Klassekampen.no
Tirsdag 1. mars 2016
Utsatt: Vaskeriene domineres av kvinner, nye landsmenn og ofte et vanvittig antall innleide fra Øst-Europa. Nå fortjener de et løft, mener Ommund Stokka. FOTO: Wikimedia Commons
Hverdagen til vaskeriansatte er uholdbar. Tariffoppgjøret må brukes til å rydde opp i bransjen.
Overhengende streikefare

Det er én gruppe i Norge moderasjon ikke gjelder for. De som driver landets vaskerier. De vaskeriansatte i Norge tjener mellom 81 og 86 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeider. Selv om de gjør en jobb industrien er fullstendig avhengig av. Dette inkluderer alle hoteller og samtlige sjukehus. Det er vaskeriansatte som sørger for at det er rent tøy på danskebåten. Alt blir vaska. I en industri som ikke kan flagges ut av landet vårt. Nærheten til kunden er for viktig. Et moderne vaskeri er fullt sammenlignbart med en moderne prosessindustribedrift. De største vaskerikjedene tar ut voldsomme overskudd, og er kreative i hvordan de holder lønna til de ansatte nede.

Dette handler ikke om statistikk. Det handler om hverdag. For en vaskeriansatt eneforsørger handler hverdagen ikke om hvor eksotisk årets sommerferie skal være. Hverdagen handler ikke om man skal til Syden eller høyfjellet i vinterferien. Hverdagen handler om å overbevise barna om at ferie i egen by er helt topp! At det viktigste er ikke hvor man er, men hvem man er sammen med. Hverdagen handler om hvor mange middager man får ut av én pakke med fiskekaker. At suppe er også en middag. Hverdagen handler om hvilke regninger man kan utsette. For barna trenger nye sko og egentlig ny vinterjakke også.

I tariffoppgjøret 2014 satte de vaskeriansatte ned foten og sa at nok var nok. Modige fagorganiserte ville ha et varig lønnsløft. De ville ha lønn som fortjent. De streika. Regjeringen stoppa streiken etter et par dager med tvungen lønnsnemnd. Forbundet bestemte seg for å legge ned en ekstraordinær innsats frem mot 2016 på denne gruppen. Det har gitt resultater.

Vaskeriene drives i stor grad av en blanding av kvinner og våre nye landsmenn. Mange vaskerier drives også videre av et vanvittig antall innleide fra Øst-Europa. Ansatt i et bemanningsbyrå i hjemlandet, utleid til et bemanningsbyrå i Norge, og så videre til vaskeriet.

For å nå disse gruppene nytter det ikke med fiksfakseri og Facebook, men med godt gammeldags fagforeningsarbeid. Vi står utenfor vaskeriet før folk begynner om morgenen klokken 06.15 med informasjon om fagorganisering. Så kommer vi tilbake når de slutter på ettermiddagen og skal gå hjem. Samme opplegg dagen etterpå, og dagen etterpå der igjen. På informasjonsmøtet om kvelden den siste dagen kommer mange, mange folk.

Flommen av historier gjør at du sliter med å sove om kvelden. En ting er overtidstimer som ikke blir utbetalt. På noen vaskerier har de innført fast ti minutter lengre arbeidstid. Uten overtidskompensasjon. Én fortalte om sjefer som ser hvor mye den enkelte spiser til lunsjen. Om arbeidsledere som følger med på hvor lenge du er på do. Én ringer hjem til dem som er sjuke og tvinger dem tilbake på jobb.

Én fortalte om at vaskeriet hadde ekspandert, og var nå på plass i et nedlagt fryseri. Én ting er varmen om sommeren. Videre fortalte han at fryseriet var uten vinduer, uten ventilasjon. Brannfaren er helt vanvittig. Fryseriet var uten nødutganger.

På et annet vaskeri stoppa maskinene på en fredag. Det er vanlig i industrien at maskiner stopper. Det som ikke er vanlig er at folk blir sendt hjem fra arbeid, uten lønn. De fikk beskjed om at de ikke fikk lønn den dagen, men kunne komme tilbake lørdagen for å «jobbe inn» fredagen. Uten overtidskompensasjon.

En femti kilos klessekk ramla fra flere meters høyde over en av de vaskeriansatte. Traff så hardt bare en hardpakka klessekk kan treffe. Hun var skremt og sjokkert. Og redd. Tydelig skada sa hun at dette ikke måtte rapporteres noen plass. Hun holdt seg der det gjorde vondt og sa hun bare hadde to måneder igjen av kontrakten sin, og var redd den ikke ble fornya om det ble sagt ifra. Hun var innleid fra et østeuropeisk bemanningsbyrå.

På alle vaskerier går det prat om uoversiktlige trynetillegg og bonuser, samtidig som folk med fagbrev ikke får fagbrevtillegg.

Det finnes også seriøse aktører, som behandler folk skikkelig. Dette er en bransje som bransjen selv ikke har fått rydda opp i, og der de ansatte må rydde opp. Det arbeidet er i gang.

Industri Energi har hatt sytti vaskeriansatte på vaskerikonferanse, vi har tillitsvalgtkurs og verneombudskurs for vaskeriansatte og har satt av store juridiske ressurser for å følge opp de tillitsvalgte. Nå er det avgjort at årets tariffoppgjør blir forbundsvist. Da øker samtidig streikefaren i Norge. Vi øker nå streikeberedskapen og kommer til å ha streiketrening, streikevaktskolering, streikeløpesedler og vervekampanjer før en eventuell streik.

Mobiliseringen har starta hos de vaskeriansatte, og eventuelle streikeplaner utmeisles. Samtidig står de ansatte i industribedriftene som i dag får tøyet sitt vaska av vaskeriansatte, klar med støtte. Den støtten håper vi reflekteres også i resten av norsk fagbevegelse.

ommund.stokka@industrienergi.no

Artikkelen er oppdatert: 14. mars 2016 kl. 12.44

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk