Klassekampen.no
Mandag 21. mars 2016
Tanker fra et venterom.
Abortmoro

Abort er skikkelig gøy. Derfor er det fint å gi oss litt ekstra tid til å tenke på dette. Se for deg at du har kan sitte i et jovialt betenkningsrom i 48 timer. Der kunne du for eksempel tenke hardt på alt som kunne vært. Det er jo potensielt ganske mye ufødt liv som kunne blitt noe. Og tenk på alle gjenstander og organismer som overhodet ikke er klare over sin egen eksistens. Ta steiner, for eksempel. Tenk på hva en stein kunne tenkt dersom den kunne snakke. Kanskje den ville sagt «Stein på meg.»

Men tilbake til abort. Det er altså skikkelig LOL. Trangen til å ville drepe alt potensielt ulevd liv er en veldig typisk menneskelig egenskap, spesielt for alle med eggstokker som ikke tror på Gud. Det kommer med mensen, visstnok. Først øver man seg i angrepiller-stadiet. Å gå til anskaffelse av disse go’sakene, er ikke så stress som du tror. Ingen sure nedlatende blikk på apoteker, spesielt ikke i utlandet. Husker jeg var i Australia og hadde glemt hva det het på engelsk, slang beinet på disken og bare «Give me the regret pill, bitch».

Det gikk som en lek. Ingen pinlige spørsmål, og overhodet ikke i noen som helst nedverdigende tone om at «you know what you are doing? Are you sure you want this?» med høy røst så alle på apoteket hørte, med et fjes som en muggen avokado med rekeøyne og krav om at jeg måtte skrive under på papirer, før nok et påfølgende spørsmål om jeg virkelig ønsker å ta angrepiller, som om det var noe valg overhodet. Skjønner ikke hva folk gruer seg til når de skal ha angrepiller. Norlevo FTW!

Når du har prestert å forhindre ti graviditeter ved hjelp av angrepiller, og apatien virkelig får satt seg, rykker du opp til abort-stadie 1, gult belte. Her tar man abort light, i pilleform, for å komme til stadie 2, oransje belte. Graderinga til abort-stadie 3, er gjennom «skrape kjøtt fra skrittet»-metoden, mens du nyter en kakao og leser Conan, til Marilyn Mansons «Killing Strangers» dundrende over anlegget. Man kan lure på hvorfor Dagrun Eriksen vil leke bremsekloss i denne sportsgreinen. Kanskje ble hun diskvalifisert fra graderinga til blått belte, da hun prøvde å jukse under selvpåføring av strikkepinnetrikset – en viktig og ærefull utførelse for å påminne oss om aborthistorien? Du kødder ikke med den, for å si det slik.

Årlig har vi organiserte pro-abortere et ritual, kalt abort-shower. Da ler vi litt av alt dette potensielt ufødte liv som kunne ha vært, og slår spøker om alle de som ikke kan få barn (vitseboka «Livmor med humor» kommer til høsten). Nå jobber vi med å samle inn penger for at alle de mannlige medlemmene av Abort Union skal kunne få operert inn livmor, så også de kan få muligheten til å ta abort.

For det er ikke som om noe som helst motarbeider oss abort-tilhengere. Det er ikke som om kroppen selv gjør hva den kan for å fortelle hodet at vi bare må beholde den klumpen av sperm og egg som vil bli liv, at hormonene blir skikkelig gira på barn, og alt det der jeg ikke vet så mye om skjer – denne omvendendelsesprosessen i kroppen som forbereder seg på en kid. Nei, jeg og mitt underliv er skapt for å avsky barn. Nettopp derfor gjør jeg alt jeg kan for å prøve å bli gravid. Jeg er tross alt ikke døpt.

ida.hestman@gmail.com

Julie Nordby Egeland, Øivind Vogt, Svein Strømmen, Ida Madsen Hestman og Eirik Røkkum skriver i Klassekampen mandager.

«Det er ikke som om noe som helst motarbeider oss abort-tilhengere»

Artikkelen er oppdatert: 6. april 2016 kl. 10.21

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk