Klassekampen.no
Mandag 29. februar 2016
Et sørgelig fjernsyn: Krever oppfinnsomhet.
Lillebror ser deg. I kikkert.
Vår i miksen

Solen strålte ned på en flunkende ny dag da den omsider steg opp fra bak den gamle limfabrikken utenfor vinduet og skjøt en kanarigul stråle rett i øya på meg der jeg sto med kikkert og glodde over til Eilertsen på andre siden av gata. Eilertsen? Var det Eliassen? Endresen?

– Apparatet har fått «skrot i miksen», hadde reparatøren sagt og glist noe så innihelvete bredt at jeg umiddelbart skjønte at han bare improviserte. Lite visste han at jeg hadde studert improvisasjon hin året, eller i hvert fall oppført meg som om det var det jeg gjorde, så vi ble stående fastlåst i en stum stirrekonkurranse i gode femogtjue minutter før vi kom noe videre.

Jeg hadde mistet fjernsynet i gulvet i et forsøk på å ommøblere stuen ved å dra og slite i teppet fra forskjellige kanter i ymse retninger, og apparatets stabilitet der det sto sirlig posisjonert på en korintisk søyle i flotteste pleksiglass var blitt mer og mer kompromittert. Etter å ha rattet litt på den falne dustetubens diverse armaturer viste det seg at faenskapet nå kun spilte gamle «Norge rundt»-episoder og vintage værmeldinger. Ikke at jeg kunne skille disse fra nye episoder og meldinger, men med «skrot i miksen» var jeg dømt til å gå glipp av hendelsesforløpet i årets sesong av «Big Brother».

Dette var i 2001, vi var rett over kneika til det nye årtusenet og jeg satt og så på noen penger jeg hadde på konto og ventet på noen mildt sagt fete renteutbetalinger. Men jeg satt også og så på «Big Brother». Nå måtte jeg se det med kikkert på fjernsynet til Ebersen over veien. Det var enda godt jeg hadde roen til improvisasjon, for jeg måtte jo finne på dialogen sjøl.

– Roy! Jeg har vaska sokka dine! I piss! Jeg har vaska sokka dine i piss, Roy! De kommer med posten!

– Sokka mine? Hvor fant du sokka mine? Er det derfor jeg har gått barbeint siste uka, fordi du har stjælt sokka mine?

Når du står i vinduet med kikkert og skriker om å vaske sokker i piss er det et såkalt spørsmål om tid før snuten kommer og begynner å stille en masse vanskelige spørsmål. «Skrot i miksen?» spurte de. «Korintisk søyle?» «Evensen over gata?» Slik pågikk det. Til slutt måtte jeg dra dem med meg til televisjonsreparatøren, hvilket som forventet avstedkom en brutal stirrekonkurranse, en slags «mexican showdown» bare med tullinger i stedet for meksikanere og demonstrativt mysende blikk i stedet for gønnere. Tre snut og en reparatør og ikke en vettug tanke dem imellom.

De ble til slutt fornøyd og dro videre til spennende tørrkok- og privatfest-oppdrag lenger opp i veien, på den ene betingelsen at jeg ikke fikk snakke om sokker og piss ut uka. Fett nok, tenkte jeg. Kun tre uker til apparatet skulle være ryddet for skrot, et par uker igjen av «Big Brother», og jeg fikk straks besøk av en kompis som hadde hengt i Kjøben et halvt års tid og visstnok sikret seg et sett kastanjetter som hadde tilhørt charterturoppfinneren Simon Spies, så dette skulle jo bli en rå vår etter alle solemerker å dømme.

svein@spolmask.net

Julie Nordby Egeland, Øivind Vogt, Svein Strømmen, Ida Madsen Hestman og Eirik Røkkum skriver i Klassekampen mandager.

Artikkelen er oppdatert: 14. mars 2016 kl. 12.23

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk