Lørdag 9. april 2016
Selvgodhet: Terje Tvedts nye bok er et forsøk på å beskrive norsk elitementalitet. Foto: Linda Bournane Engelberth
Tvedtmaskinen
Forandringsagent: Terje Tvedt utsetter den norske tenkemåten for uunnværlig samfunnskritikk, når han ikke generaliserer.

Terje Tvedts virke i akademia og offentlighet gir profilen til en radikal intellektuell, som mer enn gjerne går til frontalangrep på de intellektuelle. Tvedts boklige og filmatiske arbeider om bistandspolitikk, norsk selvforståelse, vannets politiske kulturhistorie, klimakrise og norske krigseventyr utgjør et verkskorpus som ruver.

I årets bok, som noe ubeskjedent utgis som en historiebok fra samtiden, staker forfatteren rundt med Rune Slagstad som løypelegger og Georg Johannesens retorikk som horisont. Utgivelsen er et forsøk på å beskrive norsk elitementalitet om flyktninger, krigsdeltakelse og islamisme. Tvedt mener at vårt lederskap stiller uforberedt til en rekke av samtidens store utfordringer, og med mangelfull kunnskap.

Tittelen «Norske tenkemåter» utgjør flertallsformen av en klassiker i norsk litteratur, «Om den norske tenkemåten» av nevnte G.J. Tvedts begrep «godhetstyranni» har gjort denne boka medieaktuell. Også det kan sortere under innflytelsene fra nevnte bergenser.

Som sakprosa framstår «Norske tenkemåter» med ett vellykket og ett mindre vellykket grep. Det vellykkede først: en kontekstualisering eller fortale til hver tekst som flere ganger bidrar til å vitalisere tekstmassen. Første tekst handler om norskingenes «kosmopolitiske narsissisme», og ringen sluttes i siste kapittel med Syria-situasjonen og «narsissismens nederlag». Da handler det ikke om enkeltmennesker, men for eksempel om kategorien «flyktninger» som kategorien «det norske etablissementet» har latt seg overrumple av, for å parafrasere tenkemåten. Et litterært tilfelle av narsissismen er ifølge Tvedt Jan Kjærstads romankarakter Jonas Wergeland: «Denne verdensborgeren i egne øyne tror han beskriver verden slik den er, men skildrer seg selv i verden, eller bedre, verden som seg selv.»

Fakta

Sakprosa

Terje Tvedt

Norske tenkemåter

Aschehoug 2016, 284 sider

Til tross for hyppig bruk av kategoriklisjeer synes jeg Tvedt bør bemerkes for ikke å ha latt seg forføre av Frp-frykten i landet. Han påviser uomtvistelig hvordan manglende FN-midler fikk store konsekvenser for behandlingen av flyktende mennesker i de såkalte nærområdene (tragedien fortsetter i disse dager!). «Nærområdene» ble på dette tidspunktet oppfattet som et Frp-begrep og dermed forsverget av de fleste norske politikere, alt mens den automatiske norske humanismen manglet habile realpolitiske analyser av den tiltagende flyktningkrisen.

Det Tvedt og hans meningsfeller ikke synes å vie nok oppmerksomhet, er hvordan sosiale, kulturelle og psykologiske anstrengelser i en befolkning – for eksempel når nødstedte mennesker utfordrer vår gjestfrihet – er nødvendig for å bevare og utvikle verdighet. Det motsatte skjer når Staten får splitte familier og søsken, slik de nye innstramningsforslagene legger opp til.

Tvedt er selv det han kaller «forandringsagent», men da overfor dominerende tankesystemer, samt ukritiske journalister og media. Jeg skal bare bemerke den famøse ordbruken, for når han etablerer begrepet «godhetstyranni» oppstår språklig støy allerede ved den begrepsmessige konstruksjonen. Så vidt jeg kan se er «godhet» i Tvedts språkbruk ofte synonymt med «selvgodhet». Den selvgodheten er overtydelig når en viss statsråd sluker begrepet rått. Da snakker vi kanskje om «selvgodhetstyranni»?

Det mindre vellykkede retoriske grepet i «Norske tenkemåter» angår samme type generalisering. La meg hente et par eksempler fra forordet som oppsummerer ikke bare denne boka, men det meste som kan oppsummeres. Tvedt får seg til å skrive «at en hel generasjon i Norge» ble glødende politisk interessert i Asia, Afrika og Latin-Amerika. Dette er så oppsiktsvekkende at jeg forventer en ny idéhistoriebok pr. omgående. Så å si hele nasjonen ble mobilisert «for å utvikle verden», er en annen påstand fra det store fugleperspektivet. Jeg får dessuten lære at «klassisk schizofreni» er preget av «selektive oppmerksomhetsbrudd, og vil jeg si, utarmet tale og språk». Bortsett fra at begrepet «schizofreni» er utdatert – formuleringen virker lemfeldig og noe respektløs.

Hva språkvask og konsistent begrepsbruk angår: Forfatteren som elsker å drive offentlig vårrengjøring, kunne begynne med å rense sin egen språkmaskin.

Mediekritikken til Tvedt må framheves. Han avslører den 4. statsmakt på nådeløst vis, særlig når han påviser samrøret mellom NRK og bistandsorganisasjonene i forbindelse med TV-innsamlingene.

Tematisk vurdert kjennetegnes «Norske tenkemåter» av forfatterens evne til å kombinere et stort antall saker til uunnværlig samfunnskritikk.

bokmagasinet@klassekampen.no

Lørdag 19. mai 2018
Ujålete: Oda Malmin skriv om korleis sams tap kan binde saman.
Lørdag 12. mai 2018
Utforskar: Bøkene til Ingrid Z. Aanestad og Terje Holtet Larsen om lesing og skriving understrekar forlaget sin litterære profil.
Lørdag 5. mai 2018
Rød: Lerstangs brak av en bok framhever fellesskap og samhold.
Lørdag 28. april 2018
Skulpturelt: Roy Jacobsens essay om moren og Vigelandsanlegget er høydepunktet i en sterk antologi om offentlig kunst.
Lørdag 21. april 2018
Tospråkleg: Vigdis Hjorth sjanglar stødig mellom det personlege og det allmenne i fire essay om store mannlege forfattarar.
Lørdag 14. april 2018
Stillfaren: Cathrine Knudsen skriv eigenarta undersøkingar om vilkåra for liv i det tekno-kapitalistiske komplekset.
Lørdag 7. april 2018
Boligdrøm: Marit Eikemos romaner skildrer behovet for til­hørighet, et sted å bo med sine nærmeste, hvis man har noen.
Lørdag 24. mars 2018
Kraft: Hvordan former vold og frykt mennesker og samfunn?
Lørdag 17. mars 2018
Skurrar: Kaj Skagen skriv rikt og ofte råkande om norsk tru og tanke, men i samtidsdiagnosen brusar han med lånte fjør.
Lørdag 10. mars 2018
Poengtert: Mary Beard manar til medvit om makt.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk