Klassekampen.no
Onsdag 20. april 2016
Illustrasjon: Knut Løvås, knutlvas@gmail.com
Den intellektuelle dominansen i økonomifaget er kledd i dress og slips.
Likhetens pris

Vi måler hverandre, kategoriserer og rangerer. De færreste slipper unna. Nylig vant Kirkens Nødhjelp bistandsrangeringen. De er mest effektive på bistand, og får større tilskudd til neste år. Akademikernes belønningssystem fungerer på samme måte. Publiserte artikler gir poeng, penger og anerkjennelse. Det finnes både formelle og uformelle rangeringer, men felles for de fleste, uansett fag eller institusjon, er at listene domineres av menn. Fjorårets menn.

I valgkampen 2014 presenterte VG en liste med «superøkonomer» som kommenterer regjeringens skattepolitikk (24. oktober). Økonomene presenteres med bilde og navn, og med et enkelt trykk kan du få vedkommendes vurdering av å fjerne arveavgift og formuesskatt. Det var neppe den mest delte artikkelen på VG Nett den uka, men artikkelen er et glimrende eksempel på god, åpen og pedagogisk journalistikk. Samtidig viser den hvem som er vanlige kilder i artikler om økonomisk politikk. 20 av 20 er menn. Det er ikke bare VGs skyld. Utvalget er basert på topp 25 i den såkalte RePEc-listen, en internasjonal rangering av økonomer.

RePEc-listen er en av de mest kjente rangeringene av økonomer, og er basert på publiserte artikler og antall sitater. Databasen de bruker inkluderer over to millioner fagartikler. I en artikkel på project-syndicate.org publiserte nylig Federico Fubini en undersøkelse av rangeringene over tid. Den italienske finanskommentatoren sammenliknet dagens lister med 2006, og oppdaget at endringene var minimale. I motsetning til den virkelige økonomien, som i samme tiår har gjennomgått enorme endringer, var den intellektuelle dominansen innenfor økonomifaget lik som før. Finanskrisen og krisen i Europa har i liten grad påvirket fagets tro på frie og fleksible markeder, konkluderer han. Markedet for økonomene selv derimot, er ikke særlig fleksibelt. Her har hvite menn fra fjorårets lister tilnærmet monopol, og kun fire av topp-200 på den internasjonale rangeringen er kvinner.

So what? Rangeringer er først og fremst et virkemiddel til internt bruk, og de færreste bryr seg om du er på plass nummer 16 eller 62 over mest siterte økonomer i Norge. Men de akademiske rangeringene har en betydning. Den nevnte VG-artikkelen er et godt eksempel på hvordan rangeringene gir makt. Det er ikke uten grunn at de store bankene ansetter økonomer som har som oppgave å kommentere norsk økonomi. Som såkalt toppøkonom får man mulighet til å kommentere regjeringens politikk, kritisere og applaudere, og dermed påvirke den økonomiske politikken.

De akademiske rangeringene gir poeng for publikasjoner og sitater. Det er gjort mange forsøk på å forklare hvorfor kvinner kommer dårligere ut i akademiske rangeringer generelt, og økonomifaglige spesielt. Noe av forklaringen er at kvinner publiserer færre artikler, og at etablering av familie bremser karrieren. En annen forklaring er at artikler skrevet av menn siteres oftere, og at mannlige forfattere siteres selv om de ikke er hovedforfatter. I mange fag er forskjellene i ferd med å bli mindre, men økonomifaget har hatt en vedvarende og stor forskjell mellom kvinner og menn i lang tid. I rangeringen av 25 norske toppøkonomer for mars 2016 er det riktignok to kvinner, Karen Helene Ulltveit-Moe, som for øvrig også var på lista da VG omtalte den, og Hilde C. Bjørnland. De innehar henholdsvis plass 18 og 25.

For noen år siden kom den norske oversettelsen av boka «Ulikhetens pris» av Richard Wilkinson og Kate Pickett. De viser hvordan ulikhet bidrar til lavere økonomisk vekst og større sosiale forskjeller. Ulikhet er skadelig, ikke bare for dem som har lite, men for samfunnet som helhet.

I diskusjonen om kvinner og akademia er det omvendt. Likheten har en pris. Når den intellektuelle og kreative kapasiteten begrenses til en mindre gruppe, mister vi tanker, ideer og mulige løsninger på veien. Mange av dagens krevende og globale økonomiske utfordringer kan ikke løses uten at vi tenker nytt om velferd og produktivitet, om privatisering, velferd og ulikhet. Hvem tar de avgjørende beslutningene om økonomisk politikk, og på hvilket grunnlag gjør de det? Svaret er avhengig av en forståelse av makt, hvem og hvordan den utøves, og av å gjenkjenne ideologi forkledd som teori.

Dette er temaer som på ingen måte er reservert kvinner, men det er ingen tvil om at kvinnelige akademikere har mange tiår med relevant erfaring.

camillaovald@hotmail.com

Økonomene Morten Jerven, Erik S. Reinert, Marianne Marthinsen, Rune Skarstein og Camilla Øvald skriver onsdager i Klassekampen.

Artikkelen er oppdatert: 26. april 2016 kl. 13.26

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk