Okkupasjon og eksil: Finsk-estiske Sofi Oksanen satte Estland på det litterære kartet. Men i Estland møter hun kritikk for bildet hun tegner av landet.

Helt siden debuten «Stalins kyr» (på norsk i 2009), har Sofi Oksanen vist at hun har dramatisk nerve og et ekspressivt bildespråk, og allerede der etablerer hun sine to store temaer: utnytting av kvinnekroppen og den politiske undertrykkelsen. Den feministiske agendaen er sterk, som Ebba Witt-Brattström viser i sin nye essaybok «Kulturmannen» (Norstedts 2016), der hun snakker om gjenoppreisningen av kvinnekroppen. Jeg er langt på vei enig med Witt-Brattström, men har lyst til å løfte fram en annen side, som handler om bildet av Estland. Sofi Oksanens mor er estisk, men hun har selv vokst opp i Finland og skriver på finsk. Ifølge Witt-Brattström har bøkene hennes «lyft in Estland i världslitteraturen».