Tirsdag 26. januar 2016
Paroler: Like etter terrorangrepet mot det franske satiremagasinet Charlie Hebdo i 2015 var det mange som kom med støtteerklæringer à la «Jeg er Charlie». Nå viser ny undersøkelse at det fortsatt er en stor andel av befolkningen som mener vi bør være forsiktige med å trykke karikaturer som krenker. FOTO: XAVIER LEOTY, NTB scanpix
Mer enn én av tre mener vi bør være restriktive med å trykke krenkende karikaturer, viser ny rapport:
Terroren har endret lite
Undersak

Selbekk: Vi har fortsatt en jobb å gjøre

– Jeg hadde håpet at angrepet mot Charlie Hebdo skulle ha gitt større oppslutning om ytringsfrihetens verdier, sier sjefredaktøren i den kristne dagsavisa Dagen, Vebjørn Selbekk, om den ferske rapporten som viser at mange fremdeles vil være varsomme med å trykke krenkende karikaturer etter terroranslaget i Paris i 2015.

Selbekk, som tidligere i år ga ut boka «Fryktens makt» om karikaturstriden som herjet for ti år siden, forteller at han har fryktet at Charlie Hebdo-terroren skulle øke selvsensuren.

– I starten skulle alle være Charlie, og jeg har vært redd for at det bare skal være et blaff. Dersom det viser at tanken om selvsensur blir mer utbredt blant folk, så har terroristene oppnådd akkurat det de ville.

– Mener du at ytringsfriheten er under press?

– Jeg vil snarere si den er under beleiring, sier Selbekk og viser til at bevæpnet politi i fjor måtte holde vakt utenfor Litteraturhuset under en debatt om ytringsfrihet.

Han er derimot glad for at rapporten viser at journalister ikke firer i spørsmålet.

– Det er bra at vi som har gjort det til et levebrød å kjempe for ytringsfriheten forstår hva som er på spill. Men vi har fortsatt en jobb å gjøre for å spre budskapet, sier han.

Angrepet mot satirebladet Charlie Hebdo har ikke gjort oss til sterkere forsvarere av ytringsfriheten. Det viser en fersk rapport som legges fram i dag.

kultur

Mange ble rystet da redaksjonen til det franske satiremagasinet Charlie Hebdo ble rammet av et terrorangrep i fjor. Hendelsen ble tolket som et direkte angrep på demokratiske verdier og ytringsfrihet.

Norske medier svarte med å publisere de omstridte Muhammed-tegningene som tidligere hadde stått på trykk i Charlie Hebdo. Folk flest viste sin avsky mot angrepet på sosiale medier med støtteerklæringer av typen «Jeg er Charlie».

Nå viser en fersk undersøkelse at karikaturdebatten og angrepet mot Charlie Hebdo ikke nevneverdig har påvirket holdningene til ytringsfrihet her hjemme.

– For flertallet i befolkningen er ytringsfriheten en verdi som ser ut til å stå sterkt i dagens Norge, men samtidig er det en utstrakt varsomhet når det gjelder krenkende ytringer, sier Audun Fladmoe, som en av samfunnsforskerne bak rapporten «Ytringsfrihetens grenser – Sosiale normer og politisk toleranse», som legges fram i dag.

Fakta

Ytringsfrihet:

• I dag lanseres rapporten «Ytringsfrihetens grenser – Sosiale normer og politisk toleranse», finansiert av stiftelsen Fritt Ord.

• Den er ført i pennen av samfunnsforskerne Kari Steen-Johnsen, Audun Fladmoe og Arnfinn H. Midtbøen, som arbeider ved Institutt for samfunnsforskning.

• Rapporten ser nærmere på kårene for ytringsfrihet i Norge, blant annet i kjølvannet av terrorangrepet mot satiremagasinet Charlie Hebdo i 2015.

Sentrale funn

Undersøkelsen er finansiert av stiftelsen Fritt Ord, og forskerne har hentet inn svar både fra journalister og et representativt utvalg av befolkningen.

Her er noen av de sentrale funnene:

38 prosent av befolkningen mener at mediene bør være restriktive med å publisere karikaturtegninger som kan virke krenkende.

Samtidig er det bare mellom 13 og 16 prosent som mener at mediene ikke bør publisere karikaturtegninger som kan virke krenkende.

Derimot mener nesten ingen journalister – mellom en og fire prosent – at media ikke bør trykke karikaturer som virker krenkende på folk.

Rapporten følger opp Fritt Ords monitorundersøkelse om ytringsfrihet fra 2014, noe som gir et godt grunnlag for å sammenlikne med situasjonen før angrepet mot Charlie Hebdo i januar 2015.

Tolv mennesker ble drept under terroranslaget i Paris. Måneden etter smalt det i kulturhuset Krudttønden i København. Her ble det arrangert et debattmøte om kunst, blasfemi og ytringsfrihet da en terrorist stormet inn i lokalet med automatvåpen. Én person ble drept og tre politimenn såret.

Overraskende?

– Hadde dere forventet større endringer?

– Ut fra hva vi vet om holdningsendringer, så er vi vel ikke så overrasket. Vi så noe av det samme etter terrorangrepene 22. juli 2011. Vi ser ofte en korttidseffekt umiddelbart etter slike dramatiske hendelser, men den flater raskt ut, sier Fladmoe og viser til at undersøkelsen ble gjort et halvt år etter angrepet mot redaksjonen til Charlie Hebdo.

Som en mulig forklaring på de små holdningsendringene i befolkningen viser Fladmoe til at debatter om ytringsfrihet ofte kan være elitepregede.

– Det at ytringsfriheten blir diskutert opp og ned i avisspaltene, betyr ikke nødvendigvis at spørsmålet oppleves som noe svært viktig når man tar med hele befolkningen, sier han.

Forskjell på folk

At mediefolk har et annet syn på ytringsfrihet enn folk flest, kommer også tydelig fram i den ferske undersøkelsen.

«Journalister uttrykker større aksept enn befolkningen for publisering av religionskritiske karikaturer», heter det i rapporten. Her kommer det også fram at andelen som svarer at media bør publisere karikaturtegninger, selv om de virker krenkende, er nærmere 20 prosentpoeng høyere blant journalister enn i befolkningen generelt.

– Betyr ikke dette at ytringsfriheten er under et visst press?

– Jeg tror mange vil se dette på ulike måter. Noen vil tolke dette som en form for selvsensur og hevde at vi er blitt så forsiktige at det truer ytringsfriheten. Andre vil si at det handler om kvalifiserte vurderinger av de ulike konsekvensene trykking av karikaturer kan få, sier samfunnsforsker Kari Steen-Johnsen, som også har vært med på å lage rapporten.

Det er rett og slett ikke entydig hva disse tallene innebærer, mener hun.

– Vi finner ikke belegg for kun å tolke dette slik at folk ikke aksepterer krenkende ytringer i det hele tatt, sier Steen-Johnsen.

– Nesten ingen sier at det ikke er lov å publisere ytringer som kan virke krenkende, sier hun.

Audun Fladmoe påpeker at varsomheten vedrørende trykking av karikaturer først og fremst handler om sosiale reaksjoner.

– Det er svært få som vil forby ytringer gjennom lovverket. Dersom vi skal kunne si noe om graden av selvsensur i mediene, må vi gå fram på en helt annen måte, sier han.

dageivindl@klassekampen.no

Tirsdag 17. oktober 2017
Mens den ene søndagsavisa etter den andre er blitt lagt ned, har Bergens­avisen gitt søndagsavisa et nytt liv i digitalt format. Dermed har avisa også blitt årets pressestøttevinner.
Mandag 16. oktober 2017
– All skriveteknikk handlar om å få lesaren til å sjå verda, seier Finn Iunker. Han er ute med boka «Stemmer fra Israel».
Lørdag 14. oktober 2017
I regjeringens budsjettforslag får ikke kunstnerorganisasjonene oppnevne komiteene som deler ut kunstner­stipend. – Krakelering av makts­predningen, mener Hilde Tørdal i Norske billedkunstnere.
Fredag 13. oktober 2017
Regjeringen vil kutte hardt i presse­støtten til de største mottakerne, som Dagsavisen, Vårt Land og Klassekampen. Men KrF i sin nye vippeposisjon på Stortinget kan sette foten ned.
Torsdag 12. oktober 2017
Even Tømte mistet jobben etter fire år som «fastlanser» i Bistandsaktuelt. – Vi ble stadig minnet på at vi var annenrangs medlemmer av redaksjonen, sier Tømte.
Onsdag 11. oktober 2017
Det er to år til Norge skal være hovedland under Frankfurt-messa, men norske agenter merker allerede «Frankfurt-effekten». – Det gir oss et momentum, sier Gina Winje.
Tirsdag 10. oktober 2017
Bistandsaktuelt tilbyr frilansjournalister fast kontrakt på 1200 timer i året, med krav om å gå i turnusarbeid og delta på redaksjonsmøter. Norsk Journalistlag er kritisk til avtalen.
Mandag 9. oktober 2017
– Han traff nok en nerve i befolkningen, sier historiker Mona Ringvej. Hun er med på å markere Marcus Thrane-dagene denne uka.
Lørdag 7. oktober 2017
Litteraturhuset i Oslo har gjort forfattersamtalen til en publikums­vinner – og til en kjærkommen bi­inntekt for forfatterne selv.
Fredag 6. oktober 2017
Kazuo Ishiguro er en subtil og ordknapp stilist, sier forfatter Jonny Halberg. Men ­holder han nobelprisnivå?

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk