Klassekampen.no
Torsdag 3. mars 2016
SYRIZA: Ellen Engelstad er redaktør i Manifest Tidsskrift og har i lengre tid fulgt krisa i Hellas og Sør-Europa tett. I dag lanseres hennes nye bok om det greske partiet Syriza.
Ellen Engelstad har skrevet om Syrizas kamp og tap:
Da EU sviktet Hellas
Undersak

Mulige bakkestyrker

Den USA-ledede koalisjonen diskuterte en eventuell bakkestyrke i Syria for to uker siden i Brussel. Ifølge brigader Ahmed Asseri i det saudiarabiske forsvaret skal diskusjonen ha skjedd på «høyt politisk nivå».

– Forsvarsministre diskuterte en mulig bakkeoperasjon i Syria som en politisk sak og ikke som en militær operasjon. Vi må ha diskusjoner på militært nivå med militære eksperter for å sikre at vi har en plan. Når vi har det, vil vi delta i dette, sier Asseri til Reuters.

Jon Kirby, talsmannen for USAs utenriksdepartement, uttalte til Reuters at det er mye som fortsatt må diskuteres, blant annet hvordan sammensetningen skal være og hva de ulike aktørene i koalisjonen skal gjøre:

– Samtalene i Brussel handlet om den potensielle etableringen av en form for bakkestyrkeelement i Syria, sa han.

I en tale til Menneskerettighetsrådet i FN tidligere denne uka beskyldte Syrias ambassadør i FN i Genève, Hussam Aala, Saudi-Arabia og Qatar for å finansiere og støtte ekstreme væpnede grupperinger, inkludert al-Qa’ida. Saudi-Arabia hevder de støtter moderate opprørere og beskylder Damaskus for å angripe dem.

KRISE: Syriza tente håp hos kriseslitne grekere og europeisk venstreside. Så lot de seg knuse av kreditorene.

Hellas

«Dette er historien om et lite parti som ble stort, store valgløfter som ble små, og en mann uten slips som fikk Europas politiske elite til å skjelve», heter det i vaskeseddelen til Ellen Engelstads bok «Syriza. Den greske våren og kampen om Europas sjel», som lanseres i dag.

– I denne kampen har EU-toppene vist veldig tydelig at de er villige til å ofre et land for å opprettholde det markedsliberalistiske systemet, sier Engelstad, som i boka beskriver hvordan Europas eliter kjørte med dampveivals over grekerne når de ønsket å finne andre måter å hente inn penger enn ved å kutte i pensjoner og lønninger.

– Det Syriza gjorde var modig. De sa nei fra januar til juni, før de måtte gi seg for overmakten. De hadde ingen plan B. Jeg tror det er viktig for folk i Norge å forstå hvor kuppaktig og udemokratisk det Hellas ble utsatt for faktisk var. Jeg håper også at boka kan skape debatt om hvordan vi forholder oss til EU/Europa. Vi kan blant annet bidra med erfaringer om hvordan man slåss for nasjonale interesser og mot EU ut fra et venstrestandpunkt.

Fakta:

Ny bok om Syriza:

• Ellen Engelstad gir i dag ut boka «Syriza. Den greske våren og kampen om Europas sjel».

• Boka gis ut på Manifest forlag og lanseres i dag på Deichmanske bibliotek i Oslo.

• Hellas har siden 2010 fått kriselån fra EU, Det internasjonale pengefondet og Den europeiske sentralbanken. Långiverne stiller strenge krav om nedskjæringer.

• Syriza vant valget i januar i fjor på løfter om å slåss mot kuttpolitikken, men måtte gi seg etter hard motstand fra toppene i EU. Syriza vant likevel nyvalget i september.

Dramatiske måneder

Også her hjemme fulgte mange med mens det greske dramaet utspilte seg: Sinte demonstrasjoner på Syntagma-plassen i Aten. Grekere som jublet over at antikuttpartiet Syriza vant valget i januar i fjor. Statsminister Alexis Tsipras som lovet å stå på overfor kreditorene i EU, Det internasjonale pengefondet og Den europeiske sentralbanken. Forhandlingene, der grekerne ble presset fra skanse til skanse av EU-toppene. Folkeavstemningen i juli, der 61,5 prosent av grekerne sa oxi (nei) til kreditorenes betingelser for nedbetaling av lånet. Og så, like etter, den Syriza-ledete regjeringen som godtok en avtale med alle reformene, privatiseringene og kuttene som folket hadde stemt nei til.

I nyvalget 20. september vant Syriza, mens venstrefraksjonen som hadde brutt ut ikke klarte å komme inn i parlamentet.

Tapte alt

Nå leder Alexis Tsipras en koalisjonsregjering av partiene Syriza og Anel. Kuttpolitikken går sin gang. Gjeldslette lar vente på seg.

– Det eneste Tsipras vant i forhandlingene var løfter om gjeldslette. Den skulle komme i oktober, men har blitt utsatt og utsatt. EU er ikke interessert, sier Engelstad og beskriver en situasjon der lutfattige folk får stadig mindre. På toppen kommer flyktningkrisa og svikt i turistnæringen.

– Turismen er eneste sektor som drar inn penger, men folk skremmes bort av flyktningstrømmen. Og bøndene rammes hardt av store kutt og høy skatteøkning.

– Burde Syriza gått da de så at de ikke fikk gjennomslag?

– Jeg tror kanskje det hadde vært bedre. De mistet mye kredibilitet ved å gå med på alle kuttkravene.

– Hvor står de politisk nå? Er de sosialdemokrater?

– Ja, jeg vil vel si det. Før var de en slags blanding av SV og Rødt, men nå har venstrefraksjonen gått, og mange tidligere medlemmer i det sosialdemokratiske partiet Pasok har blitt med i Syriza.

Ser håp, tross alt

Nylig var Tsipras i Israel og forhandlet om felles gassutvinning i Middelhavet. Han sjokkerte mange da han sa at han var stolt over å være i Israels «historiske hovedstad» Jerusalem. Svært få land anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad.

– Syriza vingler helt klart i verdispørsmål, sier Engelstad, som tror dette kan skyldes et forsøk på å balansere mellom venstrevelgere og mer konservative velgere som har støttet partiet på grunn av antikuttpolitikken.

– Kampen er ikke over. Hellas har en tøff venstreside. Grekerne er et klokt folk. De har lært mye av kampene de har vært med på. Nazipartiet Gyllent daggry vokser, men det gjør også solidaritetsnettverkene. Det organiseres frivillige helseklinikker, matutdeling, husokkupasjoner. Nye venstreledere har blitt tydeligere og tøffere, som Yanis Varoufakis og Zoe Konstantopoulou. Selv om de ikke sitter i parlamentet lenger jobber de på andre arenaer, ikke minst internasjonalt, for å samle venstresida mot kuttpolitikken, sier hun.

I bokas etterord trekker også Engelstad fram andre tegn på venstreframgang, som Podemos i Spania, Bloco de Esquerda i Portugal, Jeremy Corbyn i Storbritannia og Bernie Sanders i USA.

sissel.henriksen@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 16. mars 2016 kl. 10.03

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk