Fredag 6. mai 2016
SKAL TRENE KRIGERE: Norske spesialsoldater skal trene syriske styrker i Jordan til å kjempe mot ekstremistgruppa IS. Bildet viser unge arabere og kurdere som får militær trening i mars, i grensebyen Rmeilan i de kurderstyrte områdene (Kobane) nordøst i Syria. Foto: DELIL SOULEIMAN, AFP/NTB scanpix
Syriaekspert ser det som urealistisk at Norges innsats kun kan rettes mot IS:
Blir en del av borgerkrigen
Undersak

Våpenhvile i Aleppo

USA og Russland fikk onsdag i stand en våpenhvileavtale for 48 timer mellom Syrias hær og opprørere i storbyen Aleppo. Våpenhvilen trådte i kraft rett etter midnatt natt til torsdag. Da Klassekampen gikk i trykken, holdt den fortsatt. Ifølge NTB var det rolig i byen, men innbyggerne fryktet at kampene skulle blusse opp igjen, og var redde for å bevege seg utendørs.

Siden 22. april har nærmere 300 sivile blitt drept i Syrias nest største by. Byen kontrolleres av regjeringsstyrkene i vest, mens de østlige bydelene er under kontroll av opprørere.

– Aleppo-avtalen er en utvidelse av våpenhvileavtalen som har vært i Damaskus og Latakia i noen dager, sier professor Knut S. Vikør.

– Problemet med våpenhvilene er at det oftest er uklart hvem som er omfattet av dem og hvilke grupper som ikke er omfattet. Det gjør at de blir ustabile, og kortvarige. Men alt hjelper. Den siste store våpenhvilen, som ble framforhandlet for noen uker siden, varte jo lenger og ble mer respektert enn forventet. Og det er tross alt bedre med 48 timer med mindre krig enn at kampene pågår kontinuerlig.

USA og Russland framforhandlet en landsdekkende våpenhvile i slutten av februar, men den er blitt brutt en rekke ganger. I slutten av april uttalte FNs Syria-utsending Staffan de Mistura at våpenhvilen knapt lenger var i live.

De Mistura har sagt at situasjonen kunne bli katastrofal hvis det ikke ble enighet om våpenhvile i Aleppo.

– Da kan vi oppleve at 400.000 mennesker flykter mot grensa til Tyrkia, advarte han onsdag, ifølge NTB.

FNs sikkerhetsråd var onsdag kveld samlet til hastemøte om situasjonen i Aleppo. Høytstående tjenestemenn sa der at de ansvarlige for sykehusangrep og sult i byen bør tiltales for krigsforbrytelser.

Minst seks personer er drept, og et tosifret antall er såret i to bombeeksplosjoner i en landsby i provinsen Homs, meldte syrisk statlig fjernsyn og eksilgruppen Sohr i går, ifølge NTB.

Det er foreløpig ukjent hvem som sto bak de to eksplosjonene, men tidligere har IS påtatt seg ansvar for lignende angrep i Homs-provinsen.

sissel.henriksen@klassekampen.no

KOMPLEKST: Krigen mot IS i Syria er en del av borgerkrigen, og ved å trene syriske opprørere blir Norge også involvert i borgerkrigen, mener professor Knut S. Vikør.

SYRIA

Syria gikk onsdag tungt ut med fordømmelse av Norges vedtak om å sende 60 spesialsoldater til Jordan for å trene syriske opprørere som kjemper mot ekstremistgruppa Den islamske staten (IS).

Utenriksminister Børge Brende kalte dette «en forventet og forutsigbar reaksjon», og fastholdt overfor NTB regjeringens syn om at «tiltakene hviler på et trygt folkerettslig grunnlag».

Fakta

Norsk militær innsats i Irak og Syria:

• Norge har siden 2014 hatt soldater i Irak for å bidra i kampen mot IS.

• Mandag kunngjorde regjeringen at Norge også skal sende 60 soldater til Jordan, for å trene syriske opprørere som kjemper mot IS.

• Det er ikke kjent hvilke opprørere som skal få norsk militærstøtte.

• De norske soldatene skal på sikt kunne delta i kamper inne i Syria.

• Irak ba om norsk hjelp, Syrias regjering fordømmer Norges vedtak.

Uklart hvem som skal delta

De norske soldatene skal etter planen være på plass i Jordan før sommeren. De norske styrkene skal trene opp arabiske, sunnimuslimske grupper «som det skal gjøres en god og grundig vurdering av», sier statsminister Erna Solberg til NTB.

Utover dette er lite kjent om hvilke grupper det faktisk dreier seg om.

Knut S. Vikør, professor i historie ved Universitetet i Bergen sier til Klassekampen at mens Norge tidligere i hovedsak har samarbeidet med kurdere, så er det nå helt nye grupper man skal alliere seg med, der det eneste som er definert er at det skal være sunnimuslimske arabere.

– Hvilke grupper er aktuelle å søke samarbeid med?

– Norge har to muligheter. De kan prøve å finne, eller skape, som USA har gjort, grupper som har en innretning/ideologi som ikke skaper problemer når det gjelder norske verdier og regler, sier Vikør, og trekker fram Divisjon 30, som ble trent av USA i Tyrkia og som overga seg og ga fra seg alle våpnene sine til den al-Qa’ida-allierte Nusrafronten så snart de kom over grensa til Syria i fjor høst.

– Hvis Norge velger den strategien, kan de legge vekt på å prøve å finne grupper som gjør det norske offiserer vil de skal gjøre, bare slåss mot IS, og ikke ha «feil» ideologi. Det finnes noen slike, men de er små og ubetydelige.

Det andre alternativet han ser, er å gi støtte til grupper innen Den frie syriske hæren (FSA) eller andre grupper som Norge har støttet tidligere.

– Da blir man naturligvis en del av den syriske borgerkrigen, for disse gruppene kjemper jo primært mot Syrias president Bashar al-Assad.

Skal ikke slåss mot Assad

Regjeringen understreker imidlertid at de norske soldatene nettopp ikke skal slåss mot Assad, selv om de også har åpnet for at de norske soldatene skal kunne operere inne i Syria sammen med opprørerne. Dette skal ifølge regjeringen da kun skje i operasjoner rettet mot IS.

Kilder i Forsvaret sier til Aftenposten at «Norge vil stanse oppdraget i Syria» dersom opprørerne de trener angriper Assads styrker, men kan i liten grad si hva som skal til for at Norge skal vurdere betingelsene for brutt.

Aftenposten skriver:

«Med andre ord: Krigere som ble opprørere for å angripe president Bashar al-Assads regime, skal få opplæring av norske soldater, under betingelsen at de kun angriper IS».

– Er det slik det er?

– Ja, hvis krigerne faktisk kun gjør det, så er det snakk om folk som lystrer ordre fra Norge og underlegger seg norske kampregler, og jeg veit ikke om det norske bidraget er så pass betydelig at det vil ha noen betydning, sier Vikør.

Midtøstenkjenneren sier at det er en illusjon å oppføre seg som om det finnes to separate kriger i Syria, en mot IS og en borgerkrig.

Illusjon å slåss bare mot IS

– Krigen mot IS er en del av den syriske borgerkrigen, og alle som deltar i krigen mot IS tar en eller annen side i den større konflikten om Syrias framtid. Hvis Norge skal yte noe betydningsfullt bidrag der, kan de ikke late som om de bare involverer seg i krigen mot IS. De vil automatisk bli involvert i borgerkrigen, hvis de ikke klarer å holde sin egen krig isolert fra alt annet, og skape syriske tropper under norsk flagg. Og det norske bidraget er altfor lite til at det i så fall ville ha noen betydning.

Vikør sier at han ikke er noen folkerettsekspert, men registerer at det er ulike syn på det folkerettslige grunnlaget for Norges innsats.

– Der er det klart forskjell på Irak og Syria. Men folkerettslig må bidraget både fra Norge og vestlige allierte også ses i lys av de positive, men kanskje utopiske ideene, om å bidra til en løsning og få til en våpenhvile. Jeg er realhistoriker, og mest opptatt av hva som skjer på bakken. Og på bakken er det klart at det å lage en front mot IS er et legitimt behov. Men jeg er skeptisk mot at man prøver å tilsløre at det Norge nå gjør faktisk betyr å involvere seg i borgerkrigen.

sissel.henriksen@klassekampen.no

Onsdag 25. april 2018
KAOS: Mens norske soldater var i Jordan for å trene krigere mot Den islamske staten (IS), ledet CIA et eget opplegg i samme land for å støtte anti-Assad-militser.
Tirsdag 24. april 2018
HJEM: Opprørere som Norge bisto i Syria kjemper for det som hele tida har vært deres «ultimate mål»: Kontroll over deres oljerike hjemprovins, Deir ez-Zor.
Mandag 23. april 2018
SÅRET: Etter fire uker med protester i Gaza frykter Leger uten grenser at mange unge vil bli uføre etter å ha blitt skutt av israelske soldater.
Lørdag 21. april 2018
NORSK TRØBBEL: Flere jusseksperter mener Norge kan ha brutt folkeretten da regjeringen støttet syriske opprørere som sier de kjemper mot Bashar al-Assad.
Fredag 20. april 2018
UENIG: Erna Solberg hevder norskstøttede opprørere i Syria først begynte å kjempe mot regimet etter at Norge trakk seg ut. Militskilder bestrider hennes versjon.
Torsdag 19. april 2018
SAMTALER: Saudi-Arabia tilbyr USA sunni-arabiske styrker til Syria for å fylle tomrommet dersom USA trekker seg ut.
Onsdag 18. april 2018
HAMSKIFTE: Norge skulle bistå USAs militsprosjekt i Syria. Disiplinære problemer gjorde at militsen kastet ut krigere og endret navn.
Tirsdag 17. april 2018
SNUR VÅPNENE: Norge skulle trene syriske opprørere til kamp mot Den islamske staten (IS). Nå kriger opprørerne mot regimet. Assad er hovedmålet, sier militsleder Muhannad al-Talla.
Lørdag 14. april 2018
TØFT: – Vi var presset på ressurser fra før. Nå sliter vi tungt med å hjelpe de skadde, sier Abdel Latif al-Haj, sjef for Gazasykehusene.
Fredag 13. april 2018
NY KRIG: FNs tidligere våpeninspektør i Irak advarer mot å angripe Syria uten bevis for bruk av kjemisk våpen. – Jeg har mye erfaring med påståtte bevis som viser seg å ikke eksistere, sier Hans Blix.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk