Klassekampen.no
Onsdag 30. mars 2016
Illustrasjon: Knut Løvås, knutlvas@gmail.com
Regjeringen bør bruke mindre penger – og de bør bruke dem bedre.
Sparegrisen er knust

Siv Jensen ble den første i historien til å gjøre et uttak fra våre felles sparepenger i Pensjonsfondet. Men om Frp er glad i å bruke penger, har de historisk sett vært lite interesserte i å tjene dem. At vi har verdens største statlige fond, skyldes at Siv Jensen og co. ikke har hatt en hånd på rattet i den økonomiske politikken gjennom historien.

Pensjonsfondet er en suksesshistorie. Fra Sigbjørn Johnsen gjorde det første innskuddet i 1996, til at det i dag har passert 7000 milliarder kroner. Historien kunne imidlertid sett ganske annerledes ut.

I 1975 ville Carl I. Hagen selge kronjuvelen i den norske oljeformuen, Statfjord, for 10 milliarder kroner. De siste 30 åra har feltet produsert åtte-ti millioner tonn olje i året i snitt. I 2004 ville Frp gi oljenæringen enorme skattelettelser, anslått til å gi den norske stat et tap på opp mot 1000 milliarder kroner. I 2007 ville de selge statlige eierandeler på sokkelen til utenlandsk storkapital. I 2009 gikk de mot strategien om å øke aksjeandelen fra 40 til 60 prosent. De ville heller redusere aksjeandelen og øke obligasjonsandelen. Norges Bank anslo i 2011 at dersom en i 2009 hadde plassert hele fondet i statsobligasjoner, ville en gått glipp av 825 milliarder kroner.

På de 40 årene Frp ble holdt utenfor regjeringskontorene har Arbeiderpartiet holdt fast ved at petroleumsverdiene på sokkelen skal komme det norske folk til gode. Vi har sagt nei til utsalg av fellesskapets verdier. Vi har sagt nei til å gi store skattekutt til de store petroleumsselskapene. Og vi innførte handlingsregelen, mot Frps stemmer, som har sikret at penger har blitt satt på bok i gode tider.

På to og et halvt år i regjeringskontorene har Frp bare rukket å knuse sparegrisen. Én årsak er lav oljepris. Den andre delen av forklaringen handler om en regjering som utøver pinlig svak budsjettstyring. På tre år har de økt oljepengebruken like mye som på de ti foregående. Det står dårlig i stil med uttalelsene til for eksempel daværende finanspolitisk talsperson i Høyre, Jan Tore Sanner, som i 2013 var krystallklar på at økningen i oljepengebruken måtte begrenses.

Regjeringens fikenblad når de skal forsvare den høye pengebruken, er vanskelige økonomiske tider. De snakker som vaskeekte keynesianere om motkonjunkturpolitikk og behov for å holde hjulene i gang. Men pengebruken til dagens regjering har ingenting med konjunkturstyring å gjøre. Byråkratiet eser ut stikk i strid med løfter om bedre bruk av fellesskapets midler. Og samtidig som utgiftene øker, reduseres inntektene i et formidabelt tempo. Milliarder har blitt øst ut i store, generelle skattekutt siden første dag regjeringen tiltrådte og lenge før oljeprisen stupte. Kutt som ikke har noen påviselig effekt på økonomien og som har redusert rommet for å finansiere målrettede tiltak for de bransjene og geografiske områdene som virkelig sliter.

Overfor disse bransjene og områdene bør det brukes mer penger, og de bør brukes på en måte som gir sysselsettingseffekt. Regjeringen varslet i budsjettet en tiltakspakke på fire milliarder. Den forvitret gjennom stortingsbehandlingen i høst, og har blitt avslørt som luft blant annet gjennom store oppslag i Stavanger Aftenblad. Det brukes altså store summer på generelle skattekutt uten effekt, mens pengene til det som virker uteblir.

Siv Jensen, Erna Solberg og allerede nevnte Sanner rister med jevne mellomrom på hodet og mener at det er umulig å forholde seg til et Arbeiderparti som kritiserer regjeringen for både å bruke for mye og for lite penger samtidig. Kanskje er det tanken på at ulik pengebruk har ulik effekt som blir for avansert.

Men når Arbeiderpartiet har foreslått en tiltakspakke på nesten sju milliarder og å styrke kommuneøkonomien med fire milliarder, så er dette i kombinasjon mindre oljepengebruk enn regjeringen. Det går altså an å bruke mer penger på det som fungerer og samtidig bruke mindre penger totalt sett. Når vi forsøker å forklare dette virker regjeringen like forundret som folkene i TV-programmet Luksusfellen når de får høre at de både bruker for lite penger på å betale avdrag på kredittkortene sine og at de bruker for mye penger generelt. Det er mildt sagt lite tillitvekkende.

marianne.marthinsen@stortinget.no

Økonomene Morten Jerven, Erik S. Reinert, Marianne Marthinsen, Rune Skarstein og Camilla Øvald skriver onsdager i Klassekampen.

Artikkelen er oppdatert: 8. april 2016 kl. 10.30

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk