Torsdag 4. februar 2016
MOTBØR: Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug ønsker å returnere alle asylsøkere som har kommet til Norge over Storskog. Nå kan hun bli tvunget til å endre planene. Foto: Gorm Kallestad, NTB scanpix
• Russland godtar bare et par hundre returer • Jemenitt får komme tilbake til Norge
Listhaugs planer stanses
NEDERLAG: Regjeringen ville sende over 5000 asylsøkere tilbake til Russland. Nå får de bare returnert noen få hundre – og de må ta tilbake én jemenitt som ble sendt ut i midten av januar.

ASYL

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug gikk på to nederlag i går: Først kom beskjeden om at utlendingsnemnda (Une) opphever vedtaket som førte til at jemenitten Abdullah ble returnert til Russland. Få timer seinere ble det klart at russiske myndigheter bare vil ta imot mellom 200 og 300 asylsøkere fra Norge.

Regjeringen har hatt som mål å returnere alle de 5440 asylsøkerne som kom over Storskog i fjor fordi de anser Russland som et trygt tredjeland. Asyladvokat og Russlandeskpert Brynjulf Risnes mener denne planen har vært dømt til å mislykkes.

– Det har aldri vært realistisk. Det ville inkludere alle som har utgåtte visum, og de ville ikke kunne returneres uansett, sier Risnes.

Fakta

Returer til Russland:

• I fjor kom 5440 asylsøkere til Norge fra Russland over grensa på Storskog.

• Norge har ønsket å returnere disse asylsøkerne fordi de regner Russland som et trygt tredjeland. Denne planen har imidlertid møtt motstand fra Russland, som bare vil akseptere at en liten gruppe returneres.

• I går ble det klart at russiske myndigheter bare vil akseptere personer som har lovlig opphold i Russland. Denne gruppa skal være på mellom 200 og 300 personer.

Gjorde om vedtak

Regjeringen har forutsatt at asylsøkere med visum fra Russland ikke trenger å reise til Norge for å få beskyttelse. Dermed har disse personene ikke fått sine asylsøknader realitetsbehandlet i Norge.

Nå viser det seg at hundrevis av asylsøkere har kommet til Norge med visum som enten er falske eller i ferd med å gå ut. Stridens kjerne har derfor vært hva som vil skje med disse personene dersom de sendes tilbake til Russland.

Une mener russiske myndigheter ville sende Abdullah tilbake til Jemen og at dette ville utgjøre en fare for hans sikkerhet.

– Une har omgjort vedtaket, og hans søknad skal behandles i Norge. Grunnen er usikkerhet rundt hans situasjon i Russland, hans profil som menneskerettighetsaktivist i Jemen og den generelle sikkerhetssituasjonen i Jemen. Une mener det er en fare for at han uttransporteres til Jemen innen kort tid, sier nemndleder i Une Espen Slettmyr til VG.

Ikke overrasket

Det har hersket full forvirring etter at russiske myndigheter stengte grensen for returer fra Norge. For en drøy uke siden uttalte utenriksminister Børge Brende at regjeringen regnet med å få returnert en gruppe på 700 asylsøkere som enten har lovlig opphold i Russland, russisk multivisum eller russisk statsborgerskap.

I går ble det klart at Russland bare vil ta imot mellom 200 og 300 personer. Returene skal foregå med fly, og ikke buss, slik de forrige returene ble gjennomført.

Advokat Risnes er ikke overrasket over utfallet.

– Dette er bare en konstatering av det Russland har sagt hele veien. Returer må foregå på den vanlige måten etter den returavtalen Norge allerede har med Russland, sier han.

Får kjeft fra Stortinget

Opposisjonen på Stortinget lar seg heller ikke imponere over utfallet.

– Jeg registrerer at dette er et betydelig lavere antall enn det regjeringen tidligere har gitt inntrykk av, sier Aps innvandringspolitiske talskvinne Helga Pedersen til NTB.

SV-leder Audun Lysbakken mener regjeringen «har gamblet og tapt» med sin returpolitikk.

– SV synes det er bra at flere av dem som har søkt om asyl i Norge vil få søknaden sin behandlet individuelt her og ikke blir sendt til en usikker tilværelse i Russland der de risikerer å bli sendt videre til for eksempel Syria, sier han til Klassekampen.

– Har regjeringen gått for fort fram her?

– Hastebehandlingen av lovendringen i november gikk definitivt for fort. Men når det gjelder å håndtere situasjonen på Storskog, så reagerte regjeringen for seint. De kunne raskere tatt grep for å håndtere situasjonen med loven slik den var før endringene, sier SV-lederen.

Han mener regjeringen har gjort det vanskelig for seg selv.

– Regjeringen har tapt mye tid og skapt mye støy ved å forsøke å gjennomføre en returpolitikk som var på kant med FN og innebar stor risiko for å gjennomføre uforsvarlige utsendelser.

siment@klassekampen.no

aseb@klassekampen.no

Torsdag 14. desember 2017
NY TID: Aps partiledelse bretter opp ermene etter valgnederlaget. Kjersti Stenseng varsler endringer i parti­strukturen og ny politikk på felt etter felt.
Onsdag 13. desember 2017
SOSIALUTGIFTER: 16 OECD-land bruker en større andel av BNP på offentlig velferd enn Norge. Inkluderes private ordninger, er vi nede på 21. plass.
Tirsdag 12. desember 2017
SPLITTA HERSK: Frps landsstyre er meir samla om at Venstre skal gå i regjeringsforhandlingar enn kva Venstres landsstyre er.
Mandag 11. desember 2017
JA OG NEI: Halvparten av ordførarane til Venstre seier ja til regjering. Fleire meiner det er ein myte at Distrikts-Venstre er regjeringsmotstandarar.
Lørdag 9. desember 2017
VI SEI NEI, NEI, NEI: Sp er heilt imot å opne den raudgrøne alliansen for Raudt og MDG. Torbjørn Røe Isaksen meiner Aps MDG-flørt gjer jobben lettare for Høgre.
Fredag 8. desember 2017
ALLIANSE: Ap-leder Jonas Gahr Støre må ta Rødt og MDG og bygge en ny allianse, mener Raymond Johansen. Han ønsker Martin Kolbergs oppgjør med partiet velkommen.
Torsdag 7. desember 2017
NERVEKRIG: Stadig færre norske krigsveteraner får erstatning for psykiske lidelser påført i utenlandstjeneste. I flere av sakene velger statens byråkrater å se bort ifra medisinske erklæringer om psykologiske krigsskader.
Onsdag 6. desember 2017
GENTABBE: Oslo universitetssykehus får refs for gentesting i en ekstern rapport. Samtidig viser det seg at flere enn 21 kvinner er rammet av skandalen.
Tirsdag 5. desember 2017
VIKTIG VEKE: Denne veka landar Venstre på om dei skal gå i regjeringsforhandlingar. Ingen av fylkesleiarane seier nei til å gå vidare med regjerings­praten.
Mandag 4. desember 2017
ULIKHET: Klasseskiller henger sammen med hva du bekymrer deg for, og hvor mye. Arbeiderklassen er de som har flest bekymringer.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk