LURT: Da jeg forsto hvor vanlige privilegiene var på venstresida, følte jeg meg lurt, skriver Sandra Lillebø.

Jeg husker veldig godt den dagen det gikk opp for meg at mange av dem som ga seg ut for å være på mitt lag, ikke lignet på meg i det hele tatt. Jeg var ganske voksen, og på besøk hos en venninne. Vi snakket om felles bekjente, som i likhet med oss jobbet i kultursektoren. Vi snakket om stipendene deres, om de spennende oppdragene, om utenlandsoppholdene, om mødrene deres som hadde gått av med tidligpensjon for å passe barnebarna og dermed sørget for sine barns selvrealisering. På den tiden var jeg selv dobbeltarbeidende alenemor med tilnærmet ingen avlastning, men med desto flere urealiserte prosjekter i skrivebordsskuffen.