Mandag 22. februar 2016
PRESS: Elevene i Oslo-skolen har mange mål å strekke seg etter. I denne klassen på Mortensrud skole i Oslo ser vi flere ivrige elever. Arkivfoto: Siv Dolmen
Forsker i skoleutvikling mener Oslo-skolen bommer med sitt finmaskede styringssystem:
Tror målene ender i skuffen
Undersak

– Lærere tror at målene må følges slavisk

Linn Herning

Antropolog og fagbokforfatter Lars Risan har barn på en oslo­skole. For to år siden skrev han en kronikk i Klassekampen der han kritiserte den detaljerte målstyringen på sønnens skole. Risan tror mange lærere og skoler lider av det han kaller en innbilt systemtvang.

– Mange lærere tror at målene må følges slavisk til punkt og prikke. Det er viktig å synliggjøre at systemet ikke er så stramt, sier Risan.

Linn Herning er nestleder i organisasjonen For Velferdsstaten. Hun mener det er typisk at et system virker godt og logisk jo høyere oppe i systemet man kommer.

– Utdanningsetaten i Oslo sier de mange og detaljerte målene bare er ei verktøykasse for lærerne. Dette fremstår som logisk for etaten. Men hvis lærerne og elevene sier det ikke fungerer, så er det irrelevant hva utdanningsetaten mener. Mange skoler lar elevene evaluere sin egen måloppnåelse ved å sette smilefjes eller surfjes på seg selv. Dette er jeg veldig kritisk til. Jeg tror det blir selvforsterkende både for de flinke og for dem som ikke når målene som er satt for dem, sier Herning.

2770 MÅL: Osloskolens omfattende lister over mål ender fort opp som skrivebords­dokumenter, sier skoleforsker.

– Hos noen skoleeiere ender målene opp som skrivebordsdokumenter, uten at de påvirker innholdet i undervisningen.

Det sier postdoktor i skoleutvikling, Henning Fjørtoft ved NTNU. Han reagerte da han leste at Utdanningsetaten i Oslo kommune har utviklet 2270 detaljerte mål for elevene fra de starter i første klasse til de slutter i tiende i grunnskolen. Målene er utviklet for fagene norsk, engelsk, fremmedspråk, matematikk og naturfag.

– Hos noen skoleeiere kan målene bli brukt som detaljstyring av lærernes valg, uten hensyn til elevenes faktiske behov, sier Fjørtoft.

Fakta

Målstyring i skolen:

• Klassekampen trykket fredag 200 av Oslo-skolens 2770 mål for 1.-10.trinn i norsk, engelsk, fremmedspråk, matematikk og naturfag.

• Målene er «veiledende læringsmål for undervisningen», ifølge Utdanningsetatens hjemmesider.

• Det er opp til skolene om de vil bruke alle, noen eller ingen av målene, sier etaten.

Finmasket system

Utgangspunktet for de mange målene i Oslo-skolen er læreplanene i Kunnskapsløftet fra 2006. Her er det beskrevet hvilken kompetanse elevene skal oppnå etter andre trinn, fjerde trinn, sjuende trinn og tiende trinn i grunnskolen.

Utdanningsetaten i Oslo sier hensikten med de 2770 læringsmålene de selv har utviklet, er at de skal utgjøre en verktøykasse for lærerne. Den skal hjelpe dem å bryte målene i Kunnskapsløftet ned til mål for hvert årstrinn.

Henning Fjørtoft mener imidlertid at det er en misforståelse at målene i Kunnskapsløftet skal «brytes ned» til mål for det enkelte år.

– Målene skal fortolkes og forstås, men bør ikke brytes ned til et finmasket styringssystem. Mange skoleledere har forsøkt å gjøre det, og ikke bare i Oslo. Det viser seg vanskelig i praksis, sier han.

– Mange av disse målene kan leses som anbefalte undervisningsaktiviteter, og det kan være en fordel for lærerne å ha tilgang til en slik idébank. Jeg mener derfor det er klokt av Oslo-skolen å ha veiledende tips, men da bør de ikke kalle det mål. Dette kan stresse fram urealistiske forventninger til enkeltelevers utvikling, sier skoleutviklingsforskeren.

Detaljstyring

Han frykter mange kortsiktige og fragmenterte mål dessuten kan gjøre at læringsprosessene blir kortsiktige og oppstykkede.

– Da blir det vanskelig for elevene å utvikle dyp forståelse. Læring og utvikling er ikke en ryddig prosess som lar seg innordne i en enkel tidslinje. Planer bør derfor beskrive forventet progresjon, men samtidig ha rom for lokale tilpasninger, sier Fjørtoft.

Han mener debatten ikke bør handle om man er for eller mot målstyring, eller hvor mange mål man skal ha.

– Det interessante her er hvordan man skal balansere tillit til lærernes og skolenes profesjonelle dømmekraft på den ene siden, og ansvarlig styring på den andre.

trondt@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 22. februar 2016 kl. 09.11
Fredag 19. januar 2018
UENIG OM JUSSEN: Per Andreas Bjørgan mener det er uheldig å gjøre dyptgripende endringer av offentlig sektor på grunn av svært teoretisk forståelse av EU-retten.
Torsdag 18. januar 2018
KLATRAR: No skal Torbjørn Røe Isaksen lære seg inntektssida på statsbudsjettet. – Eg ser han gjerne som Høgre-leiar og statsminister i framtida, seier fylkesleiar.
Onsdag 17. januar 2018
GRUVESJOKK: Ola Elvestuen blir ny miljøminister, men Venstre får ikkje stoppa at omstridt gruveavfall går ut i Førde­fjorden. – Ikkje til å tru, seier Natur og Ungdom.
Tirsdag 16. januar 2018
FOTEN NED: Knut Arild Hareide meiner vi ikkje har råd til store skattelettar i åra som kjem. Regjeringserklæringa er ei av dei vagaste han har lese.
Mandag 15. januar 2018
TRYGD: Beza betalte 300.000 kroner til staten, men fikk ikke trygd da barna ble født, eller da han mistet jobben.
Lørdag 13. januar 2018
STANS: Unge Høgre innfører umiddelbar alkoholforbod på ubestemt tid etter Riise-saka. Ungdomspartia er delt om alkoholbruk på partisamlingar.
Fredag 12. januar 2018
SPLITTER: Samme uke som partisekretær Kjersti Stenseng gikk beinhardt ut mot Hans Kristian Amundsen, ble han i et lukket møte på Stortinget tatt varmt i forsvar av klubblederen for Aps stortingsansatte, Ingunn Yssen.
Torsdag 11. januar 2018
STASING: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) takka for maten under NHOs gallamiddag. I same slengen lova han ei heilt ny reform.
Onsdag 10. januar 2018
BREMS: Selv om norsk økonomi går bedre, bør ikke arbeidstakerne forvente et bedre lønnsoppgjør i år. Det mener flere topper i norsk næringsliv.
Tirsdag 9. januar 2018
UROLIG: Sysselsettingsandelen i be­folkningen kryper stadig nedover. NHO-direktør Kristin Skogen Lund mener det er på tide å se på hvordan velferdsordningene fungerer.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk