Klassekampen.no
Tirsdag 19. april 2016
På krigsstien: Innbyggerundersøkelsene er en eneste lang argumentrekke mot Jan Tore Sanner og regjeringens kommunereform, skriver Hallvard Bakke.Foto: Vegard Wivestad Grøtt, NTB scanpix
72 prosent av ordførerne føler seg tvunget til sammenslåing. Hvorfor gjør regjeringen dette nå?
Sanners skremmeskudd

Kronikk

I de nærmeste ukene skal et stort antall kommuner ta standpunkt til om de ønsker å slå seg sammen til en større kommune. Stortinget har slått fast at slike sammenslåinger skal være frivillige. Til tross for alle vakre ord om frivillighet og lokalt demokrati, er regjeringen likevel for å tvinge den såkalte kommunereformen igjennom. I en undersøkelse NRK har gjennomført svarer 72,1 prosent av de ordførerne som har svart på undersøkelsen at de opplever skjult eller indirekte tvang fra statsråd Sanner og departementets side om å slå seg sammen. 359 av Norges 428 ordførere svarte på undersøkelsen.

Det er det nye inntektssystemet for kommunene som brukes i denne operasjonen. «Jeg følte at reformen var frivillig helt til forslaget til nytt inntektssystem kom. Dette ble lagt frem midt i den prosessen kommunene er inne i. Det er uryddig og det er vanskelig å se på dette som noe annet enn en skjult form tvang,» sier ordfører Øystein Slette i Enebakk kommune til NRK. «Regjeringen må lytte til kommunene. Vi blir bedt om å ha innbyggermedvirkning og vi har gode prosesser rundt mulig sammenslåing. Hvis vi konkluderer den ene eller andre veien må storting og regjering høre på det. Hvis ikke mister jeg litt troen på demokratiet,» sier Slette.

Prinsippet i dagens inntektssystem er at alle innbyggere skal ha tilnærmet samme nivå på de kommunale tjenestene uansett hvor de bor. For å få dette til får blant annet hver kommune et basistilskudd på 13,2 millioner kroner som skal kompensere de mindre kommunene for «smådriftsulemper». Regjeringen foreslår å droppe fullt tilskudd til alle og heller beregne et basistilskudd ut fra befolkningstetthet i området kommunen ligger i.

Man vil skille mellom såkalt frivillige og ufrivillige smådriftsulemper. Kommuner som slår seg sammen skal få beholde fullt basistilskudd i femten år før en avviklingsperiode på fem år. De kommuner som ikke slår seg sammen har såkalt frivillig smådrifts­ulemper og får trekk i basistilskuddet.

260 av landets 428 ordførere har skrevet under på et opprop mot det de mener er en de facto plan for tvangssammenslåing fra regjeringens side, fordi kommunene vil tape mange millioner i tilskudd hvis de lar være. Dette blir også bekreftet av Venstres Sveinung Rotevatn som sier til Aftenposten at det nye inntektssystemet er «en avgjørende forutsetning for kommunereformen.» Venstres leder Trine Skei Grande har også gjort det klart at Venstre ikke er redde for å tvinge reformen gjennom Stortinget. «Vi må legge press på, og det presset har regjeringen sagt det vil komme med dersom kommunene ikke gjør jobben.» Det er her det nye inntektssystemet kommer inn.

Kommunenes egen organisasjon KS har regnet ut at 157 av dagens 428 kommuner vil tape opp mot 840 millioner kroner i året på det nye systemet. Til gjengjeld vil landets fem største kommuner få opp mot 664 millioner i økte tilskudd. Det er derfor forståelig at mange kommuner føler seg tvunget til å slå seg sammen for ikke å miste mange millioner i tilskudd.

Det er imidlertid ingen grunn til at kommunene skal la seg lure til dette. Neste år er det stortingsvalg. Et nytt flertall på Stortinget vil omgjøre inntektssystemet slik at kommunene vil få tilbake de pengene regjeringen nå vil ta fra dem. Det nye systemet vil bare virke et år. Hvis det ikke blir et nytt flertall på Stortinget kan kommunene velge å slå seg sammen senere. Det er ikke slik at toget går nå selv om regjeringen prøver å skremme dem til å tro det. En mislykket kommunesammenslåing vil det derimot være uhyre vanskelig å få gjort om.

Regjeringens fremste argument for sammenslåing er som Sanner sier å «skape sterkere velferdskommuner for fremtiden, og derfor må også inntektssystemet gjøre det mer lønnsomt å gå sammen.» Den store innbyggerundersøkelsen, som siste gang ble gjennomført i 2015, viste imidlertid at det er innbyggerne i de mindre kommunene med under 5000 innbyggere som er mest fornøyd med de kommunale tjenestene og altså er de beste velferdskommunene. Folk i disse kommunene er mest fornøyd med helse- og omsorgstjenester, barnehager, skolefritidsordning, hjemmehjelp, omsorgsbolig, sykehjem. Også når det gjelder plan- og bygningstjenesten skårer de minste kommunene høyest. Regjeringen har særlig trukket frem barnevernet som et område som er bekymringsfullt i de mindre kommunene. Også der skårer de mindre kommunene på topp. Dårligst skårer de største kommunene. Innbyggerundersøkelsene er en eneste lang argumentrekke mot regjeringens kommunereform.

Hvorfor er det da så viktig for regjeringen å få gjennomført en omfattende sammenslåing av kommuner? Svaret ga nok administrerende direktør i NHO Service Petter Furulund under overskriften «Jubler for nye markeder» da Sanners kommunerapport ble lagt fram: «Større kommuner gir bedre muligheter for private velferdsbedrifter, særlig innen hjemmepleie, renhold og tekniske tjenester.»

Målet er mer privatisering av kommunale tjenester.

hall.bakke@gmail.com

Artikkelen er oppdatert: 26. april 2016 kl. 13.20

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk