Lørdag 16. januar 2016
FØRSTE FLY: Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide og forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen besøkte Lockheed Martin-fabrikken i Texas da Norges første F-35 kampfly var klart i september. Foto: Laura Buckman, NTB scanpix
• Flere land har kuttet i antallet kampfly • Eksperter tror Norge må gjøre det samme
Kan tvinges til flykutt
Undersak

Omkamp hvert år

Selv om Stortinget har vedtatt at Norge skal kjøpe 52 fly, har ikke Norge forpliktet seg til å kjøpe så mange. I stedet skal det hvert år inngås nye kontrakter hvert år mens Norge mottar fly.

– I praksis er det full anledning til å stoppe eller begrense ytterligere kjøp av kampfly. Stortinget må vedta dette hvert år, og dermed kommer det flere kamper framover om disse 52 flyene, sier Bård Vegar Solhjell, (SV) som sitter i utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget.

SV har arbeidet mot kampflykjøpet fra starten.

– SV klarte ikke å hindre kampflykjøpet da dere satt i regjering. Er det mulig å redusere antall fly nå?

– Det er ingen tvil om at det er stort flertall på Stortinget for å kjøpe 52 fly. Men jeg tror det kan endre seg i tida som kommer, sier Solhjell.

– Hvorfor?

– Dels fordi det koster så mye å drifte flyene, men også fordi denne investeringen får så store følger for resten av forsvaret. Det er nå et sterkt og velbegrunnet ønske om å satse mer på kystvakt og etterretning. Det gjør at det er mulig å se for seg en åpnere debatt enn før.

– I flere av F-35-landene har det vært store debatter om flykjøp de siste åra, men i Norge har det vært stille. Hvorfor?

– Vi har fortsatt en sterk tradisjon for at enighet er klokere enn debatt i utenrikspolitikken. I tillegg har vi hatt mye bedre økonomi enn andre land.

KUTT: Høy dollarkurs, et presset forsvarsbudsjett og partnerland som kutter i sine bestillinger kan tvinge Norge til å kjøpe færre kampfly enn planlagt.

KAMPFLY­KJØPET

Mens land etter land har varslet kutt i sine kjøp av kampflyet F-35, har Norge stått fast ved en bestilling på 52 fly. Denne bestillingen kan nå være i fare. I den nye boka «Angrep eller forsvar» av Ingeborg Eliassen og Cathrine Sandnes argumenterer eksperter for at Norge kan bli tvunget til å redusere fly­kjøpet.

– Mens flere andre land har redusert sine innkjøpsplaner, har ikke dette blitt diskutert i Norge. Her har det vært en kompakt politisk enighet om kjøpet, men den nye økonomiske situasjonen vil tvinge fram en diskusjon om hvor mange fly vi skal ha, sier Eliassen.

Fakta

Kampflykjøpet:

• I november 2008 besluttet den rødgrønne regjeringen at Norge skulle kjøpe 56 amerikanske kampfly av typen F-35. Innkjøpet har seinere blitt nedjustert til 48 fly og fire treningsfly.

• Anskaffelseskostnadene er beregnet til 67,9 milliarder.

• I boka «Angrep eller forsvar» argumenterer forfatterne Ingeborg Eliassen og Cathrine Sandnes for at Norge kan komme til å kutte ned på sin kampflybestilling.

Åpner for kutt

Statssekretær Øystein Bø i Forsvarsdepartementet åpner for at det endelige tallet kan bli lavere enn 52 fly. I en e-post til Klassekampen skriver han at Forsvaret opplever «en ny økonomisk virkelighet».

«I arbeidet med ny langtidsplan er det naturlig at vi ser på hele Forsvaret, men Norges ambisjon om inntil 52 fly ligger fortsatt fast», skriver han.

Forsvarets økonomiske situasjon var også et av hovedtemaene da forsvarsminister Ine Eriksen Søreide holdt sitt årlige nyttårsforedrag i Oslo Militære Samfund denne uka.

– Vi skal finne penger til å fortsette den helt nødvendige innfasingen av et nytt kampfly, samtidig som vi står overfor andre store investeringer i alle forsvarsgreinene, sa Søreide til forsamlingen.

Turbulens for kampflyet

Kampflyprogrammet er ledet av USA, men er et internasjonalt samarbeid mellom ni land. De siste årene har vært turbulente:

Økonomisk krise i store deler av Vesten har ført til kutt i de planlagte kjøpene i Italia og Nederland.

Andre land, som Danmark og Canada, har åpnet for å droppe hele flykjøpet.

Det norske kampflykjøpet er budsjettert til 67,9 milliarder kroner, forutsatt en gjennomsnittlig dollarkurs på 6,47 kroner over hele kjøpsperioden. I dag er dollarkursen på 8,79 kroner.

Andre forsvarsgreiner lider av et vedlikeholdsetterslep, og det diskuteres nå kutt og harde prioriteringer i hele Forsvaret. Dermed presser milliardutgiftene til kampflyene et allerede presset forsvarsbudsjett.

Konsekvensen av dette blir at Stortinget reduserer antallet fly, spår forskningssjef ved Nobelinstituttet, Asle Toje.

Han satt i den regjeringsoppnevnte ekspertgruppen som i 2015 foreslo store økninger i forsvarsbudsjettet.

«Flyene er ikke bare dyre å kjøpe. De er dyre å fly. Spørsmålet er om en så dyr kapasitet gir mening i et forsvar som Norges i forhold til hva den leverer», sier han i boka til Eliassen og Sandnes.

– Det er en stor og bred forståelse politisk om at Forsvaret er sultefôret og at det er på et kritisk nivå for forsvarsevnen. Å kutte i antallet kampfly er det ene grepet man kan ta som vil monne, sier Ingeborg Eliassen.

Hun er opptatt av hvilken rolle det norske Forsvaret skal spille i utlandet og frykter at kampflykjøpet kan endre denne rollen drastisk. Eliassen viser også til at 12 av de 52 flyene Norge skal kjøpe, skal stå klare til bruk i internasjonale operasjoner.

– Dersom vi kjøper så mange fly at resten av Forsvaret lider, så blir vi enormt avhengige av å holde oss inne med Nato og USA. Da må vi si ja hver gang vi blir bedt om å være med på nye operasjoner for å bombe i komplekse situasjoner, sier hun.

innenriks@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 16. januar 2016 kl. 16.45
Fredag 23. februar 2018
IDEOLOGISK: Oslo Arbeidersamfunn ber partiet vedta nytt prinsipprogram på lands­møtet i 2019. Parti­sekretær Kjersti Stenseng er ikke fremmed for tanken.
Torsdag 22. februar 2018
ØKER: Tallet på asylsøkere fra Tyrkia økte med 84 prosent i 2017. Flertallet tilhører den muslimske gülenbevegelsen, som Tyrkia kaller en terror­organisasjon.
Onsdag 21. februar 2018
MATTETRØBBEL: Studien som skal legge grunnlag for beslutningen om å gå inn i Natos rakettskjold, er utsatt. Årsaken er avanserte regnestykker.
Tirsdag 20. februar 2018
NY PLAN: I 2013 lanserte Stoltenberg-regjeringa prosjektet ferjefri E39 med ferdigstilling innan 20 år. No førebur Statens vegvesen ei utsetjing på 17 år.
Mandag 19. februar 2018
VOLD: Beboere på Holmlia i Oslo knytter en av volds­episodene det siste året til usunn æreskultur.
Lørdag 17. februar 2018
TYNN IS: Ap har stilt sju vilkår til regjeringa for å kunne seie ja til EUs tredje energimarknadspakke og Acer. Men dette er garantiar regjeringa ikkje kan gje, forklarer ekspert.
Fredag 16. februar 2018
LOJALITET: Nabolagslojaliteten er noe av det beste med Holmlia, skal vi tro de som bor der. – En slik lojalitet kan også misbrukes, advarer Dara Goldar.
Torsdag 15. februar 2018
LYS I LAMPA: Ap krev nye svar frå regjeringa for å gå med på energimarknadspakka. Sp-leiar Trygve Magnus Slagsvold Vedum trur fleirtalet i Aps stortingsgruppe er mot heile pakka.
Onsdag 14. februar 2018
VEND I TIDE: Fleire av dei største laga i Arbeidarpartiet går i stikk motsett retning av Masud Gharahkhanis stramme asyl­politikk.
Tirsdag 13. februar 2018
SØKER MAKT: Fylkeslederen i Knut Arild Hareides hjemfylke, Pål Kårbø, vil vrake KrFs samarbeidsvedtak for å gå i regjering med Frp.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk