En «kulturmann» er vanskelig å definere og peke ut, men som litteraturkritiker Merete Røsvik Granlund skriver i en innsiktsfull lesning av William Faulkners «Absalom, Absalom!» i Bokvennen nr. 3/2015, «Kulturmannens uskuld» – i et ellers litt forvirrende temanummer om menn – blir kulturmannen «skildra som narsissist, mannssjåvinist og maktmenneske», og slike har man jo møtt. Det er imidlertid vanskelig å se hva som skiller denne typen fra en hvilken om helst selvtilfreds og selvhøytidelig mann. Kanskje er forskjellen bare at vi forventer at en kulturmann skal være belest, dannet og klok nok til å kunne tre ut av denne dypt ufyselige rollen.