Klassekampen.no
Onsdag 27. januar 2016
En av fem unge sliter psykisk. Hvem tar ansvar for forebyggingen?
Skadelig press

– Jeg er min egen verste fiende, sier unge Raija, som bruker all sin tid på å få det perfekte utseende.

– Jeg har en haug av kroppskomplekser selv om jeg gjør alt for ikke å ha det, fastslår Martine.

Begge er med i dokumentarserien «Sykt perfekt», som TV 2 har laget om hverdagen og livssituasjonen til sju unge jenter. Serien bygger på en undersøkelse av mer enn 24.000 gutter og jenter i ungdomsskolen og på videregående og resultatene er lagt fram i Nova-rapporten «Ung i Oslo 2015».

Det mest problematiske funnet fra undersøkelsen er at omfanget av psykiske helseplager (angst, tristhet, stress, spiseforstyrrelser med mer) blant 13–19-åringene er høyt og økende, særlig blant jenter. En av fem unge har psykiske plager, og på slutten av videregående har tre av ti jenter høyt nivå på depressive symptomer. Samtidig som unge jenter presterer bedre på skolen, bruker mindre rus og er mer pliktoppfyllende enn før, er det også langt flere som sliter psykisk.

Kvinnebevegelsen har påpekt at det økende kommersielle presset på kvinners kropp og utseende er i ferd med å bli et folkehelseproblem. Presset er enormt, hele dagen, ute og på nettet, og det formidles et ideal som er uoppnåelig for de fleste. Unge jenter og kvinner strekker seg stadig lengre for å bli «perfekte», men samfunnet gjør at ingen blir gode nok. Sanitetskvinnene (NKS) har gjort «skjønnhetstyranniet» til satsingsområde sammen med forfatteren Marta Breen. Som Norges største kvinneorganisasjon arbeider NKS for å bevisstgjøre og påvirke de strukturene som opprettholder et usunt kroppsfokus.

Politikere og myndigheter må ta tak. Mange unge, både gutter og jenter, opplever kroppspress. Blant unge jenter gjelder dette det store flertallet, og de sier det største presset kommer fra reklamen. En må undres: Hvor er kontrollen med markedsføringen og ansvaret for en forsvarlig reklame? Og hvem tar for seg de negative sidene av nettet og de sosiale mediene? Her trengs innsats på bred basis. Ikke minst må skole og helsevesen spille en aktiv rolle for å forebygge og redusere psykiske lidelser.

Men forhold som spiller inn, kan gå langt tilbake i tid. De siste tiår har den nevrologiske forskningen gjort bemerkelsesverdige framskritt som bekrefter at kontakten mellom barn og omsorgsperson i første leveår har direkte og varig innvirkning på utviklingen av hjernen og atferden til barna. Dersom de første årene ikke går «bra», kan det føre til vold, depresjon og sjukdom på seinere alderstrinn.

Forskere understreker at både mor og far er viktige, men forskjellige som omsorgspersoner. Barnet knytter seg til mor i det første leveåret og så på en annen måte til far i det andre. Mor og spedbarn blir beskrevet som en «dyade», der de to påvirker hverandre gjensidig og barnets personlighet, følelsesliv og tilpasningsevne formes. Far spiller en større rolle for det sosiale samspillet (se blant annet Allan N. Schore). Mangelen på forskning i Norge så vel som andre land om hvordan barns liv og vekst er i praksis i første leveår er et stort problem. Det er ikke lett å måle små barns velvære, men uten skikkelig innsikt blir politikken blind og det er vanskelig å sikre tilfredsstillende omsorg og utvikling.

Ut fra det vi nå vet, er det grunn til uro over de omsorgsordningene vi har her til lands. Barseltida er neglisjert. Mors rett til permisjon er ikke tilstrekkelig romslig og den samlete foreldrepermisjonen er for kort. Trygg og god oppvekst for de minste må prioriteres framfor arbeidslivets ytelseskrav.

toriskar@online.no

Artikkelen er oppdatert: 1. februar 2016 kl. 09.14

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk