Tirsdag 29. desember 2015
En av få: Kinosuksessen «Kon-Tiki» fra 2012 er den nyeste norske filmen som er tilgjengelig på strømmetjenesten Netflix. Foto/Copyright: Carl Christian Raabe, Nordisk Film Distribusjon AS
• Over 1,2 millioner av oss har nå tilgang til Netflix • Men strømmetjenesten tilbyr bare 37 norske filmer
Norsk drukner i strømmen
De største abonnementstjenestene for film i Norge tilbyr bare 67 norske titler til sammen. Kulturministeren må ta grep, mener filmviter Marius Øfsti.

film

Dvd-salget har stupt de siste årene, og stadig flere nordmenn ser nå på film på strømmetjenester. Men på de digitale plattformene er det langt mellom norske kinosuksesser som «Kon-Tiki» og «Børning».

Klassekampen har gått gjennom tilbudet på de tre største abonnementstjenestene i Norge. Til sammen tilbyr de 67 norske filmer. Bare 15 av dem er laget etter 2010.

De siste tallene viser at 46 prosent av oss abonnerer på en digital filmtjeneste. Viaplay tilbyr over 2000 filmer totalt, og Netflix Norge oppgir at de har tusenvis av filmer og tv-serieepisoder. Ifølge bloggen Allflicks, som lister opp tilgjengelige filmer på Netflix, er det 1800 titler på den norske utgaven. At norsk film er så lite tilgjengelig på disse tjenestene er et stort problem, ifølge filmviter Marius Øfsti.

– Norske filmer har knapt en posisjon i markedet etter at de har gått på kino, sier han.

Øfsti er universitetslektor ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo og frykter at norsk film står overfor en legitimitetskrise.

– Det offentlige bruker fryktelig mange penger på å lage disse filmene. Hvis folk opplever at de forsvinner, får man et problem med å legitimere pengebruken, sier han.

Fakta

Norsk film taper:

• Norges største abonnementstjenester for film tilbyr bare 67 norske filmer til sammen.

• Om lag halvparten av norske husstander abonnerer i dag på en digital filmtjeneste.

• Netflix har 37 norske filmer tilgjengelig, Viaplay har 4 og Canal Digital Go har 33.

• Til sammenlikning har Platekompaniet 686 norske titler på dvd.

• Filmviter Marius Øfsti mener at problemet krever en politisk løsning.

Ti ganger så mye på dvd

På Netflix, som blir brukt av 1,2 millioner nordmenn, ligger det for øyeblikket 37 norske filmer. Den nyeste er «Kon-Tiki» fra 2012. På abonnementstjenesten til Viaplay er det bare fire norske filmer, og på Canal Digital Go er det 33. Noen av de samme titlene går igjen, men stort sett tilbyr tjenestene ulike filmer.

Til sammenlikning har Platekompaniet 686 norske titler på dvd, og Deichmanske bibliotek i Oslo har 565 norske spillefilmer og dokumentarer til utlån.

Viaplay og Canal Digital Go tilbyr også leiefilm, og der finner man flere norske titler til mellom 29 og 49 kroner i leiepris. Noe av problemet med de nye plattformene, er at tilbudet blir veldig fragmentert, sier Øfsti.

– Da dvd-markedet var på høyden, kom nesten all norsk film ut på dvd. Du visste at du kunne gå og skaffe deg filmene på biblioteket eller Platekompaniet. Mye kommer fortsatt ut og er i praksis tilgjengelig på en eller annen tjeneste. Men når vanen din ikke er å gå ut og kjøpe film, men å se det som ligger på Netflix, så ser du på Netflix. Filmene som ikke lenger er lett tilgjengelig blir plutselig umulig å finne, sier han.

Øfsti fastslår at problemet ligger hos de ulike digitale tjenestene.

– Det handler ikke om mangel på vilje hos dem som sitter på rettighetene til filmene.

Lite ståhei om løsninger

Marius Øfsti lagde en oversikt over norske filmer på ulike strømmetjenester for filmmagasinet Rushprint i fjor. De nye tallene viser ikke noen tegn til bedring, fastslår han.

Øfsti mener at problemet krever politisk handling.

– Publikum må oppleve at både ny og gammel norsk film er tilgjengelig der de ser film. Jeg tror ikke at dette er noe som norsk distribusjonsbransje klarer å løfte på egen hånd. Det må etableres løsninger som er tydelige og klare, og som gjør at publikum vet hvor de kan finne det.

Tidligere kulturminister Thorhild Widvey (H) inviterte i februar til en konferanse for å diskutere hvordan norsk film kan fremmes i det digitale markedet. I etterkant har en arbeidsgruppe levert en rapport som lufter forslaget om en felles salgsløsning for norsk kvalitetsinnhold. En slik løsning vil innebære at norske filmer blir tilgjengelig på flere abonnementstjenester samtidig, slik at kundene ikke trenger å kjøpe flere abonnementer. I rapporten står det imidlertid at det ikke er «tilstrekkelig interesse for å arbeide videre med å implementere løsningen» på nåværende tidspunkt.

Øfsti mener at det er en god idé å lage en felles salgsløsning for norsk film, men at den må frontes av kulturministeren selv.

– Man kan ikke overlate dette til de enkelte bransjeaktørene, da skjer det ikke noe.

Vil tilby noe unikt

C More Play er den fjerde mest brukte abonnementstjenesten for film i Norge. Den tilbyr 65 norske titler – nesten like mye som de tre største tjenestene til sammen.

– Vi ser på det norske innholdet som en viktig del av vårt tilbud, sier Bo Thörnwall, programsjef for film og serier i C More. Han tror det kan være flere grunner til at de andre tjenestene tilbyr lite norsk film.

– Det kan ha noe med å gjøre at nye filmer er dyre, at det er lettere å skaffe godt lokalt innhold hvis man er nærmere reint geografisk eller at de vurderer produktene sine annerledes, sier han.

Thörnwall har ikke hørt om forslaget om å lage en felles salgsløsning for norsk innhold, men er skeptisk.

– Som innholdsleverandør forsøker vi naturligvis å tilby noe som er unikt og eksklusivt. Det kan være vanskelig å skulle se en hel sjanger som en slags demokratisk rettighet for brukerne. Norsk film har økt i status de siste årene, og markedet vil ha flere norske filmer, sier han.

Klassekampen har vært i kontakt med Netflix og Viaplay uten å få svar. Kulturdepartementet hadde ikke anledning til å kommentere saken.

mari.vollan@klassekampen.no

Torsdag 22. juni 2017
For første gang synker annonse­inntektene til norske­ aviser på nett. Nå sår en ny undersøkelse tvil om digitale brukerinntekter kan redde mediebransjen.
Onsdag 21. juni 2017
Nasjonal sikkerhetsmyndighet advarer om hackerangrep mot kontoene til de politiske partiene under årets valgkamp. På Stortinget er partiene satt i alarm­beredskap.
Tirsdag 20. juni 2017
Facebook henter inn 150 terroreksperter og bruker kunstig intelligens i sin nye offensiv mot terror. Forskere strides om hvorvidt tiltakene er nyttige eller negative.
Mandag 19. juni 2017
Senterpartiet vil stoppe omstillingene i Arkivverket. Prosessen gjør at de regionale statsarkivene blir svekket, mener Kjersti Toppe (Sp).
Lørdag 17. juni 2017
Oslos byrådsleder Raymond Johansen (Ap) håper en ny regjering kan stanse planene om å samle departementene i et nytt regjeringskvartal. – Jeg frykter det kan bli en monolittisk steinørken.
Fredag 16. juni 2017
Flere arkitekter og byplanleggere krever at regjeringskvartalet blir tegnet på nytt. – Jeg tror planene blir reversert hvis vi får ny regjering, sier Peter ­Butenschøn.
Torsdag 15. juni 2017
Nettsteder som er kritiske til islam og innvandring har blitt en etablert del av den svenske offentligheten. – Normaliseringsprosessen har gått ekstremt fort, sier kulturredaktør i Aftonbladet Åsa Linderborg.
Onsdag 14. juni 2017
I går var Facebook på Stortinget for å selge inn sine tjenester. Medieforsker Gunn Enli mener de største partiene stiller sterkest i kampen om oppmerksomhet på sosiale medier.
Tirsdag 13. juni 2017
Kulturdepartementets nye forslag til endring i pensjonen ved Operaen i Oslo får hard medfart av solistene. – Det departementet foreslår, er kort og godt å stjele pengene våre, sier tillitsvalgt Henrik Engelsviken.
Mandag 12. juni 2017
Regjeringens forslag til ny straffeprosesslov kan føre til at kilder ikke tør kontakte journalister med viktig informasjon, advarer Anine Kierulf ved Nasjonal ­institusjon for menneskerettigheter.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk