Den europeiske velferdsstaten som prosjekt har for lengst mislykkes. Det finnes fremdeles europeiske velferdsstater, men bare i flertall, på nasjonalt nivå og som resultat av nasjonal, demokratisk politikk. Å erstatte eller i alle fall supplere den med en «sosial dimensjon» knyttet til et felles indre marked, slik det ble ivret for under Jacques Delors i 1990-årene, er forblitt en ønskedrøm.