Fredag 5. februar 2016
Klar melding: Den norske regjeringen må avvise alle forsøk fra internasjonale selskaper om å forhandle om skattesatsen, mener stortingsrepresentant Snorre Valen (SV).FOTO: Christopher Olssøn
Advarer mot å forhandle
Sist uke inngikk britiske myndigheter et skatteforlik med Google. Norske parlamentarikere advarer regjeringen mot å gjøre det samme.

Medier

Den britiske finansministeren George Osborne syntes han hadde grunn til å slå seg på brystet sist uke. Årsaken var at han hadde fått til en avtale med IT-giganten Google om at selskapet skulle betale skatt til Storbritannia.

Det var bare ett problem: Selv etter avtalen skattet søkeselskapet kun rundt 3 prosent til øystaten som har en selskapsskatt på 20 prosent.

Spørsmålet meldte seg raskt: Skal enkeltselskaper kunne være med å bestemme skattenivået i et land, selv om de er aldri så mektige?

Nei, mente den britiske parlamentarikeren Sajid Javid og flere med ham.

Klassekampens undersøkelse viser at hans norske kolleger er helt enig. Flere stortingsrepresentanter advarer nå regjeringen mot å følge etter britene.

Fakta

Overskuddsflytting:

• Flernasjonale selskaper betaler svært lite skatt til tross for store overskudd.

• Årsaken er at de flytter overskuddene internt i selskapene så de registreres og beskattes i lavskattland.

• Lovgivere verden over forsøker nå å lage skattesystemer som begrenser denne muligheten og sikrer samfunnene god skatteinngang.

Arnstad krever svar

I 2014 betalte Google 2,9 millioner kroner i skatt i Norge. Klassekampen har tidligere skrevet at det tilsvarer en skattesats på 0,15 prosent, dersom man legger estimerte annonseinntekter til grunn.

Senterpartiets Marit Arnstad vil likevel ikke at Norge skal forhandle med Google om å betale mer.

– Selskaper kan ikke selv være med å bestemme skattenivået, fastslår hun.

Denne uka sendte Arnstad et skriftlig spørsmål til finansminister Siv Jensen (Frp) om hvorvidt regjeringen har en plan for å sikre en rettmessig skatteinngang og dermed like konkurransevilkår mellom internasjonale storkonsern og norske medier.

Den tidligere statsråden er bekymret for norske mediers evne til å stå imot konkurranse fra de store, internasjonale IT-selskapene når disse i stor grad unnslipper beskatning.

– Forhandlinger kan gi internasjonale selskaper en idé om at skatterabatt er vanlig internasjonalt. Det vil jeg advare sterkt mot. Derfor jeg har bedt Siv Jensen svare på hva regjeringen foretar seg i dette spørsmålet, sier Arnstad.

Finansministeren har i skrivende stund ikke besvart Arnstads spørsmål.

Trussel mot velferden

Medlem Snorre Valen (SV) av Stortingets finanskomité, mener norske myndigheter ikke må finne på å forhandle med store selskaper om hvor mye de skal betale i skatt.

– Da er det faktisk bedre om de ikke betaler noe i det hele tatt. Vi kan ikke begynne å forhandle skattesatsene i Norge med internasjonale konglomerater, sier Valen.

Han mener problemet med skatteflukt ikke kan overdrives.

– Det er den største trusselen mot velferdsstaten. Når disse selskapene unnslipper beskatning, må hele regninga tas av arbeidende folk. Da er samfunnskontrakten brutt og systemet bryter sammen, advarer Valen.

SV-representanten skisserer flere tiltak han mener kan bøte på problemet.

– For å få offentlige oppdrag, bør selskaper kunne dokumentere at de ikke opererer i skatteparadiser. Men det viktigste er at selskapene på sikt må beskattes på en helt annen måte.

Valen tar til orde for en omsetningsbasert skatt. Det innebærer at selskapets faktiske aktivitet og omsetning skattlegges i Norge.

– Slik kan ikke selskapene lenger flytte overskuddet sitt ut av landet, hevder Valen.

Representanten sier regjeringen gir inntrykk av å forstå alvoret i situasjonen, men at den ikke gjør nok.

– De er enige i problembeskrivelsen, men de er altfor passive, mener Valen.

Avis møter departement

IT-gigantene Google og Facebook er blant selskapene som flytter overskudd til skatteparadiser. Det rammer den norske mediebransjen hardt, ettersom Google og Facebook får stadig større dominans i annonsemarkedet.

Sjefredaktør Espen Egil Hansen i Aftenposten møter i dag Finansdepartementet for å diskutere problemet.

– Vi i mediene ber om kun én ting: likebehandling når det gjelder skatt, sier Hansen.

Redaktøren er lei av å konkurrere mot gigantselskaper som har bedre skattebetingelser enn mediene.

– Google og Facebook tar en stadig større andel av annonsemarkedet i Norge. Da kan vi ikke ha det slik at de overskuddskattes på et lavere nivå enn avisene, mener Hansen.

Hansen ser lengre enn sin egen andedam når han advarer mot flytting av overskudd til skatteparadiser.

– De store selskapene går raskt inn i bransje etter bransje. Det reiser en rekke problemstillinger som politikerne bør følge nøye med på.

Syversen til OECD

Hans Olav Syversen (KrF) er leder for finanskomiteen på Stortinget. Denne uka er han på møte med Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).

– Overskuddsflytting kan raskt utarme grunnlaget for velferdssamfunn slik vi kjenner dem i dag, sier Syversen.

OECD har de siste to årene jobbet med problemstillingen i prosjektet «Base Erosion and Profit Shifting» (Beps). Syversen mener signalene fra OECD er positive.

– Vi trenger et system internasjonalt der aktivitet og skatt i ett land samsvarer langt bedre enn i dag. Det forutsetter internasjonalt samarbeid.

Også Arbeiderpartiets Arild Grande er kritisk til forhandlinger.

– Det bør ikke være et forhandlingsspørsmål om man skal betale skatt og i tilfelle hvor mye, sier Grande.

Vil ikke forhandle

Statssekretær Jørgen Næsje i Finansdepartementet forskutterer statsrådens svar og beroliger bekymrede parlamentarikere.

– Vi kommer ikke til å forhandle med Google. Norge må ha gode skatteregler som gjelder generelt og gir hjemmel for beskatning, ikke enkeltavtaler med enkeltselskaper. Forhandlinger om skatt er ikke et prinsipp vi bør ha her til lands, sier Næsje.

– Hvordan få til regler som hindrer god skatteinngang fra multinasjonale selskaper?

– Vi foreslår flere tiltak, blant annet å sette ned selskapsskatten til 22 prosent. Det vil gi selskapene mindre insentiv til å flytte utbyttet ut av landet.

– Det er vel neppe særlig dempende. Skatteparadisene kan vel skilte med null skatt?

– Det er klart at vi ikke kommer overskuddsflytting til livs med dette tiltaket alene. Men sammen med flere andre tiltak, vil vi være bedre rustet og kunne beskytte det norske skattegrunnlaget.

Næsje viser til at det trengs en samordnet internasjonal innsats mot denne typen skatteplanlegging.

– Vi har fått gode signaler fra OECD og deres Beps-prosjekt. Nå følger vi opp dette arbeidet. Vi har også inngått informasjonsutvekslingsavtaler med en rekke skatteparadiser. Det er en viktig del av å fastsette hvilken skatt som skal ilegges i Norge, sier Næsje.

morten.smedsrud@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 5. februar 2016 kl. 10.04
Tirsdag 22. mai 2018
Svenske Bonnier, som eier halvparten av Cappelen Damm, bruker markedsmakten sin i Sverige til å gjøre seg selv større, sier Pelle Andersson i Ordfront.
Lørdag 19. mai 2018
Det er ikke bare i Coop-butikkene Cappelen Damm prioriterer forlagets egne bøker. Også i Tanums bokklubber og i strømmetjenesten Storytel gjør eierforlaget reint bord.
Fredag 18. mai 2018
Minst fire norske antikvariater har lagt ned siden 2015, og stadig flere driver bare på nett. I bransjen er de uenige om det er fare på ferde.
Onsdag 16. mai 2018
Strømmetjenesten Spotify straffer artister med slett moral. – Skremmende ny makt og myndighet, sier musikkprofessor.
Tirsdag 15. mai 2018
Norsk Komponistforening tar grep og åpner for at eksterne kan sitte i ­stipendkomiteen til Statens kunstnerstipend.
Mandag 14. mai 2018
Kunstneren Jacqueline de Jong var med på å skape slagordene som ble brukt under studentopprøret i 1968. Nå er hun aktuell med utstilling i Oslo.
Lørdag 12. mai 2018
Norske elever vil få en fattigere undervisning hvis kommunene må betale for strømming av film og musikk på skolene, sier KS.
Fredag 11. mai 2018
Universitetets­rektor Svein Stølen, er kritisk til å skille ut universitetene fra staten. – Jeg har ingen tro på at foretaksmodellen vil gjøre oss mer selvstendige, sier han.
Onsdag 9. mai 2018
Dersom Dagbladet kommer inn i pressestøtteordningen, kan avisa komme til å stikke av med 33 millioner kroner av den samlede potten.
Tirsdag 8. mai 2018
I dag avgjør Stortinget om man fritt skal kunne strømme film og musikk i norske klasserom. Kunstnerne frykter et tap på minst 20 millioner kroner.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk