Klassekampen.no
Tirsdag 12. januar 2016
Skrekk­scenario: I Deepwater Horizon-utblåsningen i Mexicogolfen i 2010 døde elleve oljearbeidere, 17 ble skadet og enorme mengder olje strømmet ut i havet. foto: US Coast­guard/afp/ 8ntb scanpix
Hvis ingenting gjøres med undervannsentreprenørene, kan vi få Deepwater Horizon på norsk.
På dypt vann

300 tonn er mye. Det er 300 småbiler. Det skal løftes av et skip midt i Nordsjøen og plasseres på havbunnen. De 300 tonnene er en oljebrønnsmodul. En del av en kjempestruktur i dypet. Selv om det settes sammen etter legoklossprinsippet, er utstyret like avansert som det Nasa bruker i verdensrommet.

Millimeterpresisjon i fire meter høye storhavsbølger. Modulen skal fra skipet ned på subsea-rammens varme brønner. En brønn med olje og gass under et enormt trykk, som produserer.

Et løft av en slik størrelse krever armer og bein – og måneder med gjennomtenkte løsninger. Det krever en kjempestilig gigant av et skip. Siste skrik innen skipsbygging. Et flerbruksfartøy. Slik som skipsnerder vet om fordi det er så unikt. Kranføreren må vite hva han gjør, riggeren må feste modulen til kranen med sikringer.

Den enorme kranen tar tak i de 300 tonnene. Det rykker i skipet. Modulen går over skipssida og forsvinner ned i dypet. Alt vel. Stadig dypere ned.

De som gjør denne jobben, er utenfor loven. Hvor komfortabel er du hvis du mistenker at de ikke sier ifra når de ser farlige forhold? De er ringevikarer. Har kun lønn når de er offshore. Jobber gjerne fire til seks uker i strekk, om bord i skipet. De har ikke verneombud. Ikke oppsigelsesvern. De er ansatt i Singapore, bosatt i England og jobber i Norge. På skip fra Malta. De skal sette på plass en modul på 300 tonn, centimeter unna den varme brønnen som produserer olje og gass.

De lovløse lyver. De blir tvunget til det. Folk lyver om hva de kan for å være den som blir oppringt når det er jobb. Det gjør at selskapene sliter med kompetansen om bord. Kollegaene er usikre på hva de andre kan. Oljearbeiderne har ikke verneombud, ikke noe tilsyn. Ingen tillitsvalgt. Allikevel bygger de fremtidens oljeindustri.

Tilbake på skipet. De fjernstyrte ubåtene følger med nede på havbunnen. De er øynene i operasjonen. Piloten sitter oppe i det gigantiske skipet og ser monstermodulen nærme seg bunnen. De største modulene hadde fylt opp gressmatta til Ullevaal stadion. Kranene stanser beistet ti meter over havbunnen.

Monstermodulen henger i kranen. Det er musestille. Nå skal selve skipet flyttes. Det skal plasseres akkurat der modulen skal settes på subsea-rammen. Modulen skal over de varme brønnene. Da skjer det som ikke skal skje. Midt over den varme brønnen misforstår den ukrainske kranføreren beskjeden fra den skotske ubåtpiloten. Kranføreren tror han skal senke lasten. Tre hundre tonn beveger seg nærmere og nærmere den varme brønnen. Tre hundre tonn stopper ikke. Tre hundre tonn knuser alt i sin vei.

Dette ville vært Deepwater Horizon på norsk. Et forurensningens ragnarok utenfor norskekysten. Sannsynligheten er større enn jeg er komfortabel med.

Men det gikk bra denne gangen. Tre hundre tonn reiv ikke i stykker sikkerhetssystemet. 300 tonn åpna ikke for full utblåsing på norsk sokkel.

Et annet sted i Nordsjøen. Oljearbeideren hadde jobba 17 dager på en flyterigg. Akkurat kommet hjem til familien. Småbarnsfar. Det manglet personell på et flerbruksfartøy, og han måtte reise ut igjen. En jobb på fire uker. Til sammen ble det langt over 500 timer på 8 uker. Han ringte og spurte Petroleumstilsynet når han kunne si stopp. Var sliten i kroppen etter kun nattskift. Tolv timer. Åtte uker. Var redd for sin egen sikkerhet og arbeidskameratenes.

Tilsynet ga ingen svar. De visste ikke. Han sier de ikke skjønte at Service personell og ROV-piloter blir sendt slik rundt.

Siden hans første sønn ble født har han alltid sendt bilder av båtene han har seilt på og vist dem når de seiler forbi på fjorden. Han spurte sønnen hva han skulle bli når han ble stor. Han svarte at han ville jobbe på båt i Nordsjøen og bli som faren. Du kan gjøre hva du vil, glapp det ut av ham, men du skal slippe å jobbe som meg.

Alt dette er hverdagen. Langt til havs. Over horisonten. Uten at det rapporteres. Petroleumstilsynet har ikke ansvar for disse oljearbeiderne. Det skrives ikke rapporter. Det offentlige følger ikke med. Skrives det noe, havner det hos oljeselskapet. Der ligger det godt.

Hadde en byggemodul på 300 tonn kommet ute av kontroll i Oslo sentrum, hadde det blitt skriverier. Hadde en byggemodul havna midt i Nasjonalgalleriet hadde det også blitt rabalder. Selv om den ikke ødela noe. Arbeidstilsynet hadde hatt tilsyn, og politikere krevd opprydding.

Undervannsentreprenørene har fått operert lovløst lenge nok. Jobben med å vedlikeholde fremtidens oljeinstallasjoner kan ikke overlates til livredde arbeidere utenfor norsk lov. Til det er jobben for viktig. Olje­arbeiderne om bord på disse skipene må få samme beskyttelse som resten av oljearbeiderne på norsk sokkel. Alternativet kan bli svært kostbart. Politikerne kan ikke lenger si at de ikke vet.

ommund.stokka@industrienergi.no

Artikkelen er oppdatert: 13. januar 2016 kl. 11.13

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk