Lørdag 20. februar 2016
2770 mål: Skulebyråd Tone Tellevik Dahl (Ap) har 2770 mål lærarane kan velje å bruke i norsk, engelsk, framandspråk, naturfag og matematikk. Ho meiner det ikkje er eit problem så lenge dei er frivillige. Foto: Siv Dolmen
• Ap-byråd: Forsvarer Oslo-skulens 2770 mål • SV og Raudt: Må redusere målinga
Strid om Oslos målfest
Undersak

Vil ha fleire kritiske lærarar

Torill Eide er mor til to elevar på barneskulen i Oslo og medlem av gruppa «Foreldreopprør i Osloskolen». Ho er redd dei 2770 måla er veldig styrande for kvardagen til elevar og lærarar.

– Desse måla er fragmentert og altfor detaljerte. I staden for å leggje vekt på å gje elevane ei djupare forståing og lære dei å sjå samanhengar, blir det viktig om dei kan to eller fire songar på engelsk, seier Eide.

Ho vil i staden at lærarane skal få meir rom:

– Dei er utdanna og må kunne få manøvrere sjølve. No må dei bruke tida på å rapportere status for 30 elevar innanfor alle desse måla, meiner ho.

– Men måla er jo frivillige?

– Ein må sjå dette i samband med andre tendensar i samfunnet. Lærarane blir bedne om å vere lojale. Det er dei bedne om av rektor, som har fått melding frå lengre opp i systemet, seier Eide, som legg vekt på at det er mange flinke lærarar i Osloskulen.

– Dersom du skulle lag eitt mål skulebyråd Tone Tellevik Dahl måtte oppfylle, kva skulle det vere?

– At det blir mange lærarar som tør å vere kritiske røyster i den offentlege debatten.

Audun Lysbakken
MÅLSTRID: Ap forsvarer Oslo-skulens mange tusen mål, men møter motbør hos eigne samarbeidsparti. No kan det bli omkamp etter skolanes målfest.

«Vi vil frigjøre tid så lærerne kan konsentrere seg om å følge opp elevenes læring. For å nå målet vil vi redusere kravene til dokumentasjon og rapportering i Osloskolen.»

Denne setninga er å finne i byrådserklæringa til byrådet i Oslo, der Ap, SV og MDG sit, og som Raudt stør.

Likevel er det ingenting som tyder på at skulebyråd Tone Tellevik Dahl (Ap) vil finne fram raudpenna og stryke nokre av dei 2770 måla hovudstadens grunnskuleelevar blir målt på:

– Eg synst det er flott at lærarar saman har laga læringsmål. Det er viktig å hugse at ingen bruker alle desse. Dette er innspel og framlegg for at lærarane skal spare tid, seier Dahl.

Ho meiner Oslos mange mål er ein naudsynt konsekvens av at den raudgrøne regjeringa ikkje laga nok kompetansemål i si tid.

– Det som er feilslått, er at det ikkje er kompetansemål for kvart trinn i læreplanane i Kunnskapsløftet, slik Ap ville, seier ho.

Fakta

Målstyring:

• Klassekampen viste i går korleis Oslo-skulen har 2770 mål for 1.–10. trinn i norsk, engelsk, framandspråk, matematikk og naturfag.

• Måla er «veiledende læringsmål for undervisningen», skriv Utdanningsetaten på sine heimesider.

• Det er opp til skulane om dei ønskjer å bruke alle, nokre eller ingen av måla, seier etaten.

Vil lærarane ha det?

I dag er det mål som skal vere oppfylt etter 2., 4., 7. og 10. trinn i norske læreplanar.

Ap-byråden meiner at årlege mål er kjærkomne i læraranes arbeid.

– Dette har lærarane sjølve etterspurt, seier Dahl, og viser til evalueringa av kunnskapsløftet.

– I gårsdagens avis var Utdanningsforbundet i Oslo svært kritiske til desse måla?

– Eg registrerer det, og det overraskar meg. Dette er ei innsamling av læraranes eigne innspel, forklarer Dahl.

– Dette er ei verktøykasse, og det er underleg å mistenkjeleggjere hjelpemidla. Vi er opptekne av å lage hjelpemiddel som gjev lærarane meir tid til å undervise, og vi arbeider med å sjå etter tidstjuvar i skulen, forklarer Tone Tellevik Dahl.

Møter kritikk

Men Tone Tellevik Dahl møter motstand frå SV og Raudt.

– Er 2770 mål passe for grunnskulen i Oslo, Audun Lysbakken?

– Nei, dette er heilt bak mål. Dette er ei målstyrings som har teke heilt av. Eg skjønar at intensjonen er å auke kvaliteten, men paradokset er at det går ut over undervisninga, seier SV-leiaren, som òg sit i Stortingets utdanningskomité.

– Kva tenkjer du om at Ap-byråden forsvarer måla?

– Det er velkjent at Ap og SV har eit ulikt syn på målstyring. Til dømes gjer SVs Inga Marte Thorkildsen ein kjempejobb i å fjerne stoppeklokkene i eldreomsorga i Oslo, seier han.

– Men lærarane rapporterte at dei brukte meir tid på rapportering etter at SV hadde styrt Kunnskapsdepartementet i åtte år?

– Det venstresida ikkje har vore gode nok på, er å lansere alternativ. Men no har vi og fagrørsla gode svar på korleis vi kan endre styringsfilosofi frå New Public Management til tillit, seier Lysbakken.

– Utdanningsetaten arbeider no med nye mål for dei praktisk-estetiske faga. Kva tenkjer du dersom Oslo-skulen har fleire mål etter at SV har vore i byråd i fire år?

Evenrud er kritisk

– Mi oppmoding er å ta grep for å redusere måla. Det er for mykje målstyring i Oslo-skulen no, seier Lysbakken.

Eivor Evenrud frå Raudt er nestleiar i kultur- og utdanningskomiteen i Oslo bystyre. Ho synst systemet er uforståeleg.

– Kvifor har ein gjort dette? Lærarane er jo sjølve i stand til å bryte ned kompetansemåla i læreplanen, seier ho.

Raudt-politikaren har sjølv arbeid i småskulen, og fryktar at det i praksis blir eit press for å følgje måla.

– Dei er frivillige, men gjev likevel ei retning. Eg hugsar at eg sjølv skulle svare på om elevane kunne «fortelle om og undre seg over egne opplevelser i naturen» (fyrste klasse, naturfag, journ. anm). Korleis måler ein eigentleg undring?

Evenrud meiner Ap-byråden no må lytte meir til fagforeiningane.

– Det er ikkje eg og andre politikarar som kan vite om dette er nyttig. Men når Utdanningsforbundet er kritiske, bør vi lytte til det.

politikk@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 20. februar 2016 kl. 15.22
Lørdag 21. juli 2018
debatt: Over­levende Helén Ingrid Andreassen fikk hat-telefoner da hun deltok i innvandrings­debatt. Men oppgjøret med ytre høyre etter 22. juli har uteblitt, sier hun – og derfor orker hun likevel.
Fredag 20. juli 2018
TREIGT: Betring av vilkår for tekstil­arbeidarar går altfor sakte, meiner Framtiden i våre hender. Dei ønskjer seg modigare politikarar.
Torsdag 19. juli 2018
VERSTING: Cruisetrafikken er miljø­svinet alle vil til livs. Men ikkje eitt av dei 100 cruiseskipa som er under planlegging verda over, siktar mot null­utslepp.
Onsdag 18. juli 2018
VERRE: Meieri­giganten Tine fryktar mjølkemangel dersom mykje storfe blir slakta på grunn av fôrmangel. Tine vil ha krisemøte med bøndene og regjeringa.
Tirsdag 17. juli 2018
INKASSOKRAV: Hvor mye penger har Erna Solberg lovet Nato å bruke på forsvar de neste årene? Det er spørsmålet Bjørnar Moxnes nå krever et klart svar på.
Mandag 16. juli 2018
TØRT: Tørken som nå rammer Østlandet kan bli en del av et normalt ustabilt klima. Det vil ramme jordbruket hardt. – Det er så dårlig at en blir deprimert av å gå i åkeren, sier bonde Anders Klaseie.
Lørdag 14. juli 2018
SKADEN SKJEDD: Tørken raserer kornavlingene på Østlandet og Norge får sitt dårligste kornår siden 1974. Det er allerede for seint å berge kornhøsten.
Fredag 13. juli 2018
SLITER: Mange personer som går på sosialhjelp eller lever på stønader, har ikke råd til å gå til tannlegen, reise på ferie eller delta i fritidsaktiviteter.
Torsdag 12. juli 2018
FULLT: Bergen, Flåm og Geiranger kneler under vekta av masseturismen. Lokalbefolkninga reagerer og vil ha færre turistar.
Onsdag 11. juli 2018
BØNDA IFRA NORD: Finnmark kan ramle heilt ut av Stortinget. Finnmarks fylkesordførar er likevel open for at areal skal telje mindre enn i dag når ein fordeler stortingsmandat.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk