Klassekampen.no
Mandag 7. mars 2016
MOTSTANDSMENN? I filmen er birkebeinerne, i Kristofer Hivju (til høyre) og Jakob Oftebros skikkelse, motstandsfolk, bokstavelig talt «gutta på skauen». Virkeligheten var en litt annen. Foto: Ian Brodie, Paradox Film 3 AS
Historien om birkebeinerne har blitt storslått film. Men hvordan samsvarer den med den ekte historien?
Birkebeinermytene
Myteomspunnet: Historikere har forsøkt å avlive myter rundt birkebeinerne i hundre år. Her i maleriet av Knut Bergslien.
Skuespillerne i filmen trekker paralleller til andre verdenskrig. Det stemmer dårlig med de faktiske hendelsene.

Det er fantastisk at en norskprodusert film om en av de skjellsettende begivenheter i norsk historie ser dagens lys. Men tåler filmhistorien dagens lys?

Få hendelser er så myteomspunne som birkebeinernes flukt fra Østfold til Nidaros i 1206, og selvsagt især flukten over fjellet fra Lillehammer til Rena, som tusenvis av nordmenn hvert år helt konkret gjenopplever.

Krigen

«Birkebeinerne kjempet for noe som var større enn seg selv, og det har en verdi. Vi så det samme under andre verdenskrig. Den kampånden fins fortsatt i oss», uttalte skuespiller Thorbjørn Harr, som spiller kong Inge Bårdsson i filmen.

Harrs uttalelse er ikke urimelig om vi ser den på filmens premisser. I filmen er birkebeinerne motstandsfolk, bokstavelig talt «gutta på skauen», som opererer i fiendeland, der baglerne er overalt og opptrer fullstendig nådeløst. Etter forgjeves å ha forsøkt å torturere Torstein Skervas kone til å røpe hvor kong Håkon er, klarer de omsider å få ham til å samarbeide. Så tar de livet av kona og sønnen.

Episoden er ikke bare lite troverdig rent militærtaktisk – dermed mister jo Torstein all motivasjon til å hjelpe dem. Realhistorisk er det også helt uhørt med slik oppførsel. I borgerkrigene ble familiemedlemmer nesten aldri rørt. I det hele tatt ble slagne fiender vanligvis behandlet svært mildt. Grunnen var at borgerkrigene ikke var en kamp på «liv og død» for andre enn de få som var tett tilknyttet kongene. Vanlige folk kunne innimellom bli rammet av plyndring fra krigerflokkene, men som regel fikk de være i fred – det var altfor risikabelt å gjøre seg til uvenn med «høna som la gulleggene». Det beste for vanlige folk var ofte å helgardere seg ved at far og sønn sto på hver sin side i borgerkrigene – slik ville man uansett utfall ha noen på den vinnende siden.

Som det framgår av dette er ordet «borgerkrig» misvisende som betegnelse på disse kampene. Det var knapt nok krig, og de kjempende var ikke «borgere» i en nasjon eller et rike. Borgerkrigene er snarere en miks av rivalisering, feider, plyndring og enkelte slag.

Kristendommen

Jakob Oftebro fikk mye tyn da han på «Skavlan» blandet sammen birkebeinernes flukt og Reformasjonen, som kom mer enn 300 år senere. Heller ikke dette er helt galt om vi ser det fra filmens ståsted. Kampen mellom birkebeinerne og baglerne er her framstilt som en kamp mellom pavemakt og nordmenn, der paven er alliert med danskene, og nordmennene ikke engang er blitt kristne (jevnfør blotscenen midt i filmen)! Slik sett spiller religion en viktig rolle i filmen. Det gjorde den også i virkeligheten, men på en ganske annen måte.

Alle nordmenn var kristne på 1200-tallet, spørsmålet er på hvilken måte. At hedenske forestillinger levde videre er det ingen tvil om. Da norske folkeminnegranskere begynte å samle inn materiale om norsk folketro på 1800-tallet fant de fullt av hedenske elementer. Dette var imidlertid ikke i form av hedenske guder – de ble fort «overvunnet» av Kritekrist, men snarere som tro på overnaturlige ånder og krefter (troll, vetter, alver, draugen …) – det vi vil kalle magi.

Lovene hadde strenge straffer mot hedensk magi. Det var ikke fordi den var utdatert, men tvert imot fordi den fremdeles var farlig. Troen på at universet var gjennomsyret av magiske krefter forsvant ikke med kristendommen. Å gjøre vin om til Kristi blod og brød til hans legeme er ikke mindre magisk enn å påkalle ånder.

Danskene

Hva med danskene da, som filmen gjør til den store skurken, fordi de representerer både pavekirken og baglerne? Kong Sverre talte som vi alle vet «Roma midt imot», og pådro seg dermed pavens bannlysing. Men på dødsleiet oppfordret han sønnen Håkon til å forlike seg med kirken. Etter 1202 spiller ikke pavekirken noen viktig rolle under borgerkrigene.

Det er rett at baglerne var tett tilknyttet Danmark. Flokken ble reist i Skåne, i datidens Danmark, og hadde klar dansk støtte. Men birkebeinerne hadde støtte fra Sverige. I det hele tatt var Skandinavia langt på vei én smeltedigel der kamper spredte seg raskt. Det var ikke naturgitt at området skulle bestå av tre riker. I 1397 ble de da også forent i en union.

Norsk demokratis fødsel?

Hans Olav Lahlum uttalte nylig i Norges største avis at birkebeinerne er ansvarlige for at Norge ble så demokratisk ved at de drepte mesteparten av aristokratiet i slaget ved Fimreite i 1184. Dette er en myte norske historikere har forsøkt å ta livet av i hundre år. Mens nasjonalromantiske historikere mente det kom et systemskifte under kong Sverre der de nye aristokratene ble fullstendig avhengige av kongemakten, har de fleste siden den gang ment det var et personskifte. Dette går også usedvanlig tydelig fram av det kong Sverre faktisk sa før Fimreite: «Fell en lendmann og du skal bli en lendmann».

Er det noen som snakker om en svak svensk adel etter at 82 av dem ble drept i blodbadet i Stockholm i 1520? Eller en svak fransk adel etter Bartolomeusnatten i 1572?

I moderne historieforskning legger man større vekt på topografiske forhold enn på enkelthendelser i å forklare sosial struktur. Norge hadde både før og etter Fimreite en geografi med lite og spredt dyrkbar jord (2–3 prosent av samlet areal). Begge deler tilsier at det var vanskelig å leve som adelsmann, slik aristokrater kunne gjøre i Danmark og andre fruktbare områder av Europa. Så at Norge ble så demokratisk må nok andre enn birkebeinerne få æren for.

Artikkelen er oppdatert: 17. mars 2016 kl. 10.44

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk