Klassekampen.no
Mandag 25. april 2016
Solbad: På 1930-tallet hadde kvinners badedrakter begynt å bli mindre og fiksere, og de fikk nyte sol på kroppen. Denne blide gjengen er fotografert rundt 1930. foto: esther langberg, digitalt museum
Etter å ha vært innestengt i mørke rom, var friluftsbadet en befrielse.
Badehistorier

Det var en herlig dag. Strålende sol og knallblå himmel. Ikke en sjel å se på svaberget ved fjorden. Norges ungdom, Anne og Tove, kastet klærne. De lå i halvdøs med bare bikinitrusa på. Å, så velsignet godt det var å bade i sommersol. Plutselig hang en mørk skygge over dem. Det var mannen som bodde i huset rett ved stranden. Han var rasende. At de to lå der uten BH, det gikk ikke an. Noe så usømmelig! Ja, anstøtelig! De måtte se å pelle seg vekk! Da glapp ut av Anne: «Hvis det er noen som trenger BH her, så er det deg.» Mannen ble målbundet. Selv sto han jo der med bar overkropp, og akkurat flatbrystet var han ikke. Det ble 1–0 til de to på svaberget. De fniste og kroet seg da mannen forsvant tilbake til huset sitt.

Siden den gang er det gått førti år. Uten å bli beskyldt for å være nostalgisk, må jeg medgi at 70-tallet var en herlig tid. For hva skjedde ikke på dette tiåret? Utrolig mye. Politisk, ja. Vi lever fremdeles med etterdønningene av venstresidens kamper. Dem kan vi lese om i Klassekampen hver eneste dag. Og nå som alle har blitt feminister, så går det en kule varm der rett som det er. Men hvis vi tar for oss 70-tallets oppgjør med Konvensjonene, er vi kommet langt. Eller er vi det? Jeg kom til å tenke på den uskyldige episoden ved fjorden etter å ha sett «Martyrer» på Amfiscenen. Stykket av tyske Marius von Mayenburg virvlet opp mange badehistorier, og én av dem utspant seg i «de harde 1930-åra».

På kjøkkenet ble sinkbaljen satt på gulvet og fylt med vann. Kaldtvann fra springen og kokt vann fra vannkjelen, slik at badevannet var behagelig varmt. Én gang i uken, hver lørdag, var det badedag for alle i familien. Det var en skikk som avspeilte den patriarkalske familiens hierarki. Først var det far som skulle skrubbe seg ren, så var sønnenes og døtrenes tur. Helt til slutt, når badevannet knapt nok var lunkent og temmelig skittent, var det mor sin tur. Under denne badeseansen var selvfølgelig kjøkkenet omgjort til en kjønnssegregert sone. Familiens sønner, eller døtre for den saks skyld, hadde aldri sett sin mor naken.

I hjem hvor værelsene var få og delt av en tallrik familie, var det ikke plass til badebalje. Vaskevannsfatet fikk duge. Men når mor skulle vaske seg, tok hun med seg vaskevannsfatet inn i skapet. Sømmeligheten hadde sine strenge grenser. Det var i en tid da det ikke var veldig lenge siden at en kvinne med utringet og ermeløs kjole ble ansett som uanstendig. For ikke å snakke om en kvinne som ikke gikk med anstendig lengde på skjørtet. 20-tallets frigjorte kvinne, «flapper» som hun ble kalt, ble et blaff.

Friluftsbad var en befrielse. Men under familiens søndagsutflukt til stranden satt mor alltid påkledd. Far derimot, han skiftet til ullbadebukse og stupte i sjøen. Etterpå la han seg langflat på magen og sovnet, mens barna holdt på i vannet til de var blå i ansiktet. På offentlige strender som ved private badeetablissementer derimot, var det orden av det gamle slaget. Kvinner og menn var henvist til hver sin badeavdeling med ditto avkledningsrom. Kvinne- og mannsavdelingen måtte ligge lengst mulig fra hverandre, helst på hver sin ende av stranden eller svabergene.

Det var på 30-tallet. Kvinnenes badedrakt var blitt mindre og fiksere da. Sammenlignet med de nærmest heldekkende gevantene som 1800-tallets kvinner måtte bade med, var den moderne badedrakten en befrielse. Og ikke bare det, kvinner fikk også sol på kroppen. Datidens offentlige helsekampanje hadde gode hjelpere i ukeblader, aviser, nyhets- og spillefilmer. Det er helse i friluftsbad og solbad og svømming. Etter hvert som norske skoler fikk egen svømmehall, kom også svømming på timeplanen.

Så er vi tilbake i fortiden. Benedicte, hovedpersonen i von Mayenburgs teaterstykke som utspiller seg i dag, skulker gymmen. Hun nekter å ikle seg badedrakt for å ha svømmetime sammen med medelever. Hvilke følger det får for skolen hennes, skal ikke røpes. Benedicte begrunner skulkingen med bibelsitater. Hun er blitt kristen fundamentalist. Leser Bibelen ordrett og bruker den som livsanvisning.

Ære være Kari, min gamle venns mor. Hun var badeengel til det siste. «Du angrer aldri på et bad», sa Kari. Det er sant. Du angrer aldri på et bad. Skulking på grunn av grønn vinter gjelds ikke.

bodist@getmail.no

Feministene Bodil Stenseth, Wencke Mühleisen, Asta Beate Håland, Stephen Walton og Kristine Leganger Iversen skriver i Klassekampen mandager.

Artikkelen er oppdatert: 4. mai 2016 kl. 12.42

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk