Onsdag 4. mai 2016
PÅ VEI TIL JORDAN: Statsminister Erna Solberg og utenriksminister Børge Brende har fått vurderinger fra UDs egen rettsavdeling som tilsier at det folkerettslige grunnlaget er «omstridt». Bildet er fra en tidligere anledning. Foto: Fredrik Varfjell, NTB scanpix
UD: Norges rettslige grunnlag for å krige mot IS i Syria bygger på uavklart jus og er omstridt:
Norge tøyer folkeretten
Undersak

Vil ha garanti mot forbrytelser

Professor i folkerett ved Universitetet i Oslo, Geir Ulfstein, støtter regjeringens folkerettslige begrunnelse for bidraget. Men han er likevel bekymret for flere forhold:

– Hvilke garantier har man for at norske styrker ikke blir involvert i kamper mot Assad eller andre opprørsgrupper enn IS? Og hvordan skal man sikre at innsatsen i Syria bare går til selvforsvar av Irak, spør professoren.

Ulfstein peker også på at opprørsgruppene begår handlinger som kan være krigsforbrytelser.

– Det må foreligge noen garantier for at Norge ikke bidrar til at krigsforbrytelser finner sted, sier han.

Gro Nystuen, seniorpartner og ekspert på folkerett ved International Law and Policy Institute (ILPI), mener også at Norges varslede engasjement i utgangspunktet er folkerettslig uproblematisk.

– Norge har rett til å trene opprørsgrupper fordi vi er invitert av myndighetene i Jordan, sier Nystuen.

Hun mener et mye vanskeligere spørsmål er hvilke grupper Norge skal bidra til å trene opp og på hvilken måte.

Liv Signe Navarsete
UAVKLART: UD innrømmer at det folkerettslige grunnlaget for å sende norske styrker til Syria er «omstridt»: – Jeg er uroet, sier Liv Signe Navarsete.

Folkeretten

«Omstridt», «kontroversielt», «ikke entydig». Ordene et hentet fra UDs gjennomgang av det folkerettslige grunnlaget for regjeringens beslutning om å la norske styrker krige mot Den islamske staten (IS) i Syria.

Av notatet, som UD offentliggjorde mandag, går det fram at selv om UDs rettsavdeling mener det norske bidraget er innenfor folkeretten, vil ikke alle nødvendigvis være enige med dem i det.

«Spørsmålet om vilkår for maktbruk mot en ikke-statlig aktør i Syria reiser en rekke kompliserte spørsmål på et område innen folkeretten der den internasjonale rettstilstanden ikke kan sies å være avklart», heter det i notatet.

I samme notat heter det:

«Det er omstridt i hvilken utstrekning folkeretten gir adgang til iverksettelse av selvforsvarstiltak mot ikke-statlige aktører som opererer fra en annen stats territorium. Rettstilstanden de senere 20 årene har vært under utvikling, men er ikke entydig avklart», heter det i samme notat.

Fakta

Den norske bidraget:

• Mandag kunngjorde regjeringen at Norge sender en spesialstyrke på rundt 60 soldater til Jordan, der de skal gi militær støtte til syriske opprørere som kjemper mot IS.

• Norge skal samarbeide med amerikanske, britiske og franske styrker, men det er ikke kjent hvilke opprørere som skal få nyte godt av den norske militærstøtten.

• De norske spesialsoldatene skal på sikt kunne delta i operasjoner inne i Syria.

• Styrken skal være på plass i Jordan før sommeren og være der i minst ett år.Kilde: NTB

Begrenset mandat

UDs begrunnelse for hvorfor folkeretten tillater Norge å krige mot IS på syrisk territorium, selv uten Syrias godkjenning, er at Syria har tapt kontroll over store deler av eget territorium til IS og at IS bruker disse områdene til å angripe Irak. At Syria ikke kan eller vil stanse angrepene gir Norge adgang til å delta i til et kollektiv selvforsvar av Irak, ifølge UD. Samtidig legger UD-juristene til:

«De selvforsvarstiltak som er iverksatt overfor ISIL i Syria har møtt få protester av det internasjonale samfunn, selv om adgangen til selvforsvar på dette grunnlaget er omstridt.»

Det folkerettslige grunnlaget for å krige mot IS i Syria, er ifølge UD begrenset: Det vil bare gjelde innenfor de IS-kontrollerte områdene og bare for maktbruk mot IS og «ikke andre grupperinger eller Assad-regimet». Maktbruken må også holdes innenfor det som er «strengt nødvendig av selvforsvarshensyn og innenfor avgrensende rammer».

Begrensningene kan «gjøre det særlig krevende for deltakere i koalisjonen å innrette bidrag slik at de til enhver tid holder seg innenfor folkerettens rammer, avhengig av hvilken maktbruk som brukes eller støttes».

UD-juristene viser også til at situasjonen på bakken er i kontinuerlig endring, og at dette også kan ha konsekvenser for den folkerettslige vurderingen.

Regjeringen har besluttet å stille et nytt militært bidrag til koalisjonen mot IS. Styrken på om lag 60 soldater vil bidra med trening, rådgivning og operativ støtte til lokale syriske grupper som kjemper mot IS. Det norske bidraget vil inkludere norske spesialstyrker, og skal ha base i Jordan.

De norske styrkene «har mandat til å kunne trene, rådgi og gi operativ støtte fra syrisk territorium dersom operasjonskonseptet krever det», opplyser regjeringen i en pressemeldingen.

Sp og SV: Urolige

I Sp og SV er det uro over måten folkeretten er tolket på. Liv Signe Navarsete, utenrikspolitisk talsperson i Sp, syns saken er vanskelig, selv om begge partier understreker at de støtter målet om å bekjempe IS.

– Ja, jeg er uroet for om det er i tråd med den tradisjonelle forståelsen av folkeretten.

Hun viser til at mandatet om «selvforsvar» blir tolket ulikt i ulike land.

– Dette er en annen måte å tolke folkeretten på enn vi har vært vant med tidligere. Jeg kan ikke gjøre annet enn å forholde meg til det som kommer fra UD, men de som kan folkeretten bedre enn meg, bør vurdere dette.

SV-leder Audun Lysbakken er medlem i den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen.

– Er du uroet?

– Ja. Det er problematisk å vedta krigsbidrag på denne måten, der Stortinget sier ja eller nei uten offentlig debatt om bidraget, sier Lysbakken, og legger til:

– Regjeringen har bedt om tilslutning til noe vi ikke vet hva er. Det bekymrer meg når det er diskusjon om hvorvidt dette har et utvetydig grunnlag i folkeretten.

Ap: Stoler på regjeringen

Anniken Huitfeldt, leder av utenriks- og forsvarskomiteen, gir regjeringen sin tilslutning:

– Vi har gått nøye gjennom dette, og jeg er glad UD har lagt ut begrunnelsen for offentligheten. Dette er et troverdig mandat.

– Hvordan vil dere følge opp dette?

– Vi må få en fortløpende vurdering. Norge er en del av kommandolinjen, og vi kan gi rødt kort.

UD: Særskilt situasjon

Kristin Enstad, underdirektør for kommunikasjonsenheten i UD, skriver i en e-post til Klassekampen at en bør være varsom med å bruke begrunnelsen som nå er lagt til grunn:

«Selvforsvar mot angrep fra ikke-statlig aktør som opererer fra en stat som ikke har evne eller vilje til å stanse det, skal benyttes med varsomhet. Men maktbruk mot ISIL i Syria skjer i en helt særskilt situasjon, som gjør at det vanskelig kan misbrukes og danne uheldig presedens. Sikkerhetsrådsresolusjon 2249 understøtter at det foreligger en selvforsvarssituasjon, og at denne konkrete situasjonen er helt spesiell», skriver Enstad i e-posten.

politikk@klassekampen.no

Lørdag 21. juli 2018
debatt: Over­levende Helén Ingrid Andreassen fikk hat-telefoner da hun deltok i innvandrings­debatt. Men oppgjøret med ytre høyre etter 22. juli har uteblitt, sier hun – og derfor orker hun likevel.
Fredag 20. juli 2018
TREIGT: Betring av vilkår for tekstil­arbeidarar går altfor sakte, meiner Framtiden i våre hender. Dei ønskjer seg modigare politikarar.
Torsdag 19. juli 2018
VERSTING: Cruisetrafikken er miljø­svinet alle vil til livs. Men ikkje eitt av dei 100 cruiseskipa som er under planlegging verda over, siktar mot null­utslepp.
Onsdag 18. juli 2018
VERRE: Meieri­giganten Tine fryktar mjølkemangel dersom mykje storfe blir slakta på grunn av fôrmangel. Tine vil ha krisemøte med bøndene og regjeringa.
Tirsdag 17. juli 2018
INKASSOKRAV: Hvor mye penger har Erna Solberg lovet Nato å bruke på forsvar de neste årene? Det er spørsmålet Bjørnar Moxnes nå krever et klart svar på.
Mandag 16. juli 2018
TØRT: Tørken som nå rammer Østlandet kan bli en del av et normalt ustabilt klima. Det vil ramme jordbruket hardt. – Det er så dårlig at en blir deprimert av å gå i åkeren, sier bonde Anders Klaseie.
Lørdag 14. juli 2018
SKADEN SKJEDD: Tørken raserer kornavlingene på Østlandet og Norge får sitt dårligste kornår siden 1974. Det er allerede for seint å berge kornhøsten.
Fredag 13. juli 2018
SLITER: Mange personer som går på sosialhjelp eller lever på stønader, har ikke råd til å gå til tannlegen, reise på ferie eller delta i fritidsaktiviteter.
Torsdag 12. juli 2018
FULLT: Bergen, Flåm og Geiranger kneler under vekta av masseturismen. Lokalbefolkninga reagerer og vil ha færre turistar.
Onsdag 11. juli 2018
BØNDA IFRA NORD: Finnmark kan ramle heilt ut av Stortinget. Finnmarks fylkesordførar er likevel open for at areal skal telje mindre enn i dag når ein fordeler stortingsmandat.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk