Torsdag 14. januar 2016
Lange linjer

• Tautrekkingen om hvem som skal bli ny høyesterettsjustitiarius er preget av stridsspørsmål i det juridiske og politiske miljøet med røtter langt tilbake i tid. Det handler om forholdet mellom statsmaktene, der den folkevalgte makten – Stortinget – har hatt en særlig sterk stilling i Norge. Med de siste tiårenes tendens til å overføre beslutningsmakt fra lovgivende til dømmende makt har denne balansen blitt utfordret. Det er spesielt problematisk å overføre makt til internasjonale domstoler fordi internasjonale traktater ofte er uklare og motstridende, og de kan vanskelig endres. Slike domstoler blir heller ikke balansert av lovgivende makt som i nasjonalstatene.

• Det tradisjonelle norske synet har vært at Høyesterett skal gå i dialog med de andre statsmaktene der man søker å finne den enkleste tilgjengelige løsningen på konstitusjonelle spørsmål. De siste tiårene har Høyesterett mer hyppig enn før satt til side stortingsvedtak som grunnlovsstridige. Denne utviklingen er intimt forbundet med internasjonalisering av norsk rett, der dommer i EØS, EU og EMD brukes mot stortingsvedtak. De ulike kandidatene til å bli leder av Høyesterett gjenspeiler ulike tilnærminger til disse stridsspørsmålene. Arnfinn Bårdsen og Jens Edvin Skoghøy holdes som pådrivere for en mer prinsipiell og aktivistisk linje fra Høyesteretts side, mens Hans Petter Graver representerer en mer pragmatisk holdning, der Høyesterett til enhver tid bør søke løsninger i konkrete tilfeller, basert på sunt ju­ridisk skjønn. Toril Marie Øie står et sted midt imellom.

• Høyesterett bør ikke reduseres til en instans som utelukkende appliserer internasjonal rett på norske forhold. Domstolen må ha et pragmatisk syn på forholdet mellom nasjonal og internasjonal lov, ikke minst fordi det kan komme endringer på dette feltet i tråd med dagens utvikling, der nasjonalstatenes ansvar igjen er kommet i forgrunnen. I denne situasjon må domstolene bidra til at staten har et handlingsrom. Det er uheldig, og ikke noe vern om rettsstaten, hvis tradisjonelle politiske stridsspørsmål skal avgjøres av domstolene og ikke av folkevalgte forsamlinger.

Fredag 21. juli 2017
• «Det er sterke, nesten naturgitte drivkrefter som bidrar til at vi får større forskjeller i Norge.» Det er beskjeden fra Jonas Gahr Støre to måneder før høstens valg, der ulikhet er en av hovedsakene. Støre nevner fire slike naturgitte...
Torsdag 20. juli 2017
• Hvor mange soldater bør Heimevernet bestå av? I langtidsplanen for Forsvaret legges det opp til at Heimevernet skal ha 38.000 soldater, der 3000 av disse utgjør en spesialstyrke. På papiret består Heimevernet i dag av 45.000 soldater, men...
Onsdag 19. juli 2017
• Tirsdag presenterte Dagbladet en spørreundersøkelse der 58 prosent av de spurte svarer at Vladimir Putin og Russland utgjør en reell sikkerhetstrussel mot verdensfreden. Samme avis meldte tidligere i sommer at bare fem prosent velger Putin...
Tirsdag 18. juli 2017
• Siden år 2000 er antallet fattige barn i Norge doblet. I dag vokser én av ti norske barn opp i fattigdom. Det er flere årsaker til den sterke veksten i barnefattigdom. På slutten av 1990-tallet førte endringer i støtteordningene for...
Mandag 17. juli 2017
• 73 prosent av dem som tar høyere utdanning i Norge har minst én forelder som selv har fullført studier, viser tall fra OECD. Bare seks prosent av studentene har foreldre som ikke har fullført mer enn grunnskole. Dermed har Norge, på tross...
Lørdag 15. juli 2017
• Søndag starter EM i fotball for kvinner, der Norge deltar som en av 16 nasjoner. Med et herrelandslag som har falt til 88. plass på Fifa-rankingen burde Norges Fotballforbund begjærlig gripe anledningen til å spre fotballglede ut over det...
Fredag 14. juli 2017
• For landets aller rikeste peker pilene oppover uansett hvem som styrer. Det viser en gjennomgang av Kapitals årlige liste over landets 400 rikeste fra de siste to regjeringsperiodene. På tre år med de blåblå har landets rikeste økt sine...
Torsdag 13. juli 2017
• Det norske Heimevernet er nede for telling. Det kommer fram i en gradert rapport fra forsvarssjefen som Klassekampen har omtalt i flere omganger denne uka. Bare ett av landets 249 heimevernsområder var beredskapsklart ved årsskiftet. 103...
Onsdag 12. juli 2017
• En stadig mindre andel nordmenn har en jobb å gå til. Mens sysselsettingsgraden øker i Sverige, Tyskland og Storbritannia, faller den i Norge. Nedgangen i andelen sysselsatte er særlig stor blant unge menn. Blant menn i aldersgruppen 30...
Tirsdag 11. juli 2017
• Forsvarets operative evne er «mindre god, på grensen mot ikke tilfredsstillende». I tilfelle krig eller krise, er Forsvaret «ute av stand» til å mobilisere. Hæren, Luftforsvaret, Heimevernet og Cyberforsvaret får alle stryk. Av alle...

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk