Klassekampen.no
Mandag 22. februar 2016
Tarmfloraen din er den neste store hypen. Eller kanskje ikke.
Hopp av karusellen!

Denne uken har både Bergens Tidende og Adresseavisen hatt oppslag med klinisk ernæringsfysiolog og gründer Cathrine Borchsenius, som forteller hvordan bakteriene i magen din, tarmfloraen, kan påvirke vekta di. Det samme har vært skrevet mye om de siste årene: Det er kanskje ikke din feil at du er tykk likevel. Og tarmbakterier ser ut til å være den nye vidunderkuren.

Oppslagene er et symptom på en uheldig syklus av forskning, formidling og forbrukerinteresser, som du gjør lurt i å lære deg kjennetegnene på.

Før vi ser nærmere på hype-karusellen kan jeg stadfeste at forskningen på tarmbakterier fremdeles er i barneskoene. Om du klikker deg inn på de relevante studiene, ser du at de stort viser at overvektige har færre typer bakterier i tarmen enn de som er tynne. Men det er ikke helt tydelig enda om det ene forårsaker det andre. Vi vet bare at det er en sammenheng.

Hittil har vi altså funnet at når det er mange brannmenn til stede, er også brannen større. Men vi vet ennå ikke om det er brannmennene som forårsaker brannen – eller omvendt.

Ivrige formidlere fyrer dessverre gjerne opp under slike uklare funn. Vi finner stadig nye felter som ser ut til å være av stor interesse, men det er bare første bokstaven i forskningens alfabet. Men mange vitenskapsformidlere griper enhver anledning til å fortelle om noe nytt og spennende. Dette er en vanskelig avveining for formidlere som meg. Det er mye spennende som skjer, men vi vet også at funnene trenger tid. Det samme ser vi i forsideoppslag om løsninger på kreftgåten, som det tar tid å implementere.

Omtrent her hopper gjerne tilskuddsindustrien på, som de for eksempel gjorde med både vitamintilskudd og antioksidanter. Det er en naturlig følge av formidlingen: Folk som leser om nye funn vil også etterspørre nye produkter.

Men etter de innledende funnene har forskerne mye arbeid igjen. Ernæringsforskning tar jo for seg svært komplekse systemer, med enorm variasjon iblant oss. Ifølge matjournalisten Michael Pollan er ernæringsvitenskapen nå omtrent der medisinen var da vi drev og amputerte lemmer uten bedøvelse. Vi vet med andre ord ganske lite. Så trauste labarbeidere fortsetter å forske, og finner ut at bildet er mer komplekst. Kanskje var det ikke så nyttig likevel, og kanskje er også det man så at var så lovende, egentlig litt farlig.

Nylig har vi nådd dette siste stadiet for både vitamintilskudd og antioksidanter. Selv om man kan tenke at det bare er sunt å ta noen tilskudd her og der, viser nyere forskning at nei, det er ikke det. Kroppen er ikke vant med å være så hysterisk sunn som vi prøver å få den til å være nå for tiden. De som spiser greit og tar tilskudd ender stort sett med å produsere veldig dyrt tiss. I tillegg risikerer de at det som ikke skilles ut i urinen hoper seg opp i kroppen, da som gift. Omtrent det samme kan sies om antioksidanter. De ferskeste studiene antyder at overdrevent antioksidantinntak kan hjelpe kreftceller, istedenfor å hindre dem.

Jeg skriver ikke dette for å kverke din tiltro til det forskerne sier. Følger du statens kostholdsråd (som det finnes god og vedvarende støtte for), går det greit med de fleste. Og vitenskapen er fortsatt det beste verktøyet vi har for å lære om verden.

Men tarmbakterieforskningen er fremdeles usikker, og jeg låner legen Ben Goldacres ord: «Jeg tror du vil se at det er litt mer komplisert enn som så.»

Om du kommer over noen som selger kjappe løsninger, burde du tenke på hype-syklusen og holde lommeboka tett til brystet en stund til.

marit.simonsen@gmail.com

Artikkelen er oppdatert: 4. mars 2016 kl. 10.16

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk