Onsdag 4. mai 2016
PÅ VEI TIL JORDAN: Statsminister Erna Solberg og utenriksminister Børge Brende har fått vurderinger fra UDs egen rettsavdeling som tilsier at det folkerettslige grunnlaget er «omstridt». Bildet er fra en tidligere anledning. Foto: Fredrik Varfjell, NTB scanpix
UD: Norges rettslige grunnlag for å krige mot IS i Syria bygger på uavklart jus og er omstridt:
Norge tøyer folkeretten
Undersak

Vil ha garanti mot forbrytelser

Professor i folkerett ved Universitetet i Oslo, Geir Ulfstein, støtter regjeringens folkerettslige begrunnelse for bidraget. Men han er likevel bekymret for flere forhold:

– Hvilke garantier har man for at norske styrker ikke blir involvert i kamper mot Assad eller andre opprørsgrupper enn IS? Og hvordan skal man sikre at innsatsen i Syria bare går til selvforsvar av Irak, spør professoren.

Ulfstein peker også på at opprørsgruppene begår handlinger som kan være krigsforbrytelser.

– Det må foreligge noen garantier for at Norge ikke bidrar til at krigsforbrytelser finner sted, sier han.

Gro Nystuen, seniorpartner og ekspert på folkerett ved International Law and Policy Institute (ILPI), mener også at Norges varslede engasjement i utgangspunktet er folkerettslig uproblematisk.

– Norge har rett til å trene opprørsgrupper fordi vi er invitert av myndighetene i Jordan, sier Nystuen.

Hun mener et mye vanskeligere spørsmål er hvilke grupper Norge skal bidra til å trene opp og på hvilken måte.

Liv Signe Navarsete
UAVKLART: UD innrømmer at det folkerettslige grunnlaget for å sende norske styrker til Syria er «omstridt»: – Jeg er uroet, sier Liv Signe Navarsete.

Folkeretten

«Omstridt», «kontroversielt», «ikke entydig». Ordene et hentet fra UDs gjennomgang av det folkerettslige grunnlaget for regjeringens beslutning om å la norske styrker krige mot Den islamske staten (IS) i Syria.

Av notatet, som UD offentliggjorde mandag, går det fram at selv om UDs rettsavdeling mener det norske bidraget er innenfor folkeretten, vil ikke alle nødvendigvis være enige med dem i det.

«Spørsmålet om vilkår for maktbruk mot en ikke-statlig aktør i Syria reiser en rekke kompliserte spørsmål på et område innen folkeretten der den internasjonale rettstilstanden ikke kan sies å være avklart», heter det i notatet.

I samme notat heter det:

«Det er omstridt i hvilken utstrekning folkeretten gir adgang til iverksettelse av selvforsvarstiltak mot ikke-statlige aktører som opererer fra en annen stats territorium. Rettstilstanden de senere 20 årene har vært under utvikling, men er ikke entydig avklart», heter det i samme notat.

Fakta

Den norske bidraget:

• Mandag kunngjorde regjeringen at Norge sender en spesialstyrke på rundt 60 soldater til Jordan, der de skal gi militær støtte til syriske opprørere som kjemper mot IS.

• Norge skal samarbeide med amerikanske, britiske og franske styrker, men det er ikke kjent hvilke opprørere som skal få nyte godt av den norske militærstøtten.

• De norske spesialsoldatene skal på sikt kunne delta i operasjoner inne i Syria.

• Styrken skal være på plass i Jordan før sommeren og være der i minst ett år.Kilde: NTB

Begrenset mandat

UDs begrunnelse for hvorfor folkeretten tillater Norge å krige mot IS på syrisk territorium, selv uten Syrias godkjenning, er at Syria har tapt kontroll over store deler av eget territorium til IS og at IS bruker disse områdene til å angripe Irak. At Syria ikke kan eller vil stanse angrepene gir Norge adgang til å delta i til et kollektiv selvforsvar av Irak, ifølge UD. Samtidig legger UD-juristene til:

«De selvforsvarstiltak som er iverksatt overfor ISIL i Syria har møtt få protester av det internasjonale samfunn, selv om adgangen til selvforsvar på dette grunnlaget er omstridt.»

Det folkerettslige grunnlaget for å krige mot IS i Syria, er ifølge UD begrenset: Det vil bare gjelde innenfor de IS-kontrollerte områdene og bare for maktbruk mot IS og «ikke andre grupperinger eller Assad-regimet». Maktbruken må også holdes innenfor det som er «strengt nødvendig av selvforsvarshensyn og innenfor avgrensende rammer».

Begrensningene kan «gjøre det særlig krevende for deltakere i koalisjonen å innrette bidrag slik at de til enhver tid holder seg innenfor folkerettens rammer, avhengig av hvilken maktbruk som brukes eller støttes».

UD-juristene viser også til at situasjonen på bakken er i kontinuerlig endring, og at dette også kan ha konsekvenser for den folkerettslige vurderingen.

Regjeringen har besluttet å stille et nytt militært bidrag til koalisjonen mot IS. Styrken på om lag 60 soldater vil bidra med trening, rådgivning og operativ støtte til lokale syriske grupper som kjemper mot IS. Det norske bidraget vil inkludere norske spesialstyrker, og skal ha base i Jordan.

De norske styrkene «har mandat til å kunne trene, rådgi og gi operativ støtte fra syrisk territorium dersom operasjonskonseptet krever det», opplyser regjeringen i en pressemeldingen.

Sp og SV: Urolige

I Sp og SV er det uro over måten folkeretten er tolket på. Liv Signe Navarsete, utenrikspolitisk talsperson i Sp, syns saken er vanskelig, selv om begge partier understreker at de støtter målet om å bekjempe IS.

– Ja, jeg er uroet for om det er i tråd med den tradisjonelle forståelsen av folkeretten.

Hun viser til at mandatet om «selvforsvar» blir tolket ulikt i ulike land.

– Dette er en annen måte å tolke folkeretten på enn vi har vært vant med tidligere. Jeg kan ikke gjøre annet enn å forholde meg til det som kommer fra UD, men de som kan folkeretten bedre enn meg, bør vurdere dette.

SV-leder Audun Lysbakken er medlem i den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen.

– Er du uroet?

– Ja. Det er problematisk å vedta krigsbidrag på denne måten, der Stortinget sier ja eller nei uten offentlig debatt om bidraget, sier Lysbakken, og legger til:

– Regjeringen har bedt om tilslutning til noe vi ikke vet hva er. Det bekymrer meg når det er diskusjon om hvorvidt dette har et utvetydig grunnlag i folkeretten.

Ap: Stoler på regjeringen

Anniken Huitfeldt, leder av utenriks- og forsvarskomiteen, gir regjeringen sin tilslutning:

– Vi har gått nøye gjennom dette, og jeg er glad UD har lagt ut begrunnelsen for offentligheten. Dette er et troverdig mandat.

– Hvordan vil dere følge opp dette?

– Vi må få en fortløpende vurdering. Norge er en del av kommandolinjen, og vi kan gi rødt kort.

UD: Særskilt situasjon

Kristin Enstad, underdirektør for kommunikasjonsenheten i UD, skriver i en e-post til Klassekampen at en bør være varsom med å bruke begrunnelsen som nå er lagt til grunn:

«Selvforsvar mot angrep fra ikke-statlig aktør som opererer fra en stat som ikke har evne eller vilje til å stanse det, skal benyttes med varsomhet. Men maktbruk mot ISIL i Syria skjer i en helt særskilt situasjon, som gjør at det vanskelig kan misbrukes og danne uheldig presedens. Sikkerhetsrådsresolusjon 2249 understøtter at det foreligger en selvforsvarssituasjon, og at denne konkrete situasjonen er helt spesiell», skriver Enstad i e-posten.

politikk@klassekampen.no

Tirsdag 23. oktober 2018
STERK I TROEN: Knut Arild Hareide hadde regnet med mellom tre og seks mandater fra Rogaland, men fikk ett. Nå står det om de usikre fylkene, som Oslo og Hordaland.
Mandag 22. oktober 2018
SKUFFET: Lokallagsleder Inge Takle Mæstad frykter en dypere splittelse i partiet etter det knusende Hareide-neder­laget i Rogaland. Han beskylder nestleder Olaug Bollestad for å opptre illojalt.
Lørdag 20. oktober 2018
FORTVILELSE: Kjell Ingolf Ropstad «dolket sin egen partileder i ryggen» med abort­utspill i VG, mener sentrale KrF-kilder.
Fredag 19. oktober 2018
MOT: Togtrafikken i nord og vest skal på anbud. Men om Sp og Ap får viljen sin kan det bli full stans i prosessen.
Torsdag 18. oktober 2018
ADVARER: Trusselen om et «uskikkelig» Frp i opposisjon kan ikke bety at Frp skal sitte i regjering til evig tid, sier Knut Arild Hareide. Samtidig advarer han Erna Solberg mot å legge seg opp i KrFs veivalg.
Onsdag 17. oktober 2018
VINN-VINN: Uansett hva KrF velger, vil Frp vinne på det, mener flere i Frp. – Vi er relativt gode på å være i opposisjon, sier Per-Willy Amundsen.
Tirsdag 16. oktober 2018
UT: 260 par har blitt nektet opphold i Norge siden 2017 på grunn av regler mot tvangsekteskap. Også frivillige ekteskap rammes, innrømmer Utlendingsnemnda.
Mandag 15. oktober 2018
OPP: Fra 2016 til 2017 gikk lederlønna i 40 statseide selskaper opp med 6,5 prosent i snitt. Nå tjener lederne i snitt 2,7 millioner kroner i året.
Lørdag 13. oktober 2018
MENNESKEFISKAR: Leiarar for misjonsorganisasjonane Normisjon og Troens Bevis trur KrF vil få mest gjennomslag i eit samarbeid med Ap og Sp.
Fredag 12. oktober 2018
PÅ RANDEN: KrFs veivalg splitter KrF Kvinner. Oddbjørg Minos, som trolig overtar som kvinneleder før partiets skjebnemøte, vil ikke si hvor hun står.