen, hvis de ikke klarer å holde sin egen krig isolert fra alt annet, og skape syriske tropper under norsk flagg. Og det norske bidraget er altfor lite til at det i så fall ville ha noen betydning.

Vikør sier at han ikke er noen folkerettsekspert, men registerer at det er ulike syn på det folkerettslige grunnlaget for Norges innsats.

– Der er det klart forskjell på Irak og Syria. Men folkerettslig må bidraget både fra Norge og vestlige allierte også ses i lys av de positive, men kanskje utopiske ideene, om å bidra til en løsning og få til en våpenhvile. Jeg er realhistoriker, og mest opptatt av hva som skjer på bakken. Og på bakken er det klart at det å lage en front mot IS er et legitimt behov. Men jeg er skeptisk mot at man prøver å tilsløre at det Norge nå gjør faktisk betyr å involvere seg i borgerkrigen.

sissel.henriksen@klassekampen.no

Lørdag 21. juli 2018
HARDT: Etter en uke med flere spionavsløringer skal USA slå hardere ned på utenlandske agenter. Kanskje ikke så lurt, mener professor.
Fredag 20. juli 2018
STENGT: EU sliter med å finne felles løsninger til tross for langt færre migranter og flyktninger enn tidligere somre. Spania overtar som største mottaksland for båt­flyktninger etter hvert som stadig flere ruter stenges.
Torsdag 19. juli 2018
SLUTT: Tyrkia avsluttet i går den to år lange unntakstilstanden. Sentrale deler videreføres likevel i en ny terrorlov.
Onsdag 18. juli 2018
NY VENDING: Donald Trumps oppførsel åpner opp for samarbeid med Russland på flere områder, mener russisk professor. Vestlige politikere raser mot Trumps ettergivenhet overfor Putin.
Tirsdag 17. juli 2018
HELSINKI: Putin møtte Trump i går med krav om å stoppe vestens kalde krig-retorikk. Møtet kan indikere en form for normalisering, sier Russland-forsker Flemming S. Hansen.
Mandag 16. juli 2018
JUSS: Den britiske regjeringen legger seg nært eksisterende EU-avtaler i utkastet til ny brexit-avtale. – De kvitter seg med overherredømmet til EU-domstolen, mener ekspert på europarett.
Lørdag 14. juli 2018
NULLTOLERANSE: Trump-administrasjonen bruker separasjonen av barn fra foreldre som et avskrekkingsmiddel. – Dette er politisk barnemishandling, sier professor i barnepsykologi.
Fredag 13. juli 2018
PREKÆRT: Mens Nato-toppmøtet diskuterte Afghanistan-strategi, advarte Flyktninghjelpen om at millioner av afghanske barn står uten tilgang til skole.
Torsdag 12. juli 2018
SNUR: Etter tolv års brudd med IMF, har Argentina akseptert å motta det største lånet i pengefondets historie. Tusener av argentinere vil miste jobbene sine i 2019.
Onsdag 11. juli 2018
LABOUR: Mens det brenner i Det konservative partiet, roper flere på den britiske venstresida på nyvalg.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk