Tirsdag 29. desember 2015
En av få: Kinosuksessen «Kon-Tiki» fra 2012 er den nyeste norske filmen som er tilgjengelig på strømmetjenesten Netflix. Foto/Copyright: Carl Christian Raabe, Nordisk Film Distribusjon AS
• Over 1,2 millioner av oss har nå tilgang til Netflix • Men strømmetjenesten tilbyr bare 37 norske filmer
Norsk drukner i strømmen
De største abonnementstjenestene for film i Norge tilbyr bare 67 norske titler til sammen. Kulturministeren må ta grep, mener filmviter Marius Øfsti.

film

Dvd-salget har stupt de siste årene, og stadig flere nordmenn ser nå på film på strømmetjenester. Men på de digitale plattformene er det langt mellom norske kinosuksesser som «Kon-Tiki» og «Børning».

Klassekampen har gått gjennom tilbudet på de tre største abonnementstjenestene i Norge. Til sammen tilbyr de 67 norske filmer. Bare 15 av dem er laget etter 2010.

De siste tallene viser at 46 prosent av oss abonnerer på en digital filmtjeneste. Viaplay tilbyr over 2000 filmer totalt, og Netflix Norge oppgir at de har tusenvis av filmer og tv-serieepisoder. Ifølge bloggen Allflicks, som lister opp tilgjengelige filmer på Netflix, er det 1800 titler på den norske utgaven. At norsk film er så lite tilgjengelig på disse tjenestene er et stort problem, ifølge filmviter Marius Øfsti.

– Norske filmer har knapt en posisjon i markedet etter at de har gått på kino, sier han.

Øfsti er universitetslektor ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo og frykter at norsk film står overfor en legitimitetskrise.

– Det offentlige bruker fryktelig mange penger på å lage disse filmene. Hvis folk opplever at de forsvinner, får man et problem med å legitimere pengebruken, sier han.

Fakta

Norsk film taper:

• Norges største abonnementstjenester for film tilbyr bare 67 norske filmer til sammen.

• Om lag halvparten av norske husstander abonnerer i dag på en digital filmtjeneste.

• Netflix har 37 norske filmer tilgjengelig, Viaplay har 4 og Canal Digital Go har 33.

• Til sammenlikning har Platekompaniet 686 norske titler på dvd.

• Filmviter Marius Øfsti mener at problemet krever en politisk løsning.

Ti ganger så mye på dvd

På Netflix, som blir brukt av 1,2 millioner nordmenn, ligger det for øyeblikket 37 norske filmer. Den nyeste er «Kon-Tiki» fra 2012. På abonnementstjenesten til Viaplay er det bare fire norske filmer, og på Canal Digital Go er det 33. Noen av de samme titlene går igjen, men stort sett tilbyr tjenestene ulike filmer.

Til sammenlikning har Platekompaniet 686 norske titler på dvd, og Deichmanske bibliotek i Oslo har 565 norske spillefilmer og dokumentarer til utlån.

Viaplay og Canal Digital Go tilbyr også leiefilm, og der finner man flere norske titler til mellom 29 og 49 kroner i leiepris. Noe av problemet med de nye plattformene, er at tilbudet blir veldig fragmentert, sier Øfsti.

– Da dvd-markedet var på høyden, kom nesten all norsk film ut på dvd. Du visste at du kunne gå og skaffe deg filmene på biblioteket eller Platekompaniet. Mye kommer fortsatt ut og er i praksis tilgjengelig på en eller annen tjeneste. Men når vanen din ikke er å gå ut og kjøpe film, men å se det som ligger på Netflix, så ser du på Netflix. Filmene som ikke lenger er lett tilgjengelig blir plutselig umulig å finne, sier han.

Øfsti fastslår at problemet ligger hos de ulike digitale tjenestene.

– Det handler ikke om mangel på vilje hos dem som sitter på rettighetene til filmene.

Lite ståhei om løsninger

Marius Øfsti lagde en oversikt over norske filmer på ulike strømmetjenester for filmmagasinet Rushprint i fjor. De nye tallene viser ikke noen tegn til bedring, fastslår han.

Øfsti mener at problemet krever politisk handling.

– Publikum må oppleve at både ny og gammel norsk film er tilgjengelig der de ser film. Jeg tror ikke at dette er noe som norsk distribusjonsbransje klarer å løfte på egen hånd. Det må etableres løsninger som er tydelige og klare, og som gjør at publikum vet hvor de kan finne det.

Tidligere kulturminister Thorhild Widvey (H) inviterte i februar til en konferanse for å diskutere hvordan norsk film kan fremmes i det digitale markedet. I etterkant har en arbeidsgruppe levert en rapport som lufter forslaget om en felles salgsløsning for norsk kvalitetsinnhold. En slik løsning vil innebære at norske filmer blir tilgjengelig på flere abonnementstjenester samtidig, slik at kundene ikke trenger å kjøpe flere abonnementer. I rapporten står det imidlertid at det ikke er «tilstrekkelig interesse for å arbeide videre med å implementere løsningen» på nåværende tidspunkt.

Øfsti mener at det er en god idé å lage en felles salgsløsning for norsk film, men at den må frontes av kulturministeren selv.

– Man kan ikke overlate dette til de enkelte bransjeaktørene, da skjer det ikke noe.

Vil tilby noe unikt

C More Play er den fjerde mest brukte abonnementstjenesten for film i Norge. Den tilbyr 65 norske titler – nesten like mye som de tre største tjenestene til sammen.

– Vi ser på det norske innholdet som en viktig del av vårt tilbud, sier Bo Thörnwall, programsjef for film og serier i C More. Han tror det kan være flere grunner til at de andre tjenestene tilbyr lite norsk film.

– Det kan ha noe med å gjøre at nye filmer er dyre, at det er lettere å skaffe godt lokalt innhold hvis man er nærmere reint geografisk eller at de vurderer produktene sine annerledes, sier han.

Thörnwall har ikke hørt om forslaget om å lage en felles salgsløsning for norsk innhold, men er skeptisk.

– Som innholdsleverandør forsøker vi naturligvis å tilby noe som er unikt og eksklusivt. Det kan være vanskelig å skulle se en hel sjanger som en slags demokratisk rettighet for brukerne. Norsk film har økt i status de siste årene, og markedet vil ha flere norske filmer, sier han.

Klassekampen har vært i kontakt med Netflix og Viaplay uten å få svar. Kulturdepartementet hadde ikke anledning til å kommentere saken.

mari.vollan@klassekampen.no

Onsdag 18. oktober 2017
Flere norske film­arbeidere går nå ut på sosiale medier og forteller om seksuell trakassering på jobb. – Det er så lett å le det bort, sier skuespiller Renate Reinsve.
Tirsdag 17. oktober 2017
Mens den ene søndagsavisa etter den andre er blitt lagt ned, har Bergens­avisen gitt søndagsavisa et nytt liv i digitalt format. Dermed har avisa også blitt årets pressestøttevinner.
Mandag 16. oktober 2017
– All skriveteknikk handlar om å få lesaren til å sjå verda, seier Finn Iunker. Han er ute med boka «Stemmer fra Israel».
Lørdag 14. oktober 2017
I regjeringens budsjettforslag får ikke kunstnerorganisasjonene oppnevne komiteene som deler ut kunstner­stipend. – Krakelering av makts­predningen, mener Hilde Tørdal i Norske billedkunstnere.
Fredag 13. oktober 2017
Regjeringen vil kutte hardt i presse­støtten til de største mottakerne, som Dagsavisen, Vårt Land og Klassekampen. Men KrF i sin nye vippeposisjon på Stortinget kan sette foten ned.
Torsdag 12. oktober 2017
Even Tømte mistet jobben etter fire år som «fastlanser» i Bistandsaktuelt. – Vi ble stadig minnet på at vi var annenrangs medlemmer av redaksjonen, sier Tømte.
Onsdag 11. oktober 2017
Det er to år til Norge skal være hovedland under Frankfurt-messa, men norske agenter merker allerede «Frankfurt-effekten». – Det gir oss et momentum, sier Gina Winje.
Tirsdag 10. oktober 2017
Bistandsaktuelt tilbyr frilansjournalister fast kontrakt på 1200 timer i året, med krav om å gå i turnusarbeid og delta på redaksjonsmøter. Norsk Journalistlag er kritisk til avtalen.
Mandag 9. oktober 2017
– Han traff nok en nerve i befolkningen, sier historiker Mona Ringvej. Hun er med på å markere Marcus Thrane-dagene denne uka.
Lørdag 7. oktober 2017
Litteraturhuset i Oslo har gjort forfattersamtalen til en publikums­vinner – og til en kjærkommen bi­inntekt for forfatterne selv.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk