Mandag 22. februar 2016
PRESS: Elevene i Oslo-skolen har mange mål å strekke seg etter. I denne klassen på Mortensrud skole i Oslo ser vi flere ivrige elever. Arkivfoto: Siv Dolmen
Forsker i skoleutvikling mener Oslo-skolen bommer med sitt finmaskede styringssystem:
Tror målene ender i skuffen
Undersak

– Lærere tror at målene må følges slavisk

Linn Herning

Antropolog og fagbokforfatter Lars Risan har barn på en oslo­skole. For to år siden skrev han en kronikk i Klassekampen der han kritiserte den detaljerte målstyringen på sønnens skole. Risan tror mange lærere og skoler lider av det han kaller en innbilt systemtvang.

– Mange lærere tror at målene må følges slavisk til punkt og prikke. Det er viktig å synliggjøre at systemet ikke er så stramt, sier Risan.

Linn Herning er nestleder i organisasjonen For Velferdsstaten. Hun mener det er typisk at et system virker godt og logisk jo høyere oppe i systemet man kommer.

– Utdanningsetaten i Oslo sier de mange og detaljerte målene bare er ei verktøykasse for lærerne. Dette fremstår som logisk for etaten. Men hvis lærerne og elevene sier det ikke fungerer, så er det irrelevant hva utdanningsetaten mener. Mange skoler lar elevene evaluere sin egen måloppnåelse ved å sette smilefjes eller surfjes på seg selv. Dette er jeg veldig kritisk til. Jeg tror det blir selvforsterkende både for de flinke og for dem som ikke når målene som er satt for dem, sier Herning.

2770 MÅL: Osloskolens omfattende lister over mål ender fort opp som skrivebords­dokumenter, sier skoleforsker.

– Hos noen skoleeiere ender målene opp som skrivebordsdokumenter, uten at de påvirker innholdet i undervisningen.

Det sier postdoktor i skoleutvikling, Henning Fjørtoft ved NTNU. Han reagerte da han leste at Utdanningsetaten i Oslo kommune har utviklet 2270 detaljerte mål for elevene fra de starter i første klasse til de slutter i tiende i grunnskolen. Målene er utviklet for fagene norsk, engelsk, fremmedspråk, matematikk og naturfag.

– Hos noen skoleeiere kan målene bli brukt som detaljstyring av lærernes valg, uten hensyn til elevenes faktiske behov, sier Fjørtoft.

Fakta

Målstyring i skolen:

• Klassekampen trykket fredag 200 av Oslo-skolens 2770 mål for 1.-10.trinn i norsk, engelsk, fremmedspråk, matematikk og naturfag.

• Målene er «veiledende læringsmål for undervisningen», ifølge Utdanningsetatens hjemmesider.

• Det er opp til skolene om de vil bruke alle, noen eller ingen av målene, sier etaten.

Finmasket system

Utgangspunktet for de mange målene i Oslo-skolen er læreplanene i Kunnskapsløftet fra 2006. Her er det beskrevet hvilken kompetanse elevene skal oppnå etter andre trinn, fjerde trinn, sjuende trinn og tiende trinn i grunnskolen.

Utdanningsetaten i Oslo sier hensikten med de 2770 læringsmålene de selv har utviklet, er at de skal utgjøre en verktøykasse for lærerne. Den skal hjelpe dem å bryte målene i Kunnskapsløftet ned til mål for hvert årstrinn.

Henning Fjørtoft mener imidlertid at det er en misforståelse at målene i Kunnskapsløftet skal «brytes ned» til mål for det enkelte år.

– Målene skal fortolkes og forstås, men bør ikke brytes ned til et finmasket styringssystem. Mange skoleledere har forsøkt å gjøre det, og ikke bare i Oslo. Det viser seg vanskelig i praksis, sier han.

– Mange av disse målene kan leses som anbefalte undervisningsaktiviteter, og det kan være en fordel for lærerne å ha tilgang til en slik idébank. Jeg mener derfor det er klokt av Oslo-skolen å ha veiledende tips, men da bør de ikke kalle det mål. Dette kan stresse fram urealistiske forventninger til enkeltelevers utvikling, sier skoleutviklingsforskeren.

Detaljstyring

Han frykter mange kortsiktige og fragmenterte mål dessuten kan gjøre at læringsprosessene blir kortsiktige og oppstykkede.

– Da blir det vanskelig for elevene å utvikle dyp forståelse. Læring og utvikling er ikke en ryddig prosess som lar seg innordne i en enkel tidslinje. Planer bør derfor beskrive forventet progresjon, men samtidig ha rom for lokale tilpasninger, sier Fjørtoft.

Han mener debatten ikke bør handle om man er for eller mot målstyring, eller hvor mange mål man skal ha.

– Det interessante her er hvordan man skal balansere tillit til lærernes og skolenes profesjonelle dømmekraft på den ene siden, og ansvarlig styring på den andre.

trondt@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 22. februar 2016 kl. 09.11
Lørdag 21. juli 2018
debatt: Over­levende Helén Ingrid Andreassen fikk hat-telefoner da hun deltok i innvandrings­debatt. Men oppgjøret med ytre høyre etter 22. juli har uteblitt, sier hun – og derfor orker hun likevel.
Fredag 20. juli 2018
TREIGT: Betring av vilkår for tekstil­arbeidarar går altfor sakte, meiner Framtiden i våre hender. Dei ønskjer seg modigare politikarar.
Torsdag 19. juli 2018
VERSTING: Cruisetrafikken er miljø­svinet alle vil til livs. Men ikkje eitt av dei 100 cruiseskipa som er under planlegging verda over, siktar mot null­utslepp.
Onsdag 18. juli 2018
VERRE: Meieri­giganten Tine fryktar mjølkemangel dersom mykje storfe blir slakta på grunn av fôrmangel. Tine vil ha krisemøte med bøndene og regjeringa.
Tirsdag 17. juli 2018
INKASSOKRAV: Hvor mye penger har Erna Solberg lovet Nato å bruke på forsvar de neste årene? Det er spørsmålet Bjørnar Moxnes nå krever et klart svar på.
Mandag 16. juli 2018
TØRT: Tørken som nå rammer Østlandet kan bli en del av et normalt ustabilt klima. Det vil ramme jordbruket hardt. – Det er så dårlig at en blir deprimert av å gå i åkeren, sier bonde Anders Klaseie.
Lørdag 14. juli 2018
SKADEN SKJEDD: Tørken raserer kornavlingene på Østlandet og Norge får sitt dårligste kornår siden 1974. Det er allerede for seint å berge kornhøsten.
Fredag 13. juli 2018
SLITER: Mange personer som går på sosialhjelp eller lever på stønader, har ikke råd til å gå til tannlegen, reise på ferie eller delta i fritidsaktiviteter.
Torsdag 12. juli 2018
FULLT: Bergen, Flåm og Geiranger kneler under vekta av masseturismen. Lokalbefolkninga reagerer og vil ha færre turistar.
Onsdag 11. juli 2018
BØNDA IFRA NORD: Finnmark kan ramle heilt ut av Stortinget. Finnmarks fylkesordførar er likevel open for at areal skal telje mindre enn i dag når ein fordeler stortingsmandat.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk