Klassekampen.no
Onsdag 23. mars 2016
Illustrasjon: Knut Løvås, knutlvas@gmail.com
Både Trump og Sanders kapitaliserer på den hvite middelklassens fall.
Outsiderkandidatene

Presidentvalget i USA er ofte en kilde til forundring, og årets valg byr på nye elementer. To sterke kandidater – republikaneren Donald Trump og demokraten Bernie Sanders – har ingen av dem støtte hos den politiske kjernen i sine respektive partier, det amerikanerne treffende kaller the establishment. I tradisjonell høyre–venstre-tenkning er Trump veldig på høyresiden, mens Sanders er det amerikanerne kaller liberal, som for mange der nærmest betyr «venstrevridd».

Foruten at Trump og Sanders begge er upopulære hos sine respektive establishments, er antagelig det mest overraskende med denne valgkampen at de to kandidatene – på en måte høyre- og venstresidens ytterpunkter – synes å ha sammenfallende meninger i to viktige spørsmål.

Til tross for veldig ulike utgangspunkt og veldig ulik retorikk vil både Trump og Sanders reformere USAs helsesystem. De som har tatt seg tid til å høre på mange av Trumps taler, og holdt ut hans uhyrlige retorikk, viser til at det mot slutten ofte finnes noen gode forslag. I motsetning til de fleste andre kandidatene har Trump lang erfaring fra forretningslivet, og det ser ut til at han gjennomskuer at landets helsesystem gir så lite valuta for pengene fordi det før på en rekke mellommenn, forsikringsselskaper, som i dette tilfellet er både unødige og svært fordyrende. Dette er noe Obamas helsereform ikke turte ta tak i. Trump vil ha et helsesystem som ligner det kanadiske, som igjen ligner de skandinaviske. Sanders viser, som vi ofte har hørt, til Skandinavia som et eksempel til etterfølgelse.

Det andre fellestrekket er at både Trump og Sanders har sett at frihandel, som så lenge har vært i USAs interesse, ikke lenger er det. I så måte er USA i dag i samme situasjon som England var i rundt 1900, da motstanden mot frihandel begynte å øke der. Det er flere symptomer på dette i dagens USA, ikke bare det enorme underskuddet på handelsbalansen, men også at middelklassen lider økonomisk. Dødeligheten hos middel­aldrende hvite menn i rike land har lenge sunket med omtrent 2 prosent per år. I USA snudde plutselig trenden i 1998, og dødeligheten har siden da steget med 0,5 prosent årlig i denne gruppen, mens i andre grupper fortsetter dødeligheten å falle. Disse sjokktallene kom fra fjorårets nobelprisvinner i økonomi, Angus Dalton. Mønsteret er det samme vi så ved avindustrialiseringen i Russland på 1990-tallet, der befolkningstallet sank betydelig i flere år. Også i Russland var det dødeligheten hos middelaldrende menn, sammen med fallende fødselstall, som mest trakk statistikken ned.

Fra Marshall-planen i 1947 til 1980-tallet var den globale strategien å fordele industrigrener med høy produktivitetsvekst – for eksempel stål og biler – til alle nasjoner. Dette skapte velstand og en stor middelklasse i de landene som var med i den runden, inkludert Sovjet og til en viss grad Kina og India, som fulgte samme strategi.

Da nyliberalismen tok over etter Murens fall, begynte utflyttingen av industri fra rike land til fattigere: Sysselsetting og lønninger begynte å falle i rike land uten at lønningene i de landene industrien flyttet til, steg tilvarende. Med avindustrialiseringen krympet middelklassen, først i Latin-Amerika, siden i Russland og nå i USA.

Det handels- og sysselsettingsproblemet som både Trump og Sanders vil gjøre noe med, passer ikke inn i virkelighetsforståelsen i de to partienes establishment. Disse lever ennå på myten, skapt av nyklassiske økonomer, om at det var proteksjonisme som skapte depresjonen i 1929. Denne myten burde for lengst ha falt på sin egen urimelighet: BNP per innbygger i USA sank med 28,4 prosent fra 1929 til bunnen var nådd i 1933. Utenrikshandelen var en svært liten del av USAs økonomi på den tiden, eksporten var 5 prosent av BNP i 1929 og 3 prosent i 1933.

Proteksjonismen kunne ikke ha utløst depresjonen. Krisen i 1929 var først og fremst en finanskrise, men det vil ikke the establishment, hverken hos Republikanere eller Demokrater, se. Til det er de nok for avhengige av bidrag fra Wall Street. Nå utfordres det etablerte systemet av Trump og Sanders: Hver på sin måte satser de på å kapitalisere på avindustrialiseringen og middelklassens fall. Perspektivene gir håp, men også grunn til bekymring: Mellomkrigstidens politiske omveltninger i Tyskland hadde samme type røtter i en frustrert middelklasse.

eriksreinert@gmail.com

Økonomene Morten Jerven, Erik S. Reinert, Marianne Marthinsen, Rune Skarstein og Camilla Øvald skriver onsdager i Klassekampen.

Artikkelen er oppdatert: 6. april 2016 kl. 13.02

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk