Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Store teknologiske sprang gjør at vi må sette inn sikkerhetstiltak for å beskytte oss selv – og gjerne før det er for seint.

Den ultimate risikoen

VitenBjørn Vassnes3. mars 2016

KEEPING UP WITH THE TIMES: Muligheten for at roboter blir så intelligente at de utgjør en trussel for oss mennesker er ikke lenger en fjern dystopi. Her holder en robot en avis under en demonstrasjon World Economic Forum i Davos. FOTO: FABRICE COFFRINI, AFP/NTB scanpix

Forskning på kunstig intelligens, supervirus og radikale tiltak mot global oppvarming bekymrer forskere, som frykter at vi ikke forstår risikoen som er involvert.

Det vakte oppsikt da Stephen Hawking nylig kom med en advarsel om hva forskningen på kunstig intelligens kunne lede opp til: at vi mennesker mistet kontrollen over vår egen skjebne. Tidligere ville en slik advarsel blitt avfeid som dystopi, men dette er nå en risiko som flere forskere tar på alvor. Grunnen er at teknologien utvikler seg raskere enn før antatt. Og det er ikke bare kunstig intelligens som kan gi oss trøbbel. Også felter som syntetisk biologi har potensial til å «løpe løpsk».

Ploooupp, sa det. Lyden vil bli stående som et vitenskapshistorisk tidsskille – lenge, skriver Jostein Riiser Kristiansen.

Ny musikk fra det ytre rom

Med andre ordJostein Riiser Kristiansen3. mars 2016

Mørk dans: Datasimulering av to svarte hull som kolliderer. Dette er en spektakulær hendelse som ble registrert for første gang noensinne 11. februar i år. Foto: Reuters/SXS (Simulating eXtreme Spacetimes)

To enorme svarte hull kolliderte for 1,3 milliarder år siden. En kollisjon så voldsom at tid og rom begynte å skjelve – en skjelving som siden har bredt seg utover med lysets hastighet, og som 14. september sist høst passerte jordkloden.

Det er på høy tid å øremerke klimaavgiftene – og det er fullt mulig å bruke midlene på noe som virker.

Øremerket klimaløsning

KronikkErik Joner og Adam O’Toole3. mars 2016

Karbonbindingen: Hvis vi øremerker CO2-avgiften, blir det enklere også å forsvare en økning av den, skriver kronikkforfatterne. Bilde fra Oslo sentrum. Foto: Cornelius Poppe, NTB scanpix

Klimaets Catch 22 er at politikere og enkeltmennesker begge peker på hverandre som dem som må gå foran for å endre samfunnet i klimavennlig retning. Politikere tør ikke gjøre seg upopulære ved å innføre klimatiltak som monner. Den som prioriterer klima foran eldre og syke, foran sysselsetting og sikkerhet, har mindre sjanse for å bli gjenvalgt. Samtidig vil ikke folk på gata slutte å fly på ferie, kjøre bil til hytta og fylle livet med unødvendige forbruksvarer og elektronikk. De vil at politikerne skal ta seg av klima og miljø mens de selv surfer videre på vår oljedopede velstand. Slik blir vi stående på stedet hvil mens planeten blir stadig varmere.