Klassekampen.no
Mandag 29. februar 2016
Fotopioneerer: Marie Høeg og Bolette Berg, ca. 1895–1903. Foto: Preus museum
Fotoet ga kvinner en yrkesmulighet tiår før de fikk lov til å ta utdannelse.
Bak kamera

Fotografiapparatet fikk Julia Margaret Cameron som gave i 1860. Hun var førtiåtte år, mor til seks, og ektemannen, juristen som var tjue år eldre henne, ble pensjonist. Nå skulle Camerons leve et tilbaketrukket liv på Isle of Wight. Gaven var fra datteren, som mente at moren trengte noe å sysle med i sin ensomhet. Men for den middelaldrende juristfruen ble fotografiapparatet begynnelsen på et enestående kunstnerskap. Og berømmelsen hun nøt i levende live, er ikke bleknet. Senest 15. februar 2016 anmeldte Dinah Birch utstillingen «Julia Margaret Cameron» i Victoria and Albert Museum i London for The Times Literary Supplement.

Fotografiet, som i 1860 var en teknologisk innovasjon for nerder, var mulighetenes kunst. Nettopp fotografi som kunstnerisk uttrykksmiddel var det som fascinerte Cameron. Ettersom hun var født inn i den privilegerte samfunnsklassen, manglet hun hverken sosialt nettverk eller selvtillit. Så det var datidens fremste kjemiske fotopioner som lærte henne den omstendelige prosessen med å fremkalle, fiksere, retusjere og kopiere fotografi.

Cameron interesserte seg for mennesker, og hun ble portrettkunstens fotograf. Det gjaldt ikke å gjengi avbildede mest mulig realistisk, men å få frem den enkeltes karakter og personlighet. Stilen var Camerons egen, nærbilder som er drømmeaktige med sine myke og utviskede konturer. Dessuten likte Cameron å dikte mennesker inn i historiske og mytologiske scener. Småbarn ble engler med vinger og det hele. Hennes tjenestepike Mary Hillary, som satt modell som madonna, ble kjent som «Madonna Mary». For Camerons fotografier var ikke forbeholdt familie- og vennekrets.

Allerede i 1865 stilte Cameron ut en serie fotografier på museet som senere fikk navnet Victoria and Albert Museum, og de ble innlemmet i samlingen. I museet fikk hun attpåtil eget atelier. Cameron hadde kunstneriske ambisjoner, men også næringsvett. Hun tenkte kommersielt og ville bidra til mannens pensjon. Dermed gikk hun i gang med å fotografere samtidens berømte menn, som Charles Darwin, Thomas Carlyle og Alfred Tennyson. 1800-tallet var jo de store menns gullalder.

Likevel, kvinner begynte også å hevde seg i offentligheten. I 1886, fem år etter at Julia Margaret Cameron døde, kom hun med i «The Dictionary of National Biography». Artikkelen var skrevet av Julia Stephen, som den gang var mor til fireåringen Virginia, den senere forfatteren med etternavnet Woolf. Blant hennes sterke kvinneportretter er selvsagt et om Julia Margaret Cameron.

Kvinner bak kamera i Norge vant ikke berømmelse som Cameron, men også de ble tidlig fenget av fotografiets kunst. «Kvinder som fotograf» er kapitteloverskrift i bokverket «Norske kvinder», utgitt av Marie Høgh (også kjent som Høeg) og Fredrikke Mørck i 1914. Førstnevnte var fotograf av yrke. I 1895 etablerte Høgh, sammen med kollega og livsledsager Bolette Berg, Berg & Høeg Fotoatelier i Horten. Thea Nielsen, selv fotograf, var den som skrev kapittelet i 1914. Tenk, da var det oppimot 100 kvinner som var yrkesfotografer i Norge! De utgjorde, må det innskytes, en stor gruppe i forhold til sine søstre i akademia.

I 1914 var det kun tretti år siden den første kvinnen i Norge fikk lov til å avlegge eksamen artium. Fotografene med kvinnelig fortegn derimot, hadde en seksti år lang historie. Det hun trengte, var et kurs hos en profesjonell fotograf og – foruten tekniske og kjemiske ferdigheter – skjønnhetssans og bildekunnskap.

Allerede i 1860, samme år som Cameron fikk sitt kamera, drev Marie Thomsen, «P.M. Thomsen», fotoforretning i hovedstaden. Thomsen er riktignok ikke nevnt i Thea Nielsens historikk, men det er Mimi Frellsen. Frellsen overtok, ifølge lokalhistoriewiki.no, Marie Thomsens fotografiske platearkiv, og også hennes atelier i Nedre Slottsgate 21.

Ofte gikk et kvinneeid firma over til en yngre kvinne i faget. Men at kvinner så tidlig som omkring 1860 gjorde fotografi til levebrød, må forklares med tilfeldighet. Fotografiet, en av 1800-tallets mange moderne teknologiske innovasjoner, ga kvinnen mulighet til å bli yrkesaktiv utenfor hjemmet og økonomisk selvstendig. Flere av kvinnene som var fotografer, finner vi ikke overraskende i kvinnekampens fortropp.

Ja, er det en sammenheng mellom teknologisk innovasjon og kvinnefrigjøring?

bodist@getmail.no

Feministene Bodil Stenseth, Wencke Mühleisen, Stephen Walton, Kristina Leganger Iversen og Asta Beate Håland skriver i Klassekampen mandager.

Artikkelen er oppdatert: 14. mars 2016 kl. 12.25

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk