Mandag 22. februar 2016
PRESS: Elevene i Oslo-skolen har mange mål å strekke seg etter. I denne klassen på Mortensrud skole i Oslo ser vi flere ivrige elever. Arkivfoto: Siv Dolmen
Forsker i skoleutvikling mener Oslo-skolen bommer med sitt finmaskede styringssystem:
Tror målene ender i skuffen
Undersak

– Lærere tror at målene må følges slavisk

Linn Herning

Antropolog og fagbokforfatter Lars Risan har barn på en oslo­skole. For to år siden skrev han en kronikk i Klassekampen der han kritiserte den detaljerte målstyringen på sønnens skole. Risan tror mange lærere og skoler lider av det han kaller en innbilt systemtvang.

– Mange lærere tror at målene må følges slavisk til punkt og prikke. Det er viktig å synliggjøre at systemet ikke er så stramt, sier Risan.

Linn Herning er nestleder i organisasjonen For Velferdsstaten. Hun mener det er typisk at et system virker godt og logisk jo høyere oppe i systemet man kommer.

– Utdanningsetaten i Oslo sier de mange og detaljerte målene bare er ei verktøykasse for lærerne. Dette fremstår som logisk for etaten. Men hvis lærerne og elevene sier det ikke fungerer, så er det irrelevant hva utdanningsetaten mener. Mange skoler lar elevene evaluere sin egen måloppnåelse ved å sette smilefjes eller surfjes på seg selv. Dette er jeg veldig kritisk til. Jeg tror det blir selvforsterkende både for de flinke og for dem som ikke når målene som er satt for dem, sier Herning.

2770 MÅL: Osloskolens omfattende lister over mål ender fort opp som skrivebords­dokumenter, sier skoleforsker.

– Hos noen skoleeiere ender målene opp som skrivebordsdokumenter, uten at de påvirker innholdet i undervisningen.

Det sier postdoktor i skoleutvikling, Henning Fjørtoft ved NTNU. Han reagerte da han leste at Utdanningsetaten i Oslo kommune har utviklet 2270 detaljerte mål for elevene fra de starter i første klasse til de slutter i tiende i grunnskolen. Målene er utviklet for fagene norsk, engelsk, fremmedspråk, matematikk og naturfag.

– Hos noen skoleeiere kan målene bli brukt som detaljstyring av lærernes valg, uten hensyn til elevenes faktiske behov, sier Fjørtoft.

Fakta

Målstyring i skolen:

• Klassekampen trykket fredag 200 av Oslo-skolens 2770 mål for 1.-10.trinn i norsk, engelsk, fremmedspråk, matematikk og naturfag.

• Målene er «veiledende læringsmål for undervisningen», ifølge Utdanningsetatens hjemmesider.

• Det er opp til skolene om de vil bruke alle, noen eller ingen av målene, sier etaten.

Finmasket system

Utgangspunktet for de mange målene i Oslo-skolen er læreplanene i Kunnskapsløftet fra 2006. Her er det beskrevet hvilken kompetanse elevene skal oppnå etter andre trinn, fjerde trinn, sjuende trinn og tiende trinn i grunnskolen.

Utdanningsetaten i Oslo sier hensikten med de 2770 læringsmålene de selv har utviklet, er at de skal utgjøre en verktøykasse for lærerne. Den skal hjelpe dem å bryte målene i Kunnskapsløftet ned til mål for hvert årstrinn.

Henning Fjørtoft mener imidlertid at det er en misforståelse at målene i Kunnskapsløftet skal «brytes ned» til mål for det enkelte år.

– Målene skal fortolkes og forstås, men bør ikke brytes ned til et finmasket styringssystem. Mange skoleledere har forsøkt å gjøre det, og ikke bare i Oslo. Det viser seg vanskelig i praksis, sier han.

– Mange av disse målene kan leses som anbefalte undervisningsaktiviteter, og det kan være en fordel for lærerne å ha tilgang til en slik idébank. Jeg mener derfor det er klokt av Oslo-skolen å ha veiledende tips, men da bør de ikke kalle det mål. Dette kan stresse fram urealistiske forventninger til enkeltelevers utvikling, sier skoleutviklingsforskeren.

Detaljstyring

Han frykter mange kortsiktige og fragmenterte mål dessuten kan gjøre at læringsprosessene blir kortsiktige og oppstykkede.

– Da blir det vanskelig for elevene å utvikle dyp forståelse. Læring og utvikling er ikke en ryddig prosess som lar seg innordne i en enkel tidslinje. Planer bør derfor beskrive forventet progresjon, men samtidig ha rom for lokale tilpasninger, sier Fjørtoft.

Han mener debatten ikke bør handle om man er for eller mot målstyring, eller hvor mange mål man skal ha.

– Det interessante her er hvordan man skal balansere tillit til lærernes og skolenes profesjonelle dømmekraft på den ene siden, og ansvarlig styring på den andre.

trondt@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 22. februar 2016 kl. 09.11
Onsdag 25. april 2018
OPPSIDA: 70.000 nye arbeidsplasser i Norge innen 2050 og en inntjening på 220 milliarder kroner i året. Det kan bli resultatet om regjeringen investerer i karbonfangst og -lagring.
Tirsdag 24. april 2018
ÅPENHET: Eivor Evenrud (Rødt) er blitt kontaktet av lærere som har blitt kalt inn på teppet for å dele innlegg på Facebook. – Mange opplever en fryktkultur, sier hun.
Mandag 23. april 2018
TENKETANKER: Manifest-leder Magnus Marsdal mener Agenda blir kjøpt for å spre NHOs verdenssyn når tenketanken lager rapport om at folk må jobbe lenger i framtida.
Lørdag 21. april 2018
KRENKET: 61 lærere i Oslo har blitt gransket for krenking av elever siden innføringen av en ny «krenkeparagraf» i fjor. Lærere frykter at loven kan ­misbrukes.
Fredag 20. april 2018
KARAKTERER: Norge er flinkere til å innføre EU-regler enn EU-landene selv. Kun fire direktiver gjenstår, viser nye tall fra Esa.
Torsdag 19. april 2018
SKODDEHEIMEN: Utanriksopposisjonen på Stortinget vil ha svar om militsane i Syria.
Onsdag 18. april 2018
PROSESS: Ulsrud videregående skole i Oslo har åpnet sak mot lektor Simon Malkenes etter at han deltok i en debatt. Jurist Anine Kierulf mener terskelen for å begrense læreres ytringsfrihet må være høy.
Tirsdag 17. april 2018
FORSLAG: I SV skapar fleirtalet mot omskjering steile frontar. Både i Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne kjem forslag om aldersgrense mot omskjering på agendaen i mai.
Mandag 16. april 2018
KRIG: Venstres leder Trine Skei Grande er nå fast medlem i regjeringens sikkerhetsutvalg. Hun lover åpen debatt om nye internasjonale operasjoner i ­Stortinget.
Lørdag 14. april 2018
STRAFF: Rebekka Borsch vil ha Venstre-landsmøtet med på at partifeller som trakasserer, skal kunne fratas tillitsverv. Statssekretæren forteller at hun i årevis har blitt trakassert av en lokallagsleder.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk