Lørdag 16. januar 2016
FØRSTE FLY: Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide og forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen besøkte Lockheed Martin-fabrikken i Texas da Norges første F-35 kampfly var klart i september. Foto: Laura Buckman, NTB scanpix
• Flere land har kuttet i antallet kampfly • Eksperter tror Norge må gjøre det samme
Kan tvinges til flykutt
Undersak

Omkamp hvert år

Selv om Stortinget har vedtatt at Norge skal kjøpe 52 fly, har ikke Norge forpliktet seg til å kjøpe så mange. I stedet skal det hvert år inngås nye kontrakter hvert år mens Norge mottar fly.

– I praksis er det full anledning til å stoppe eller begrense ytterligere kjøp av kampfly. Stortinget må vedta dette hvert år, og dermed kommer det flere kamper framover om disse 52 flyene, sier Bård Vegar Solhjell, (SV) som sitter i utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget.

SV har arbeidet mot kampflykjøpet fra starten.

– SV klarte ikke å hindre kampflykjøpet da dere satt i regjering. Er det mulig å redusere antall fly nå?

– Det er ingen tvil om at det er stort flertall på Stortinget for å kjøpe 52 fly. Men jeg tror det kan endre seg i tida som kommer, sier Solhjell.

– Hvorfor?

– Dels fordi det koster så mye å drifte flyene, men også fordi denne investeringen får så store følger for resten av forsvaret. Det er nå et sterkt og velbegrunnet ønske om å satse mer på kystvakt og etterretning. Det gjør at det er mulig å se for seg en åpnere debatt enn før.

– I flere av F-35-landene har det vært store debatter om flykjøp de siste åra, men i Norge har det vært stille. Hvorfor?

– Vi har fortsatt en sterk tradisjon for at enighet er klokere enn debatt i utenrikspolitikken. I tillegg har vi hatt mye bedre økonomi enn andre land.

KUTT: Høy dollarkurs, et presset forsvarsbudsjett og partnerland som kutter i sine bestillinger kan tvinge Norge til å kjøpe færre kampfly enn planlagt.

KAMPFLY­KJØPET

Mens land etter land har varslet kutt i sine kjøp av kampflyet F-35, har Norge stått fast ved en bestilling på 52 fly. Denne bestillingen kan nå være i fare. I den nye boka «Angrep eller forsvar» av Ingeborg Eliassen og Cathrine Sandnes argumenterer eksperter for at Norge kan bli tvunget til å redusere fly­kjøpet.

– Mens flere andre land har redusert sine innkjøpsplaner, har ikke dette blitt diskutert i Norge. Her har det vært en kompakt politisk enighet om kjøpet, men den nye økonomiske situasjonen vil tvinge fram en diskusjon om hvor mange fly vi skal ha, sier Eliassen.

Fakta

Kampflykjøpet:

• I november 2008 besluttet den rødgrønne regjeringen at Norge skulle kjøpe 56 amerikanske kampfly av typen F-35. Innkjøpet har seinere blitt nedjustert til 48 fly og fire treningsfly.

• Anskaffelseskostnadene er beregnet til 67,9 milliarder.

• I boka «Angrep eller forsvar» argumenterer forfatterne Ingeborg Eliassen og Cathrine Sandnes for at Norge kan komme til å kutte ned på sin kampflybestilling.

Åpner for kutt

Statssekretær Øystein Bø i Forsvarsdepartementet åpner for at det endelige tallet kan bli lavere enn 52 fly. I en e-post til Klassekampen skriver han at Forsvaret opplever «en ny økonomisk virkelighet».

«I arbeidet med ny langtidsplan er det naturlig at vi ser på hele Forsvaret, men Norges ambisjon om inntil 52 fly ligger fortsatt fast», skriver han.

Forsvarets økonomiske situasjon var også et av hovedtemaene da forsvarsminister Ine Eriksen Søreide holdt sitt årlige nyttårsforedrag i Oslo Militære Samfund denne uka.

– Vi skal finne penger til å fortsette den helt nødvendige innfasingen av et nytt kampfly, samtidig som vi står overfor andre store investeringer i alle forsvarsgreinene, sa Søreide til forsamlingen.

Turbulens for kampflyet

Kampflyprogrammet er ledet av USA, men er et internasjonalt samarbeid mellom ni land. De siste årene har vært turbulente:

Økonomisk krise i store deler av Vesten har ført til kutt i de planlagte kjøpene i Italia og Nederland.

Andre land, som Danmark og Canada, har åpnet for å droppe hele flykjøpet.

Det norske kampflykjøpet er budsjettert til 67,9 milliarder kroner, forutsatt en gjennomsnittlig dollarkurs på 6,47 kroner over hele kjøpsperioden. I dag er dollarkursen på 8,79 kroner.

Andre forsvarsgreiner lider av et vedlikeholdsetterslep, og det diskuteres nå kutt og harde prioriteringer i hele Forsvaret. Dermed presser milliardutgiftene til kampflyene et allerede presset forsvarsbudsjett.

Konsekvensen av dette blir at Stortinget reduserer antallet fly, spår forskningssjef ved Nobelinstituttet, Asle Toje.

Han satt i den regjeringsoppnevnte ekspertgruppen som i 2015 foreslo store økninger i forsvarsbudsjettet.

«Flyene er ikke bare dyre å kjøpe. De er dyre å fly. Spørsmålet er om en så dyr kapasitet gir mening i et forsvar som Norges i forhold til hva den leverer», sier han i boka til Eliassen og Sandnes.

– Det er en stor og bred forståelse politisk om at Forsvaret er sultefôret og at det er på et kritisk nivå for forsvarsevnen. Å kutte i antallet kampfly er det ene grepet man kan ta som vil monne, sier Ingeborg Eliassen.

Hun er opptatt av hvilken rolle det norske Forsvaret skal spille i utlandet og frykter at kampflykjøpet kan endre denne rollen drastisk. Eliassen viser også til at 12 av de 52 flyene Norge skal kjøpe, skal stå klare til bruk i internasjonale operasjoner.

– Dersom vi kjøper så mange fly at resten av Forsvaret lider, så blir vi enormt avhengige av å holde oss inne med Nato og USA. Da må vi si ja hver gang vi blir bedt om å være med på nye operasjoner for å bombe i komplekse situasjoner, sier hun.

innenriks@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 16. januar 2016 kl. 16.45
Onsdag 18. juli 2018
VERRE: Meieri­giganten Tine fryktar mjølkemangel dersom mykje storfe blir slakta på grunn av fôrmangel. Tine vil ha krisemøte med bøndene og regjeringa.
Tirsdag 17. juli 2018
INKASSOKRAV: Hvor mye penger har Erna Solberg lovet Nato å bruke på forsvar de neste årene? Det er spørsmålet Bjørnar Moxnes nå krever et klart svar på.
Mandag 16. juli 2018
TØRT: Tørken som nå rammer Østlandet kan bli en del av et normalt ustabilt klima. Det vil ramme jordbruket hardt. – Det er så dårlig at en blir deprimert av å gå i åkeren, sier bonde Anders Klaseie.
Lørdag 14. juli 2018
SKADEN SKJEDD: Tørken raserer kornavlingene på Østlandet og Norge får sitt dårligste kornår siden 1974. Det er allerede for seint å berge kornhøsten.
Fredag 13. juli 2018
SLITER: Mange personer som går på sosialhjelp eller lever på stønader, har ikke råd til å gå til tannlegen, reise på ferie eller delta i fritidsaktiviteter.
Torsdag 12. juli 2018
FULLT: Bergen, Flåm og Geiranger kneler under vekta av masseturismen. Lokalbefolkninga reagerer og vil ha færre turistar.
Onsdag 11. juli 2018
BØNDA IFRA NORD: Finnmark kan ramle heilt ut av Stortinget. Finnmarks fylkesordførar er likevel open for at areal skal telje mindre enn i dag når ein fordeler stortingsmandat.
Tirsdag 10. juli 2018
TRYGD: Regjeringen vil hindre at trygde­ytelser eksporteres ut av landet. Men internasjonale avtaler gjør at forslagene får få konsekvenser. – Prinsipielt viktig, sier Erlend Wiborg (Frp).
Mandag 9. juli 2018
GASS: I Kirkenes er det på nytt håp om gassvirksomhet etter framstøt fra det russiske selskapet Novatek. Ordfører Rune Rafaelsen tror Russland vil bestemme om prosjektet får lov til å starte.
Lørdag 7. juli 2018
HARDHENDT: KrF-leder Knut Arild Hareide får en opptur på tampen av sin mektigste stortingsperiode, men får mest skryt av velgerne for å ha presset ut Sylvi Listhaug (Frp).

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk