Mandag 29. februar 2016
Kutt: Statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (Frp) er stolte over skattekutt. Det kan se ut som at velgerne deres er villige til å betale mer skatt. Foto: Christopher Olssøn
Flertallet blant Høyre og Frps velgere er klare til å øke skatten for å få mer velferd:
Skattevilje blant de blå
Undersak

Vil avlive myter om velgerne

Utreder Magnus Marsdal i Manifest sier til Klassekampen at de har gjennomført undersøkelsen for å avlive myter.

– Disse tallene kan være motgift til en elitisme innen den politiske eliten. Der synes mange opplært til å tenke på velgerne som kravstore kunder som må tilfredsstilles for ikke å havne hos konkurrenten. Men det finnes også en sterk samfunnsfølelse blant mange, sier han.

Han medgir at det trolig er enklere å si til en meningsmåler at man kan betale mer skatt, enn å faktisk måtte betale mer.

– Men selv med det forbeholdet synes jeg tallene tyder på en enorm oppslutning om fellesløsningene og vilje til å bidra.

– I spørsmålet dere stilte er forutsetningen at pengene øremerkes bestemte formål. Kan ikke det gi et litt feil inntrykk av hvordan skatt fungerer?

– Staten kan bruke penger på alt fra kampfly til McKinsey-konsulenter, og ikke alt har bred støtte. Disse fem områdene har derimot det. Jeg synes Raymond Johansens valgkamp i fjor demonstrerte fordelen ved å knytte sammen konkret velferdssatsing og skattepolitikk. Konkrete løfter for eldreomsorgen betalt med sosialt fordelt eiendomsskatt var en grei avtale for mange velgere, sier Marsdal.

FELLESSKAP: Sju av ti velgere er villige til å betale mer skatt om de får mer velferd. Også blant høyresidas velgere er det klart flertall for mer skatt.

Skatt

Skattekutt i milliardklassen er på skrytelista for H/Frp-regjeringen, og i debatt med venstresida forsøker regjeringspartiene å skremme velgerne med at en ny rødgrønn regjering vil bety økte skatter. En fersk meningsmåling kan tyde på at velgerne ikke er lettskremte:

Sju av ti sier de er villige til å betale mer i skatt enn i dag, dersom det betyr mer penger til sentrale velferdsoppgaver som sykehus og eldreomsorg.

Også blant høyresidas egne velgere er det flertall for mer skatt: 62 prosent av høyrevelgerne er for mer skatt, det samme er 56 prosent av Frp-velgerne.

Fakta

Her er målingen:

• Målingen er utført av Ipsos på oppdrag fra Manifest, og har 931 respondenter i et representativt utvalg.

• Spørsmålet var: «Er du villig til å betale mer i skatt enn i dag om du visste at pengene øremerkes forbedringer innen sykehus, eldreomsorg, skole, barnehage og barnevern?»

• 70 prosent svarte ja, 27 prosent nei. Blant partienes velgere var svarene slik:

H: 62 ja, 36 nei, 2 vet ikke

Frp: 56 ja, 38 nei, 6 vet ikke

Ap: 82 ja, 17 nei, 1 vet ikke

SV: 87 ja, 13 nei, 0 vet ikke

Sp: 69 ja, 28 nei, 3 vet ikke

MDG: 79 ja, 14 nei, 7 vet ikke

KrF: 83 ja, 13 nei, 4 vet ikke

V: 71 ja, 26 nei, 3 vet ikke

Andre: 79 ja, 17 nei, 4 vet ikke

Tenker ikke som kunder

Det er meningsmålingsinstituttet Ipsos som har gjennomført undersøkelsen på oppdrag for tankesmia Manifest, som har årskonferanse i morgen.

Stortingsrepresentant for Høyre Henrik Asheim er ikke overbevist om at de er i utakt med velgerne sine.

– Spørsmålet forutsetter at velferdsstaten drives optimalt i dag. Det mener jeg at vi har bevist ikke er sant. Vi kan drive på en bedre måte, og blant annet bruke private sykehus til å behandle flere, så vi får ned køene uten å øke skattetrykket, sier han.

Han mener svarene først og fremst viser at også Høyre-velgerne er opptatt av velferd.

– Skattelette trumfer ikke velferd for oss. Det viktige for oss er at skattelette skal gjøre at det lønner seg bedre å jobbe, og å sørge for at norske bedrifter er på norske hender, sier Asheim.

Frps Hans Andreas Limi tolker resultatene som et uttrykk for hva velgerne vil prioritere.

– Hvis man vet at en krone ekstra skatt går til disse områdene, er man villig til å betale det. Men vi vet at virkeligheten er en annen, sier han.

– Det ser ikke ut til at økt skatt skremmer velgerne. Vil dere legge mindre vekt på skatt framover?

– Frp og Høyre gikk til valg på å redusere skattene og avgiftene, og vil prioritere det framover. Nå vil vi prioritere redusert selskapsskatt for å sikre investeringer og arbeidsplasser. Så får vi se hva handlingsrommet framover blir til ytterligere skatte- og avgiftsletter.

Vekker for Ap

Regjeringen har med sine støttepartier Venstre og KrF fjernet arveavgiften, og kuttet hardt i formuesskatten. Blant Aps velgere sier hele 82 prosent ja til høyere skatt, ifølge Ipsos-undersøkelsen. I sitt alternative budsjett i høst la ikke Ap opp til å gjeninnføre arveavgiften, men Ap-nestleder Hadia Tajik, som leder programkomiteen i partiet, har uttalt til Klassekampen at de kommer til å foreslå en ny arveavgift.

Utreder i Manifest Magnus Marsdal peker på at det kan være stemmer å hente på å tenke i den retningen.

– Når 82 prosent av Ap-velgerne sier de vil skatte mer for felles velferd, er det sikkert lurt om partiledelsen skrur på høreapparatet. Siden Norges økonomiske suksess er oppnådd på grunn av sterke fellesløsninger for arbeidsliv og velferd, og ikke på tross av dem, synes det smått utrolig at høyrepartiene har fått overtaket i skattedebatten, sier han.

paalh@klassekampen.no

Lørdag 18. november 2017
UKVALIFISERT: Bent Arne Aasli har jobbet med vann og avløp siden han var 16 år. Nå mener regjeringen han ikke er kvalifisert til å gjøre jobben sin fordi han ikke har nok studiepoeng.
Fredag 17. november 2017
HASTER: Landet rundt må det nå kuttes ved syke­husene. Årsaken er krav om stadig effektivisering. Strikken strekkes for langt, mener Legeforeningen.
Torsdag 16. november 2017
REGNSKAP: Det er forskjeller i hvor mye ulike innvandrergrupper står for av skatteinntekter. Mens iranere i snitt betaler 94.300 kroner, står polakker for 70.800 skattekroner per hode.
Onsdag 15. november 2017
SJAU: Fjellstrand verft vil ikkje nytte permitterte arbeidarar til nye oppdrag. LO fryktar at verksemda vil kvitte seg med alle fast tilsette.
Tirsdag 14. november 2017
URO: I en fersk rapport varsler Nav om økende kløfter mellom fattig og rik. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige opp fra 7,7 til 9,3 prosent.
Mandag 13. november 2017
GÅR AV: Allerede i mars var Finans­departementet bekymret for omorganiseringen i SSB. Men Christine Meyer mener hun hadde mandat til å avskilte forskere. Nå fratrer hun stillingen.
Lørdag 11. november 2017
AU: Aldri før har KrF vore målt så lågt på Klassekampens barometer. Hareide håpar ny politikk skal ta KrF ut av skugganes dal.
Fredag 10. november 2017
VIL SNU: Sp-nestleder Anne Beathe Tvinnereim vil trosse asylforliket, myke opp asylpolitikken og finne en «praktisk løsning» for å hjelpe oktoberbarna.
Torsdag 9. november 2017
FISJONSKRAFT: To av tre finnmarkingar seier nei til tvangssamanslåinga med Troms fylke, men reforma stoppar ikkje. – Sp må få kink i nakken av å sjå seg så mykje bakover, seier Sanner.
Onsdag 8. november 2017
TAR FEIL: Sylvi Listhaug og Utlendingsdirektoratet tar feil om at det er trygt å returnere «oktoberbarna» til Afghanistan, fastslår Afghanistan-ekspert Arne Strand. Listhaug skal orientere om sikkerheten i Stortinget i dag.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk