Klassekampen.no
Mandag 11. januar 2016
FInn deg sjæl: Med yoga.
Hva er egentlig så bra med å være til stede i øyeblikket?
Skammens måned

Vi er aldri bra nok, derfor trenger vi nyttårsfortsetter. Fenomenet er omfavnet av «helseguruer» og treningsbloggere som vil tjene penger på din dårlige samvittighet. Uansett om du fra før er ganske anorektisk, eller hadde begynt å bli litt fornøyd med å være sexylubben, er tiden nå inne for å skamme deg enda mer over ditt uverdige utseende og hvor lite sevdisiplinert du er. Dame- og friskusmagasinene er trofaste budbringere om alt du kan bli bedre på, men også noen seriøse medier har latt seg konvertere.«Vi bør aldri gi opp prosjektet om å bli bedre versjoner av oss selv» skriver Dagbladets selvutnevnte helseprofet Aksel Braanen Sterri.

Inspirert av folk med plastfjes og Ken-kropp tar vi helomvending med detoxbonanza etter å ha overlevd jula på fett, salt og brennevin. Leveren og lymfesystemet vårt kan umulig klare å rense alt helt av seg selv. Vi skal stimulere metabolismen med eksotiske produkter, vi skal blø ut ribbefettet gjennom appelsinhudklumpene over natta.

Har vi ikke giftene i kroppen, har vi de i huet. Et kjapt googlesøk indikerer at ganske mange tydeligvis trenger å lære seg å være til stede. Auraen lider. Men alt blir bedre med meditasjon, spirituell yoga og mindfulness. Mindfulness er en teknikk hvor du lærer å tåle å møte følelsene dine. «Jeg har aldri vært så mye i mitt liv», sier en Maria Mena som er nyfrelst til denne oppmerksomhetstreningen til Dagbladet.

Selv gjør jeg meg stor flid med min store favorittsynd virkelighetsflukt. Men jeg har også skjønt at jeg må ta meg sammen, lettpåvirkelig som jeg er.Om ikke yoga hjelper, hjelper ingenting, har jeg tenkt.

Den mest holistiske yogaen jeg har testet hittil, er såkalt Kundalini-yoga. Det er like merkelig som det høres ut som. Etter noen seanser med «breed of fire», og etter å ha sett litt gjennom det tredje øyet, med tunga presset mot ganen og tomler trykket mot ulike fingre for å bedre karisma, immunforsvar, fordøyelse og nervesystem, skulle vi bruke over halve tida på å meditere høyt. Dette innebar å synge til en dårlig innspilt låt fra en CD. Det tok aldri slutt. Jeg følte meg som Louis Theroux i episoden der han tester hypnosekurs for folk som vil bli millionærer.

Jeg skal gi deg selvprøvd mindfulness-utfordring: Prøv å gå på Roskilde med brukket fot. Det er en artig liten prøvelse i smertemestring. Men helt ærlig så jeg ikke helt poenget med å kjenne på min egen tilstedeværelse, og drakk smerten bort i stedet. Jeg syntes det hjalp.

Men helt seriøst: Blir man en bedre versjon av seg selv av å være mer til stede enn andre? Hvordan vet du at jeg er mindre til stede enn Maria Mena? Er mindfulle mennesker mer samfunnsengasjerte enn andre som prokrastinerer? Er politikere mindfulle? Driver de med kundalini-yoga? Mye i det rommet sa meg liksom noe annet.

Jeg gikk aldri meg på kundalini-yoga, og jeg liker fortsatt å være lite i mitt liv, hvis jeg må velge. Faktisk sitter jeg og drikker vin mens jeg skriver dette. Jeg aner ikke om jeg er nok til stede til å få klemt ut noe av betydning. Men jeg lener meg heller på Schopenhauer: «Each individual misfortune, to be sure, seems an exceptional occurence; but misfortune in general is the rule».

Og jeg hater alle hvite menn som pusher vekter.

ida.hestman@gmail.com

Julie Nordby Egeland, Øivind Vogt, Svein Strømmen, Ida Madsen Hestman og Eirik Røkkum skriver i Klassekampen mandager.

«Har vi ikke giftene i kroppen, har vi dem i huet»

Artikkelen er oppdatert: 13. januar 2016 kl. 11.03

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk