Torsdag 28. januar 2016
STRENG: Mattias Tesfaye begrunner sin støtte til skjerpingen av utlendingsloven med at Sosialdemokraterne har «ansvar overfor velferdssamfunnet». FOTO: Sigrid Nygaard, Information
Sosialdemokraten Mattias Tesfaye forsvarer ny, omstridt utlendingslov i Danmark:
Stemte for smykkelov
PÅ FLUKT: Syrere løper gjennom et gjerde på grensa til Tyrkia i juni i fjor. FOTO: AFP/NTB scanpix
STEMTE NEI: Johanne Schmidt-Nielsen fra Enhetslisten under debatten i Folketinget tirsdag. FOTO: Mathias Loevgreen Bojesen, NTB Scanpix
SA JA: Socialdemokraternes Mattias Tesfaye mener den utskjelte skjerpingen av dansk utlendingslov må til for å bevare velferdssamfunnet.

DANMARK

Tidligere FN-generalsekretær Kofi Annan, Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland, Amnesty og den kinesiske kunstneren Ai Weiwei er bare noen av aktørene som har reagert kraftig på Danmarks siste innstramming av utlendingsloven.

Det er særlig den såkalte smykkeloven, som gir politiet rett til å konfiskere flyktningers eiendeler med en verdi over 10.000 kroner, som vekker sterke reaksjoner.

Mattias Tesfaye, som sitter på Folketinget for Socialdemokraterne og stemte for endringene, rykker nå ut og forsvarer skjerpingen. «Vi ønsker å begrense antall personer som søker asyl i Danmark. Vi tror allerede at altfor mange kommer inn i landet og prognosene tilsier at tallet bare kommer til å øke om vi ikke gjør noe», skriver Tesfaye i en e-post til Klassekampen.

«Landet vårt kan verken økonomisk eller kulturelt håndtere en overdreven innvandring. Vi har et ansvar for personer som søker beskyttelse – men vi er et sosialdemokratisk parti; vi har også et ansvar overfor velferdssamfunnet vi har bygget», fastslår Tesfaye, som har fagforeningsbakgrunn og tidligere var nestleder i SVs danske søsterparti Socialistisk Folkeparti (SF).

Fakta

Ny utlendingslov:

• Dansk politi skal beslaglegge flyktningenes eiendeler om de har en verdi på over 10.000 kroner. Det gjøres unntak for gjenstander med «særlig affeksjonsverdi», som gifteringer.

• Ventetida for familiegjenforening for flyktninger med midlertidig beskyttelse forlenges fra ett til tre år.

• Det blir vanskeligere å få permanent oppholdstillatelse. Flyktninger vil ikke lenger få permanent opphold lettere enn andre.

• Ytelsene til asylsøkere kuttes med 10 prosent. Det innføres gebyr på søknader om oppholdstillatelse og familiegjenforening.

• De rundt 500 kvoteflyktningene Danmark etter avtale med FN årlig henter blant vanskeligstilte i flyktningleirer i nærområdene, skal i framtida velges ut ifra «integreringspotensial».KILDE: NTB

Enhedslisten reagerer

– Den nye loven handler om mye mer enn smykker. Den handler om å forringe flyktningenes rettigheter, sier Niels Rohleder i venstreradikale Enhedslisten til Klassekampen på telefon fra København.

Partiet var imot endringene i utlendingsloven, som fikk flertall i Folketinget tirsdag med støtte fra partiene Venstre, Dansk Folkeparti, Liberal Alliance, De konservative og Socialdemokraterne. Rohleder, Enhedslistens retts- og migrasjonspolitiske rådgiver, minner om at smykkeloven bare er en del av endringene.

– Hvor mange har egentlig med seg så mye smykker? De aller fleste har brukt opp det de har på å ta seg til Danmark, på flukt fra krig og forfølgelse. Loven er en del av regjeringens skremselskampanje mot flyktninger.

Han understreker også at allerede før Folketinget vedtok den omstridte loven, var det hjemmel for å kreve at asylsøkere skal underholde seg selv økonomisk.

Rohleder trekker fram andre endringer, som at en ikke ubetydelig del av asylsøkere ikke vil defineres som flyktninger i henhold til flyktningkonvensjonen.

– For denne gruppen vil loven bety at de ikke får permanent oppholdstillatelse. De blir betegnet som folk som trenger midlertidig beskyttelse, og som dermed mister sine rettigheter i henhold til de internasjonale konvensjonene, sier han.

Lovendringene gjør det også vanskeligere med familiegjenforeninger, som ikke lenger vil kunne finne sted ett år etter innvilget opphold, men etter tre år.

Yildiz Akdogan fra Socialdemokraterne valgte å stemme imot sitt eget parti, blant annet på grunn av dette.

– Det avgjørende punktet for meg var at det kan ta opp til tre år før barn blir gjenforent med familien sin. For meg er dette altfor lang tid, og det kan ha alvorlige psykologiske konsekvenser på forholdet mellom foreldre og barna, sier hun til Klassekampen.

Nazistempel

Akdogan reagerer samtidig på deler av den internasjonale kritikken og viser til en karikatur der statsminister Lars Løkke Rasmussen framstår som en nazist.

– Det er ikke rettferdig å trekke ham i den retningen. Jeg syns det er rettferdig med kritikk, vi kritiserer andre lands politikk, og de kan kritisere vår, sier hun.

Mattias Tesfaye synes det er «uheldig at Danmark enkelte steder har fått et dårlig rykte». Han mener «enkelte deler av lovforslaget har rett og slett blitt misforstått – kanskje fordi noen politiske krefter i Danmark har hatt en interesse av å presentere lovforslaget feil – både det ekstreme høyre og ytterste venstre».

«Og fordi den danske regjeringen ikke akkurat har gjort et imponerende stykke diplomatisk arbeid», legger han til.

– Får asylsøkerne som ikke får innvilget asyl og sendes ut tilbake det staten har konfiskert, eller vil de sendes ut fattigere enn de kom inn?

«Søkere vil bli bedt om å betale for seg etter omtrent de samme prinsippene som danskene som søker sosialhjelp. Det er ikke sosialdemokratenes politikk at asylsøkere må betale mer enn hva oppholdet koster. Så hvis en søker som er avvist har fått et større beløp beslaglagt, skal selvsagt han/hun ha igjen verdiene», svarer Tesfaye.

utenriks@klassekampen.no

Mandag 24. september 2018
KRISE: Theresa May møter stadig nye tilbakeslag, og mistilliten vokser hos velgerne. Likevel melder britiske aviser at hun vurderer nyvalg.
Lørdag 22. september 2018
DRAGKAMP: Om kort tid blir det klart om nominasjonen av Brett Kavanaugh til USAs høyesterett overlever metoo-anklager og høylytte protester.
Fredag 21. september 2018
FORHANDLINGER: Sviktende lederskap fra Nato-landene USA, Frankrike og Storbritannia gjorde det vanskeligere å få til en fredsavtale i Libya, sier Jonas Gahr Støre.
Torsdag 20. september 2018
«TAUTREKKING»: Libya-utvalgets rapport kaster nytt lys over forhandlingene innad i regjeringen da de rødgrønne i juni 2011 forlenget bombingen av Libya med fem uker.
Onsdag 19. september 2018
I KLISTERET: Nicolas Sarkozys stabssjef er tiltalt for korrupsjon. Muammar al-Gaddafis sønn skriver om en koffert full av penger. Etterforskningen av Frankrikes ekspresident tiltar.
Tirsdag 18. september 2018
MISSILER: Den russiske militære opptrappingen på Kolahalvøya er nå synlig på Googles satellitt-bilder.
Mandag 17. september 2018
GEOPOLITIKK: Den regionale maktkampen har ikke fått nok plass i historien om Libya-krigen, mener Libya-forsker Jalel Harchaoui.
Lørdag 15. september 2018
LOVBRUDD: Juss­professor Geir Ulfstein mener Norge brøt FN-mandatet for Libya-operasjonen.
Fredag 14. september 2018
PRESS: EU-parlamentet ber medlemslandene vurdere å bruke sitt sterkeste verktøy mot Ungarn. – Bli heller med i brexit-klubben, råder EU-kritikeren Nigel Farage.
Torsdag 13. september 2018
DIPLOMATI: Nato valgte bomber framfor fred, sier John Nambo. Han deltok i Den afrikanske unions fredsforhandlinger under Libya-krigen.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk