Klassekampen.no
Torsdag 31. desember 2015
Egoist? Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) kalte Den norske kirke «gjennomsyret sosialistisk», fordi den vil ta hensyn til andre, skriver Lars Gule. Foto: Terje Pedersen, NTB Scanpix
Om vi skal bevare vår menneskelighet, krever det at vi tar hensyn.
Godt nytt år?

Et nytt år er i anmarsj og juletiden er snart over. Uansett hvilke grunner man har hatt for å «feire» jul, så representerer denne tiden en mulighet til både sosialt samvær og ettertanke. Sosialt samvær – i jula, på nyttårsaften eller i andre sammenhenger – innebærer som regel også å ta hensyn. Det er det vi alle gjør når vi tenker på hvem som skal inviteres, hva som skal serveres, hvilken tid som passer for flest og så videre. Å ta hensyn handler om å vise omtanke for andre. Noe normalt moralske mennesker også gjør hele tiden. Vi tenker over hva andre liker å spise eller ikke tåler, hvilke mennesker de trives sammen med og hvem de ikke kan utstå, hvem som må ha med unger, hvor langt de har å reise – og om de liker alkohol eller ikke.

En del slike forhold må også arbeidsgivere og kolleger tenke på i forbindelse med ulike sosiale arrangementer i jobbsammenheng, også julebord. Noen ganger tar man hensyn til de rareste holdninger hos enkelte venner eller kolleger for å kunne samle alle eller flest mulig. Nettopp fordi det er viktig å samle de fleste, i alle fall noen ganger. Da kan det også være gode grunner til å droppe alkoholen på ett og annet julebord eller nyttårsselskap, eller enkelte andre sosiale arrangementer i det nye året. Slik at også de som drikker lite, ikke i det hele tatt og/eller ikke ønsker å være i samme rom som det serveres alkohol, kan være med. Som sagt, i alle fall noen ganger. Det kan i beste fall også bidra til integrering ved at personer fra alkoholskeptiske kulturer og subkulturer blir inkludert i viktige sosiale fellesskap.

Å ta hensyn eller vise omtanke er altså noe vi gjør – i større eller mindre grad – hele tiden. Noen gjør det mindre enn andre. Egoister for eksempel. Det gjelder også på et overordnet plan, på politikkens område. Det finnes nemlig politiske partier med ideologier og standpunkter som gjør det til en dyd å ikke ta hensyn til andre eller annet enn egne interesser. Representanter for slike grupper kaller det å være «gjennomsyret sosialistisk» når et trossamfunn (Den norske kirke) vil ta hensyn til andre – det vil si utvise nestekjærlighet – og til framtidige generasjoner. Da forstår egoisme-representantene selvsagt, i ganske urimelig tro (eller ren kunnskapsløshet), sosialisme som noe av det verste som finnes.

Det nye året vil by på nye utfordringer og problemer – og muligheter. Vi har mulighet til å vise omtanke for medmennesker, uansett hvor i verden de måtte komme fra. Egoistene vil ikke gjøre det. De vil fortsette en selvsentrert politikk, en politikk for de begrensede, ja snevre felleskapene, for en «oss mot dem»-politikk. Dette er synd fordi krig, borgerkrig, intervensjoner og økonomisk utbytting – og klimaendringer – vil føre til flere flyktninger og migranter også i året som kommer. Millioner av mennesker med ulike kulturelle og religiøse bakgrunner vil vandre inn i det nye året. Det krever at vi tar hensyn – om vi skal bevare vår menneskelighet.

Det motsatte av å vise hensyn er ikke hensynsløshet. Hensynsløshet er langt mer alvorlig enn ikke å ta hensyn. Den islamske staten er hensynsløs. IS dreper og skaper flykninger, og utgjør et av de alvorligste problemene i det kommende året. Kampen mot den mest brutale formen for islamofascisme vi har sett i moderne tid, vil kreve mye av oss alle, muslimer som ikke-muslimer. En av grunnene er at IS’ ideologi nettopp er forankret i tro, i islam, men i en usedvanlig snever og umenneskelig tolkning av islam.

Så langt har ingen presentert noen opplagt og god motstrategi mot IS. Derfor blir utviklingen av en slik strategi noe av det viktigste verdenssamfunnet må gjøre i 2016. En slik strategi må omfatte konsekvent kamp – med mange midler – mot IS og ideologien de står for, men også være romslig nok til at vi kan ta hensyn til muslimer flest og deres tro. Derfor kreves det også kunnskaper av oss. Det får vi ikke ved å lese om islam som en såkalt 11. landeplage. De fleste livssyn kan brukes til å legitimere både godt og ondt. Å tro at noen livssyn utelukkende er gode eller onde, eller årsaken til «alle» problemer, er uvitende og fordomsfullt.

Klarer vi å konfrontere hensynsløshet – IS sin og andres – samtidig som vi også klarer å ta hensyn eller vise omtanke for medmennesker, uansett tro, har vi mulighet til å gå inn i et godt nytt år!

lars.gule@hioa.no

Lars Gule, Haavar Simon Nilsen, Gro Steinsland, Mohamed Abdi og Gyrid Gunnes skriver om religion i Klassekampen hver torsdag.

Artikkelen er oppdatert: 6. januar 2016 kl. 11.20

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk