Tirsdag 22. desember 2015
Stemte nei: – Reklamenekten er en fantastisk seier for dem som ikke ønsker en by full av annonser, sier SVs Marthe Hammer om at fylkestinget stemte nei til byreklame i Bergen.
Et nytt flertall i Hordaland fylkeskommune setter foten ned for avtale om annonser i byrommet:
Sier nei til bussreklame
Undersak

Mener tilbudet vil lide

Høyre tror at innbyggerne i Bergen vil merke at venstresida sa nei til byromsreklame.

– Disse pengene skulle gå til økt ruteproduksjon og en økning i stamlinjeproduksjonen, sier fylkestingrepresentant Mona Røsvik Strømme (H) i Hordaland fylkeskommune.

Kort fortalt betyr det et bedre busstilbud til innbyggerne i Bergen og Hordaland.

Høyre stilte seg, sammen med Frp og Venstre, bak et forslag fra Terje Søviknes (Frp) om å «stå ved den inngåtte avtalen med JCDecaux (...)» i fylkestingsmøtet 8. desember. Forslaget ble nedstemt av flertallet.

– Vedtaket ville bare betydd reklame bak på noen busser, på noen informasjonsskjermer inni bussen og i taket på bybanen, sier Strømme.

Dette er den såkalte fase én av avtalen med det franske reklameselskapet. Men i planen lå også en andre fase. Den ville innebære reklame også på bysykler og bymøbler.

– Betyr ikke en avvisning av fase én i praksis også at fase to legges død?

– Jo, det er klart. Nå blir det ikke noe av dette heller, sier høyrepolitikeren.

Hun har liten sans for SVs argumentasjon om at kjøps- og skjønnhetspress.

– De fleste av dem som ser reklamen har sannsynligvis Facebook og lignende. Der er det så mye reklame at man blir litt blind for det. Man lærer seg å se vekk fra det, sier Strømme.

Hun mener avtalen også kunne gitt innbyggerne viktig informasjon.

– På skjermene i bussene kunne vi drevet informasjonsarbeid i tillegg til reklame.

I BYBILDET: Oslo har inngått en avtale om byreklame med Clear Channel.
Politikerne i Hordaland vil likevel ikke bytte bort Bergens busser og busskur mot 6,5 millioner kroner i året.

reklame

Mens reklamefinansierte busser, busskur og bysykler har dukket opp nærmest uten debatt i byer som Oslo og Trondheim, har ordskiftet om selskapene JCDecaux og Clear Channel vært høylytt i vestlandshovedstaden Bergen.

I mange år har politikere og innbyggere sammen holdt byrommet fritt for reklame for truser, hollywoodfilmer og sexleketøy.

Det var helt fram til i vår. I juni inngikk nemlig den reklamevennlige høyresida i fylket en kontrakt med nettopp den franske reklamegiganten JCDecaux.

Avtalen skulle sikre busselskapet Skyss en årlig inntekt på 6,5 millioner kroner.

Fakta

Reklame i byrommet:

• Rundt 30 norske byer og tettsteder har inngått avtale med leverandører av reklame på busser, busskur, bane og bysykler.

• Avtalene innebærer typisk at selskaper som Clear Channel og JCDecaux finansierer og vedlikeholder busskur og bysykler mot at de får utstyre dem med reklame.

• Bergen er den byen i landet der motstanden mot denne typen reklame har vært sterkest.

35 mot 22 stemmer

Det avtalen ikke tok høyde for, var at venstresida skulle komme til å vinne både kommunevalget i Bergen og fylkesvalgt i Hordaland tre måneder seinere.

Med nytt politisk flertall ble reklameavtalen reversert i fylkestinget for to uker siden.

Det er fylkeskommunen som eier kollektivselskapet Skyss og derfor bestemmer hvorvidt bussene i Bergen skal ha reklame.

Vedtaket i fylkestinget ble gjort med 35 (Ap, Sp, KrF, SV, MDG, Rødt) mot 22 (H, Frp, V) stemmer.

JCDecaux har varslet krav om kompensasjon på 463.285 kroner på grunn av brudd på avtalen.

For bergenserne framkaller dette minner fra 2005 da bystyret stemte nei til en ferdigforhandlet avtale med Clear Channel. Reklameselskapet dro kommunen for retten, men tapte.

Kropps- og kjøpepress

En av dem som i mange år har kjempet for å holde «byen ren» er SVs Marthe Hammer.

Hun jubler over at det ikke blir reklame på byens busser og busskur i overskuelig framtid.

– Dette er en fantastisk seier for dem som ikke ønsker en by full av reklame, sier Hammer, som er nestleder i utvalg for miljø og samferdsel i Hordaland fylkeskommune.

SV-eren har flere argumenter i kampen mot avtalen med den franske reklamegiganten.

– Reklamen bidrar til økt kjøpepress og forbrukspress. Det er i strid med alle miljømålene om å redusere forbruket i samfunnet, sier Hammer.

Hun mener denne typen reklame også bidrar til å befeste kjønnsroller.

– Reklamen bygger opp under kjønnsstereotyper som ikke fremmer likeverd og likestilling. Reklamen fremmer et kropps- og skjønnhetsideal som er uoppnåelig. Spesielt sårbar er ungdom og unge mennesker som blir eksponert for reklamen hver dag på deres reise til og fra skolen, sier Hammer.

«Klønete håndverk»

Avtalen som ble inngått med reklameselskapet er blitt kraftig kritisert.

«Reklamene på bussene er en dårlige avtale etter et klønete håndverk» slo Bergens Tidende fast på lederplass i midten av juni.

6,5 millioner er godt under en halv prosent av kollektivselskapets samlede budsjett på rundt 2,3 milliarder kroner.

– Er ikke dette likevel sårt tiltrengte penger, Hammer?

– Det klart vi gjerne skulle hatt de ekstra millionene. Kollektivtransporten i Bergen er helt klart underfinansiert. Men det å utsette bymiljøet for så mye visuell forsøpling kan ikke vurderes i penger. Kostnadene for det kommer i et budsjett som ikke føres i kroner og øre, sier Hammer.

Håper flere trår til

<PARAGRAPH style="Tekst start">Nå oppfordrer fylkestingsrepresentanten i Hordaland andre byer og fylker om å ta kampen mot byreklamen.

– Mange byer har inngått avtaler som neppe lar seg reversere. Men nettopp derfor må man være på hugget når avtalene skal reforhandles. Da mener jeg det er klart at kommuner som Oslo og Trondheim må sette foten ned mot reklame i byrommet.

Hun ønsker også mer nasjonal bevissthet rundt effektene av denne typen reklame.

– Det er vanskelig for enkeltfylker og -kommuner å stå imot storkapitalen. Men sammen står vi sterkere, sier Hammer.

morten.smedsrud@klassekampen.no

Lørdag 18. november 2017
Ansatte i akademia får ingen spørsmål om seksuell trakassering i arbeids­miljøundersøkelse. Det kan bidra til at slike saker går under radaren, frykter fagforeningsleder Ellen Dalen.
Fredag 17. november 2017
For ett år siden varslet en rapport at flere ansatte skal ha sluttet ved Det juridiske fakultet i Oslo som følge av seksuell trakassering. Dekanen vil heller «se framover» enn å granske saken.
Torsdag 16. november 2017
Midlertidig ansatte er mer utsatt for seksuell trakassering enn faste, viser rapport. I NRK opplever klubbleder Richard Aune at det spesielt er vikarene som vegrer seg for å melde fra.
Onsdag 15. november 2017
«Smålig.» «Kulturfiendtlig.» Det er noen av reaksjonene på at kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) ikke vil dele ut et eneste stats­stipend i år.
Tirsdag 14. november 2017
I september i år hadde ikke VG og Dagbladet en eneste kunstanmeldelse på trykk. – Det svekker refleksjonen rundt kunst, advarer Hilde Tørdal i Norske Billedkunstnere.
Mandag 13. november 2017
EUs personvern­lov er godt nytt for den enkeltes personvern, sier Attac-leder Petter S. Titland. Men han frykter at Tisa-avtalen kan komme i veien for loven.
Lørdag 11. november 2017
Antallet anmeldelser i norske aviser er mer enn halvert på ti år. – Et demokratisk problem, mener lederen av Kritikerlaget.
Fredag 10. november 2017
I en ny søknad foreslår arkitektfirmaet Snøhetta en rekke endringer for å få det omdiskuterte prosjektet «A House to Die In» godkjent. Byantikvaren i Oslo er positiv til endringene.
Torsdag 9. november 2017
EUs nye regelverk for personvern vil gi Datatilsynet tilgang til intern informasjon i redaksjonene. Det kan føre til at kilder blåses, varsler presseorganisasjonene.
Onsdag 8. november 2017
Videooverføring av teater er ikke nevnt med ett ord i regjeringens kultur­budsjett. – Vi er dramatisk akterutseilt, sier Riksteatrets sjef Tom Remlov.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk