Fredag 19. februar 2016
RISTER PÅ HODET: Jannicke Bakke Fredriksen i Utdanningsforbundet mener det er meningsløst å lage så mange mål. – Man må ha tillit til at skolen og lærerne klarer å lage en plan for hva elevene skal vurderes etter, sier hun.
Utdanningsetaten i Oslo foreslår flere tusen læringsmål for elevene i grunnskolen:
Målkalas i Oslo-skolen
Undersak

Bommer på målet

– Jeg ser ikke hensikten med å sende ut så mange mål. På denne lista er det for eksempel 41 mål for engelsk på første trinn. Det er et fag som blir undervist i mindre enn én time i uka, sier Jannicke Bakke Fredriksen i Utdanningsforbundet.

Fredriksen er tillitsvalgt i Oslo for grunnskolelærere og har selv barn i Oslo-skolen.

– Det er fint at disse målene er veiledende, men man må ha tillit til at skolen og lærerne klarer å lage en plan for hva elevene skal vurderes etter. Det er dette vi er utdannet til, og da ser jeg ikke poenget med en liste som dette.

Fredriksen mener det kunne vært nok med noen få eksempler på gode mål.

– Det er meningsløst å sende ut så mange mål. Det kunne vært bra med noen få gode og veiledende mål, men dette blir veldig omfattende. Noen av disse målene er gode, andre er veldig detaljerte, mens noen mål bare overlapper andre mål.

– I hvilken grad er hverdagen som lærer i Oslo preget av målstyring i dag?

– Jeg vil si at den er preget av det, men det varierer fra skole til skole. Jeg har vært heldig og jobbet under gode ledere, men jeg tror skolelederne lever i en hverdag med mye målstyring.

FLERE MÅL: Etter ti år i Oslo-skolen skal en elev oppfylle 2770 mål i fagene norsk, engelsk, naturfag, matematikk og fremmedspråk. Nå jobber Utdanningsetaten med å lage flere mål.

«Eleven skal kunne synge noen engelske sanger, rim og regler utenat.»

«Eleven skal kunne ta del i engelsk barnekultur ved å synge autentiske engelske sanger.»

«Eleven skal kunne delta i fremføring av en sang, rim eller regle som han/hun blir presentert for gjennom bruk av digitale medier.»

«Eleven skal kunne delta i enkle regler og sangleker med fokus på fonetikk.»

Her er resten av de 2770 målene.

Du har kanskje tatt poenget. I løpet av de første årene med undervisning i engelsk, skal elever i Oslo-skolen lære seg å synge engelske sanger. Dette er formulert som fire av totalt 2770 «veiledende læringsmål for undervisningen», som Utdanningsetaten i Oslo nå har gjort tilgjengelig for alle kommunens skoler.

Det er opp til den enkelte skole å avgjøre om de ønsker å implementere alle eller deler av de foreslåtte målene i sine lokale læreplaner.

Fakta

Mål- og resultat­styring i skolen:

• De siste åra har det pågått en strid mellom lærere og foreldre på den ene sida, og skole­myndigheter på den andre sida. Striden står om i hvilken grad skolehverdagen skal detaljstyres.

• I Sandefjord holdt to lærere på å miste jobben etter å ha nektet å bruke et pålagt avkrysningsskjema som vurderingsform for elever i barneskolen.

• I Oslo har lærere og foreldre protestert mot omfattende mål, samt vurdering med smilefjes, som de mener er en erstatning for karakterer.

Bryter målene ned til mål

– Om du legger ut med en båt for å seile til Bermuda, så er det lurt å sjekke kartet underveis at man er på vei til målet. Det holder ikke å legge ut fra kaia og si at «Bermuda er den veien», sier Hilde Gran.

Klassekampen møter avdelingslederen for pedagogisk utvikling og kvalitet og seksjonssjef Yngvild Ziener Nilsen i Utdanningsetatens kontorer. På bordet mellom oss ligger en bunke med 108 ark og 2770 skriftlig formulerte læringsmål. En litt mindre bunke teller 1045 mål og består av veiledende læringsmål for halvårsevaluering.

– Hva er alle disse målene?

– Utgangspunktet er den nasjonale læringsplanen Kunnskapsløftet fra 2006. Her er det beskrevet kompetansemål i alle fag, for hva slags kompetanse elevene skal oppnå etter andre trinn, fjerde trinn, sjuende trinn og tiende trinn i grunnskolen, sier Gran.

– Utdanningsetatens veiledende læringsmål i fag er et bidrag til skolene og lærerne for å sikre progresjon i målene i de lokale planene, og for å bryte målene i Kunnskapsløftet ned til mindre mål for kortere tidsspenn, sier hun.

Har samlet inn fra lærere

Hun presiserer at det er skolene selv som utformer de lokale læringsplanene. Lista med 2770 mål er et forslag til denne jobben, og målene er foreslått av grupper med lærere.

– Dette er bare veiledende for skolene. De kan bruke alle målene hvis de vil, de kan bruke noen av målene, eller de kan la være, sier Yngvild Ziener Nilsen.

– Dere sier at flere mennesker har jobbet med dette. Er det aldri noen som har reagert på at det har blitt litt for mange mål?

– Dette er jo for flere fag over ti år, sier Nilsen.

– Men synes dere ikke selv at det er mye med 2770 mål?

– Halvårsmålene er ett nivå, og så må de brytes ned til mål som kan brukes innen perioder, uker og hver dag i undervisningen. Da må det jo nødvendigvis bli flere mål. Men jeg tror ingen skoler bruker alle disse målene, sier Gran.

– Hvorfor må det være fire ulike mål som alle slår fast at en elev skal lære seg engelske sanger?

– Det er opp til læreren. Læreren kan si at han eller hun ønsker et femte mål, sier Gran, som presiserer at det må være progresjon i målene.

– Målene skal benyttes på ulik tid, etter hvilket årstrinn elevene er på. Progresjon i målene er svært viktig.

– Er det ingen behov for å vaske ut noen mål fra denne lista?

– Vi reviderer målene med jevne mellomrom når vi ser at det er nødvendig, sier Nilsen.

Jobber med nye mål

Lista Klassekampen har fått tilgang til inneholder mål for engelsk, norsk, fremmedspråk, naturfag og matematikk. Antallet mål er imidlertid enda mer omfattende, fordi Utdanningsetaten også har veiledende mål for samfunnsfag og KRLE. Nå jobber etaten med veiledende læringsmål også i praktisk-estetiske fag.

– Skolene har bedt om å få dette til flere fag, som en hjelp og støtte til læreplanarbeidet. Vi har grupper med lærere i gang i alle fag, men det er ikke ferdig, sier Nilsen.

Gruppene er hentet inn etter anbefaling fra rektorer i Oslo-skolen, og utdannings­etaten henter også inn eksterne konsulenter for å få en vurdering av målene fra utsida.

– Det er mange forskjellige grupper som er inne i dette arbeidet, sier Nilsen.

Hilde Gran sier at Utdanningsetaten i Oslo også har blitt kontaktet av andre kommuner som ønsker å få tilsendt Oslo-kommunens læringsmål.

siment@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 19. februar 2016 kl. 08.23
Torsdag 21. september 2017
DOBLER: Forsvaret innrømmer at de aldri skulle kjøpt de omstridte traktorene. Likevel utløser de nå en opsjon og kjøper dobbelt så mange traktorer – stikk i strid med faglige anbefalinger.
Onsdag 20. september 2017
INTRIGAR: Fylkesordførar og Giske-venn Tore O. Sandvik meiner skuffa Ap-rådgivarar er anonyme intrigemakarar. – Nokon må tøyla rådgivarane, seier han.
Tirsdag 19. september 2017
STILLE I FJØSET: Tidlegare Ap-topp Helga Pedersen meiner partiet må innsjå at dei ikkje nådde gjennom med distrikts­politikken.
Mandag 18. september 2017
NÅR UT: Regjeringen har nådd millioner av potensielle asylsøkere med skremme­budskap via Facebook, hørespill og tegneserier. Å framstille nordmenn som rasister er ett av virkemidlene som brukes.
Lørdag 16. september 2017
PÅ STEINGRUNN: KrF må stå ved det partiet lova før valet, meiner fleire av partiets talent. No byrjar kampen om framtidas KrF.
Fredag 15. september 2017
CV: Høgare utdanning og erfaring frå offentleg sektor og organisasjonslivet kjenneteiknar det store fleirtalet av Aps stortingsrepresentantar. Politikarar frå privat sektor er ein minoritet.
Torsdag 14. september 2017
ENIGE: KrFs vippeposisjon kan bety et politisk skifte i velferds­politikken. Nå er de klare for å gå sammen med Rødt om å stanse veksten i kommersielle velferds­selskaper.
Onsdag 13. september 2017
BYGDEOPPRØR: Ap taper stort i distriktene. En rekke fylkesledere mener partiet har inngått for mange forlik med de borgerlige.
Tirsdag 12. september 2017
UENIGHET: Det blir oppvask i Arbeiderpartiet etter det dårligste valget på 16 år. Flere kilder forteller om sand i partiets valgkampmaskineri.
Mandag 11. september 2017
SV legger sperregrensespøkelset bak seg. Partiet nærmer seg seks prosent og går fra sju til elleve mandater.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk