Klassekampen.no
Tirsdag 26. januar 2016
Oslos nye filmpolitikk bærer bud om større mangfold i norsk film.
Filmsenter for alle

Oslos kulturbyråd Rina Mariann Hansen presenterte sist uke Oslos nye filmpolitikk, som er ment for å la alle – ikke bare de priviligerte – få fortelle sine Oslo-historier.

I min posisjon som filmskaper er jeg så heldig at hundrevis av mennesker som ønsker å lage film med eller som meg, årlig tar kontakt via Facebook og lignende. Det er svært hyggelig, men personlig har jeg ikke ressurser til å hjelpe alle.

I hele Norge finnes det et hjelpeapparat for å ta imot dem som har laget litt kortfilm på pike- eller gutterommet. Dette hjelpeapparatet heter «regionale filmsentre»: steder hvor halvprofesjonelle kan utvikle ideer, låne utstyr og lære seg basiskunnskaper, samtidig som de knytter verdifulle kontakter. Et lysende eksempel er vår nye hollywoodregissør Roar Uthaug («Bølgen»), som fikk sine første sjanser via Viken Filmsenter.

De eneste i Norge som ikke har et filmsenter å vende seg til er osloborgere. I 18 år har en borgerlig byråd fnyst av tanken. Så da jeg høsten 2013 ville lage et kurs for unge filmskapere med minoritetsbakgrunn kunne jeg ikke gjøre det i Oslo – for der fantes det ikke noe sted som kunne støtte et slikt kurs for ikke-profesjonelle.

Derfor måtte jeg ut av byen. Viken Filmsenter eies og drives av fylkeskommunene Akershus, Buskerud, Østfold og Vestfold. Derfor måtte alle kursdeltakere ha bostedsadresse her. Det var ikke noe stort problem, for det finnes mange halvprofesjonelle filmskapere med minoritetsbakgrunn utenfor Oslo også. Men jeg kunne ikke dy meg for å tenke at det finnes mange innenfor Oslos grenser som også kunne hatt behov for et slikt tilbud.

Kort fortalt: Kurset ble en realitet, og kursdeltakerne fikk sammen med meg muligheten til å lage spillefilmen Haram som hadde premiere på kino over hele landet høsten 2014 (ironisk nok solgte den svært godt i Oslo). Filmen – som handler om den unge gangsteren Omar som skal finne sin søster som har rømt fra et arrangert ekteskap – fortsetter i dag å finne hundrevis av publikummere ukentlig via strømming.

Da Anniken Huitfeldt var kulturminister, satte hun i gang en arbeidsgruppe som skulle vurdere mangfoldet i norsk filmbransje med utgangspunkt i påstanden: «Norsk film lages av norske menn fra Oslo Vest.» I statistikken fant gruppa faktisk bevis for påstanden. Norsk film (og tv-serier) ble den gang i størst grad laget av menn fra en privilegert, hvit del av befolkningen. Hva medfører dette? Jo, det blir blant annet få (gode) mørkhudete roller. Filmskaperne lever som oftest fjernt fra mørkhudete nordmenn, så de har ikke noe naturlig forhold til disse.

I tillegg fant arbeidsgruppa ut at en overveldende stor del av norske filmer og tv-serier er adaptasjoner av kjente norske bøker, og er det noe som kjennetegner kjente, norske bøker, så er det at alle karakterene er hvite. Så det finnes få roller til mørke nordmenn der også.

Konklusjonen var derfor: Om flere mørkhudete roller ønskes, så trengs flere mørkhudete filmskapere.

Det nye byrådet i Oslo vil innføre både et regionalt filmsenter (for rekruttering), regionalt filmfond (for finansiering) og en kommunal insentivordning (servicekontor for parkering, tillatelser og lignende). For å komme raskest mulig i gang, I første omgang går kommunen inn i Viken Filmsenter, fordi det der allerede finnes infrastruktur og kompetanse.

Når Oslos borgere nå får tilgang til dette, kan vi forhåpentlig i fremtiden få flere filmskapere som ikke bare kommer fra de privilegertes rekker. For har vi ikke alle lyst til å se noe mer en det de privilegerte har å tilby?

@ulrikimtiaz

Artikkelen er oppdatert: 29. januar 2016 kl. 10.00

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk