Lørdag 9. april 2016
Selvgodhet: Terje Tvedts nye bok er et forsøk på å beskrive norsk elitementalitet. Foto: Linda Bournane Engelberth
Tvedtmaskinen
Forandringsagent: Terje Tvedt utsetter den norske tenkemåten for uunnværlig samfunnskritikk, når han ikke generaliserer.

Terje Tvedts virke i akademia og offentlighet gir profilen til en radikal intellektuell, som mer enn gjerne går til frontalangrep på de intellektuelle. Tvedts boklige og filmatiske arbeider om bistandspolitikk, norsk selvforståelse, vannets politiske kulturhistorie, klimakrise og norske krigseventyr utgjør et verkskorpus som ruver.

I årets bok, som noe ubeskjedent utgis som en historiebok fra samtiden, staker forfatteren rundt med Rune Slagstad som løypelegger og Georg Johannesens retorikk som horisont. Utgivelsen er et forsøk på å beskrive norsk elitementalitet om flyktninger, krigsdeltakelse og islamisme. Tvedt mener at vårt lederskap stiller uforberedt til en rekke av samtidens store utfordringer, og med mangelfull kunnskap.

Tittelen «Norske tenkemåter» utgjør flertallsformen av en klassiker i norsk litteratur, «Om den norske tenkemåten» av nevnte G.J. Tvedts begrep «godhetstyranni» har gjort denne boka medieaktuell. Også det kan sortere under innflytelsene fra nevnte bergenser.

Som sakprosa framstår «Norske tenkemåter» med ett vellykket og ett mindre vellykket grep. Det vellykkede først: en kontekstualisering eller fortale til hver tekst som flere ganger bidrar til å vitalisere tekstmassen. Første tekst handler om norskingenes «kosmopolitiske narsissisme», og ringen sluttes i siste kapittel med Syria-situasjonen og «narsissismens nederlag». Da handler det ikke om enkeltmennesker, men for eksempel om kategorien «flyktninger» som kategorien «det norske etablissementet» har latt seg overrumple av, for å parafrasere tenkemåten. Et litterært tilfelle av narsissismen er ifølge Tvedt Jan Kjærstads romankarakter Jonas Wergeland: «Denne verdensborgeren i egne øyne tror han beskriver verden slik den er, men skildrer seg selv i verden, eller bedre, verden som seg selv.»

Fakta

Sakprosa

Terje Tvedt

Norske tenkemåter

Aschehoug 2016, 284 sider

Til tross for hyppig bruk av kategoriklisjeer synes jeg Tvedt bør bemerkes for ikke å ha latt seg forføre av Frp-frykten i landet. Han påviser uomtvistelig hvordan manglende FN-midler fikk store konsekvenser for behandlingen av flyktende mennesker i de såkalte nærområdene (tragedien fortsetter i disse dager!). «Nærområdene» ble på dette tidspunktet oppfattet som et Frp-begrep og dermed forsverget av de fleste norske politikere, alt mens den automatiske norske humanismen manglet habile realpolitiske analyser av den tiltagende flyktningkrisen.

Det Tvedt og hans meningsfeller ikke synes å vie nok oppmerksomhet, er hvordan sosiale, kulturelle og psykologiske anstrengelser i en befolkning – for eksempel når nødstedte mennesker utfordrer vår gjestfrihet – er nødvendig for å bevare og utvikle verdighet. Det motsatte skjer når Staten får splitte familier og søsken, slik de nye innstramningsforslagene legger opp til.

Tvedt er selv det han kaller «forandringsagent», men da overfor dominerende tankesystemer, samt ukritiske journalister og media. Jeg skal bare bemerke den famøse ordbruken, for når han etablerer begrepet «godhetstyranni» oppstår språklig støy allerede ved den begrepsmessige konstruksjonen. Så vidt jeg kan se er «godhet» i Tvedts språkbruk ofte synonymt med «selvgodhet». Den selvgodheten er overtydelig når en viss statsråd sluker begrepet rått. Da snakker vi kanskje om «selvgodhetstyranni»?

Det mindre vellykkede retoriske grepet i «Norske tenkemåter» angår samme type generalisering. La meg hente et par eksempler fra forordet som oppsummerer ikke bare denne boka, men det meste som kan oppsummeres. Tvedt får seg til å skrive «at en hel generasjon i Norge» ble glødende politisk interessert i Asia, Afrika og Latin-Amerika. Dette er så oppsiktsvekkende at jeg forventer en ny idéhistoriebok pr. omgående. Så å si hele nasjonen ble mobilisert «for å utvikle verden», er en annen påstand fra det store fugleperspektivet. Jeg får dessuten lære at «klassisk schizofreni» er preget av «selektive oppmerksomhetsbrudd, og vil jeg si, utarmet tale og språk». Bortsett fra at begrepet «schizofreni» er utdatert – formuleringen virker lemfeldig og noe respektløs.

Hva språkvask og konsistent begrepsbruk angår: Forfatteren som elsker å drive offentlig vårrengjøring, kunne begynne med å rense sin egen språkmaskin.

Mediekritikken til Tvedt må framheves. Han avslører den 4. statsmakt på nådeløst vis, særlig når han påviser samrøret mellom NRK og bistandsorganisasjonene i forbindelse med TV-innsamlingene.

Tematisk vurdert kjennetegnes «Norske tenkemåter» av forfatterens evne til å kombinere et stort antall saker til uunnværlig samfunnskritikk.

bokmagasinet@klassekampen.no

Lørdag 9. desember 2017
Opplysing: Pål Norheims oppdateringar blinkar og lyser opp i bokform etter at han er borte.
Lørdag 9. desember 2017
Kritisk litteraturformidling må behandles mer seriøst av NRKs ledelse.
Lørdag 2. desember 2017
En prøve: I en skoledebatt rammet av tellesyke, er Marte Spurklands bok nødvendig medisin.
Lørdag 25. november 2017
«Sexarbeidere»: Julie Bindel avkler skjønnmaling av prostitusjon.
Lørdag 18. november 2017
Inne i Niels Fredrik Dahls nye roman om en mor finnes noen antydninger om en ganske annen roman, den om far: små glimt av en spektakulær historie, en eventyrlig oppvekst i utlandet, en eksotisk farfar, familieoppløsning og ensomhet. Kanskje er...
Lørdag 11. november 2017
Månedens poetOle HorvliHver måned kårer diktkammeret.no en månedens poet som blir intervjuet og trykket i Bokmagasinet. Horvli er molekylærbiolog og Diktkammeret-poet.
Lørdag 11. november 2017
Uredd: Asli Erdogan fornyer reportasjesjangeren når hun skildrer dagens Tyrkia med mot, redsel, sorg og raseri.
Lørdag 4. november 2017
Frysninger: Øyvind Rimbereid dikter om en mann som leter etter sin kjæreste – i en tid hvor ingenting ligger fast.
Lørdag 28. oktober 2017
Nabobesøk: Erika Fatland har begitt seg ut på en ambisiøs og innholdsrik reise, men noen ambisjoner har blitt borte på den lange veien.
Lørdag 21. oktober 2017
Koker: Erlend O. Nødtvedts første roman legger ut på en vill ferd langs fjordene for å finne en tapt landsdel.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk