Klassekampen.no
Onsdag 23. desember 2015
Ministerens buktaler? Helseminister Bent Høie og Mina Gerhardsen, generalsekretær i Actis – en ren nei-organisasjon, mener forfatteren. 8Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Actis og den norske nytalen

Narkotika­politikk

Internasjonalt møter narkotikapolitikk basert på forbud motbør. FN-organer og menneskerettighetsorganisasjoner anbefaler avkriminalisering. Ikke bare er straff for noe som ikke er rettet mot andre udemokratisk, men man har erkjent at folk som frykter straff ikke oppsøker hjelp.

Man burde forvente at Norge fulgte anbefalingene. I stedet velger vi å opprettholde et høyt straffenivå samtidig som vi serverer en masse nytale i FN. Den 8. desember uttalte Norges delegasjon i Wien at sivilsamfunnets deltakelse bør styrkes og at behandling bør være og er frivillig. Dette vet vi fordi aktivister liveblogger fra lukkede møter i FNs narkotikakommisjon. Det Norge sier står i sterk kontrast til virkeligheten.

Vi har bedt om å bli inkludert i prosessen opp mot FN-toppmøtet om narkotika neste år, og fått beskjed om at «vårt synspunkt» om at vi bør inkluderes, er notert. Samtidig inkluderes Actis regelmessig. Selv om det ikke er avgjort hvilken representant for de ideelle organisasjonene som blir med Norge til toppmøtet i New York, er det stor sannsynlighet for at det blir Actis.

Det er problematisk. Paraplyorganisasjonen Actis samler avholdsbevegelsen og har mottatt kritikk for å være en ren nei-organisasjon. Nei til sprøyterom, nei til metadon og selvsagt nei til avkriminalisering. De tillater ikke medlemmer som ønsker å følge internasjonale anbefalinger. Fagrådet for rusfeltet, derimot, har både Normal og Foreningen for human narkotikapolitikk, som ønsker avkriminalisering, som medlemmer, i tillegg til en rekke organisasjoner som ønsker å opprettholde forbudspolitikken.

Poenget med å slippe til sivilsamfunnet må være å få frem flere syn. Særlig synet til dem det gjelder, som vi representerer. Brukarforeningen, som var med i Sverige, sier det godt: «INGET OM OSS UTAN OSS».

Konfrontert med det som skjer i FN har Helse- og omsorgsdepartementet svart at de vektlegger at Actis er en paraplyorganisasjon, mens Fagrådet har det «problemet» at de også har offentlige virksomheter som medlemmer. At Actis får store summer av det offentlige anses som uproblematisk. Det må være behagelig for myndighetene å ha med noen som er enige med dem og samtidig kunne skryte av at man inkluderer sivilsamfunnet.

Når det gjelder frivillighet, har regjeringen solgt inn «alternativene til straff» som en avkriminalisering. For oss likner det keiserens nye narkotikapolitikk. Både narkotikaprogram og ruskontrakter innebærer urinkontroller og overhengende straff i form av fengsel eller rulleblad. Når straff er alternativet kan det neppe kalles frivillig. En grunnleggende straffereform har ikke vært på bordet.

Regjeringen skryter av «alternativer til straff» og «frivillig behandling» mens Actis låner ord som «regulering» og «kunnskapsbasert» fra motstanderne og fyller dem med annet innhold. For oss ser det ut som nytale. Verdens helseorganisasjon, FNs høykommissær for menneskerettigheter og Human Rights Watch har anbefalt avkriminalisering. Anbefalingene er soleklare.

Når signalene er så sterke bør brukerorganisasjonene få en plass ved siden av Actis – eller det mer åpne Fagrådet bør få plassen.

trond@normal.no

Artikkelen er oppdatert: 28. desember 2015 kl. 10.44

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk