Torsdag 4. februar 2016
MOTBØR: Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug ønsker å returnere alle asylsøkere som har kommet til Norge over Storskog. Nå kan hun bli tvunget til å endre planene. Foto: Gorm Kallestad, NTB scanpix
• Russland godtar bare et par hundre returer • Jemenitt får komme tilbake til Norge
Listhaugs planer stanses
NEDERLAG: Regjeringen ville sende over 5000 asylsøkere tilbake til Russland. Nå får de bare returnert noen få hundre – og de må ta tilbake én jemenitt som ble sendt ut i midten av januar.

ASYL

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug gikk på to nederlag i går: Først kom beskjeden om at utlendingsnemnda (Une) opphever vedtaket som førte til at jemenitten Abdullah ble returnert til Russland. Få timer seinere ble det klart at russiske myndigheter bare vil ta imot mellom 200 og 300 asylsøkere fra Norge.

Regjeringen har hatt som mål å returnere alle de 5440 asylsøkerne som kom over Storskog i fjor fordi de anser Russland som et trygt tredjeland. Asyladvokat og Russlandeskpert Brynjulf Risnes mener denne planen har vært dømt til å mislykkes.

– Det har aldri vært realistisk. Det ville inkludere alle som har utgåtte visum, og de ville ikke kunne returneres uansett, sier Risnes.

Fakta

Returer til Russland:

• I fjor kom 5440 asylsøkere til Norge fra Russland over grensa på Storskog.

• Norge har ønsket å returnere disse asylsøkerne fordi de regner Russland som et trygt tredjeland. Denne planen har imidlertid møtt motstand fra Russland, som bare vil akseptere at en liten gruppe returneres.

• I går ble det klart at russiske myndigheter bare vil akseptere personer som har lovlig opphold i Russland. Denne gruppa skal være på mellom 200 og 300 personer.

Gjorde om vedtak

Regjeringen har forutsatt at asylsøkere med visum fra Russland ikke trenger å reise til Norge for å få beskyttelse. Dermed har disse personene ikke fått sine asylsøknader realitetsbehandlet i Norge.

Nå viser det seg at hundrevis av asylsøkere har kommet til Norge med visum som enten er falske eller i ferd med å gå ut. Stridens kjerne har derfor vært hva som vil skje med disse personene dersom de sendes tilbake til Russland.

Une mener russiske myndigheter ville sende Abdullah tilbake til Jemen og at dette ville utgjøre en fare for hans sikkerhet.

– Une har omgjort vedtaket, og hans søknad skal behandles i Norge. Grunnen er usikkerhet rundt hans situasjon i Russland, hans profil som menneskerettighetsaktivist i Jemen og den generelle sikkerhetssituasjonen i Jemen. Une mener det er en fare for at han uttransporteres til Jemen innen kort tid, sier nemndleder i Une Espen Slettmyr til VG.

Ikke overrasket

Det har hersket full forvirring etter at russiske myndigheter stengte grensen for returer fra Norge. For en drøy uke siden uttalte utenriksminister Børge Brende at regjeringen regnet med å få returnert en gruppe på 700 asylsøkere som enten har lovlig opphold i Russland, russisk multivisum eller russisk statsborgerskap.

I går ble det klart at Russland bare vil ta imot mellom 200 og 300 personer. Returene skal foregå med fly, og ikke buss, slik de forrige returene ble gjennomført.

Advokat Risnes er ikke overrasket over utfallet.

– Dette er bare en konstatering av det Russland har sagt hele veien. Returer må foregå på den vanlige måten etter den returavtalen Norge allerede har med Russland, sier han.

Får kjeft fra Stortinget

Opposisjonen på Stortinget lar seg heller ikke imponere over utfallet.

– Jeg registrerer at dette er et betydelig lavere antall enn det regjeringen tidligere har gitt inntrykk av, sier Aps innvandringspolitiske talskvinne Helga Pedersen til NTB.

SV-leder Audun Lysbakken mener regjeringen «har gamblet og tapt» med sin returpolitikk.

– SV synes det er bra at flere av dem som har søkt om asyl i Norge vil få søknaden sin behandlet individuelt her og ikke blir sendt til en usikker tilværelse i Russland der de risikerer å bli sendt videre til for eksempel Syria, sier han til Klassekampen.

– Har regjeringen gått for fort fram her?

– Hastebehandlingen av lovendringen i november gikk definitivt for fort. Men når det gjelder å håndtere situasjonen på Storskog, så reagerte regjeringen for seint. De kunne raskere tatt grep for å håndtere situasjonen med loven slik den var før endringene, sier SV-lederen.

Han mener regjeringen har gjort det vanskelig for seg selv.

– Regjeringen har tapt mye tid og skapt mye støy ved å forsøke å gjennomføre en returpolitikk som var på kant med FN og innebar stor risiko for å gjennomføre uforsvarlige utsendelser.

siment@klassekampen.no

aseb@klassekampen.no

Fredag 20. oktober 2017
US MARINES: SV krever svar på om de amerikanske marinesoldatene i Norge har kommet for å erstatte en svak landmakt i Norge.
Torsdag 19. oktober 2017
MUSKLAR: Fagforbundets leiar Mette Nord seier alliansebygging er avgjerande for å styrka miljøa som dyrkar idear for ein alternativ politikk.
Onsdag 18. oktober 2017
PÅ VEI: De første soldatene fra US ­Marines kan stasjoneres i norske militærleirer i indre Troms allerede i vinter. Det bekrefter sjefen for den norske Hæren.
Tirsdag 17. oktober 2017
TRENING: Regjeringen legger til rette for økt trening med Nato på norsk territorium. En egen gruppe ser nå på hvordan det kan gjøres i praksis.
Mandag 16. oktober 2017
MEDGIFT: Milliardverdiar kan stå på spel når to vestlandsfylke skal slå seg saman. Motstandarane brukar tvil om kraftmilliardane for å hindre samanslåinga.
Lørdag 14. oktober 2017
NEDERLAG: Ap åpner for å stoppe de planlagte kuttene i Heimevernet. Nå ligger regjeringen an til flere sviende nederlag.
Fredag 13. oktober 2017
FORSKJELL: Finansminister Siv Jensen (Frp) vil gi flere skattekutt som skal «fremme vekst». SV og Rødt mener regjeringen skaper et «kaldere klassesamfunn».
Torsdag 12. oktober 2017
KUTT: Det eneste regjeringen gjør med formuesskatten i 2018-budsjettet, er å gjennomføre aksjerabatten Ap foreslo i skatteforliket.
Onsdag 11. oktober 2017
HANDLING: Norge trenger en handlingsplan mot muslimhat, mener likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm.
Tirsdag 10. oktober 2017
I SKJUL: Forsvaret jobber med å finne husrom i Troms til amerikanske soldater – som Stortinget ikke har hørt noe om.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk